I de mindre skumle og bisarre krokene på youtuben, kanskje faktisk mer i daglys på torget ,kan man finne retrokanaler fra de siste tiår. Alt om generasjon x ,kan du si. Som 73 generasjonen er jeg jo midt i målgruppa...
 |
| (man kunne tjene noen kroner om man tok hoppe fra brygga utfordringen. Om. Eller leve på stoltheten) |
Hadde det bare ikke vært for en liten faktor... 70 og 80 tallet var ikke likt i Nårway som i Junaiten..
Jeg vil bare klargjøre mitt poeng og budskap med en gang... Det var ikke synd på oss. Jeg tenker heller : Takk for alt vi slapp.. Takk for alt vi fikk oppleve og tenke ut sjøl istedet. For alle behov vi ikke utvikla og næra.
Hver generasjon har sine duppeditter, klær, musikk og levende bilder, sine leketøy og sine identitetsmarkører. Og det hadde vi som vokste opp på 70 og 80 tallet også
Men vi var på en helt annen vibe. Vi fikk med oss høydepunktene i popkulturen fra det forgjettede land der alt var spennende , men det meste kom senere, og med mindre tyngde i flodbølgen her på berget. Om det kom. Om!
Vår barndom var mer tre og arv enn plastikk og løp og kjøp.
Det som var å kjøpe var i butikken. Ellers ikke. De færreste hadde nettverk med tilgang til markeder i utlandet. Utenom Sverige og Danmark. Postordre fantes, men i mindre skala.
Det var også i hovedsak ett økonomisk spørsmål. Rundt gode saker å leske seg med for eksempel. Brus var for lørdag og bursta. Juice for helgefrokost. ville du ikke ha vann så hadde vi hjemmelaga saft, uttynna for å drøye. Svært ofte rips.
Klærne du gikk med var arva, på salg, ellers så måtte en sy sjøl. Mamma sydde badedrakt til meg , hun... Rød med et lite ankermerke. Jeg var så kry! En enda mer sannsynlig variant var at man tok til takke. Og utrykte seg på andre måter enn med en flashy garderobe.
Så, var det på salg, kunne man lage det selv, eller kunne man finne erstatninger, så var det slik det ble. Og det var greit, så var det andre ting en kunne fokusere på enn å samle på matrielle goder .
Om det var i plast eller metall og relatert til filmer og serier, så kunne du ikke regne med å ha hele settet. Jeg kjente ingen med komplett SW eller Flåklypa figursamling . Om en kunne få et dynetrekk eller en t-skjorte , så var en happy. Samlere samlet på og fullførte kolleksjonen av glansbilder med og uten glitter, frimerker, steiner , bøker og servietter. Ikke plastfigurer
Enkelt og greit : ingen tilgang , ingen etterspørsel. Om vi hungra etter stæsjet? Absolutt.... Men i en verden med brune xerox, og grønne gummistøvler, der det var skarpe kanter på mekanonen og på lekebilene som ble tatt ned fra loftet og lånt fra en generasjonen før så hadde vi lavere forventninger . Det gikk bra det. Vi hadde det vi hadde og var fornøyd. De fleste andre jeg kjente var på akkurat samme sted økonomisk og sosialt. Statussymboler var for de få. For oss var det å kjøre slalom i Kjerringåsen, ha sodastreamer og og commondore 64 som var noe å drømme om. Vi andre hadde langrenn med familien, denne omtalte ripssafta, og skapet fullt av kortstokker og spill.. Og ikke minst : å være ute, finne på no sjøl.
Dette var hovedforskjellen... og så er det detaljene
Mote
Som sagt : hjemmestrikka, hjemmesydd, arva eller i butikken. Der butikken var. Man kunne jo drømme om izba støvler, dunjakke, Busnell, La coste og Levis 501. Men i vårt ringe miljø, så var dette mer drøm enn virkelighet for alle. De lo av applebuksene mine fra Ål installasjon, men det var der jeg fant de kuleste snekkerbuksene en kunne ha, banna bein. Det eneste de buksene ,mangla var baklommer . Plastsko og oppumpbare basketsko ? Glem det . Indianermokasiner og marihønesandaler.... Det var greia. Det var helt klart mer stæsj og gøy i Amerika. Det er i allefall en hel masse pynt og dill jeg aldri fikk med meg eller har hørt om . Vi hadde Debbie nr 12 leppestift , alle hadde debbie nr 12 .Vi hadde nok av billig sminke , og nok dingel dangel til ører og hals. Jeg orka ikke sette meg inn i den mystiske verden av sminke og hår,og nekta å bruke leppestift en periode. Jeg ville ikke at leppene skulle blekes av fargestoffene i leppestift, og hadde fått for meg at det var en farlig mulighet.
Joda, det fantes mye kult av date parfyme ( ha med i jakkelomma, og fyll på i løpet av dagen) hullete bukser, krepptenger og blå maskara Men i en verden uten temu så var vi nok litt bakpå... Husker vi så reklame for fruit of the loom på Mtv. De måtte være gjeve de t-skjortene der, for de reklamene gikk om og om igjen.. Men ingen av oss så en sånn t- skjorte i virkeligheten. 80 tallet var tiden for neon? Jovisst, det var mulig med et giftiggrønt skjerf om ikke annet. Noe fant vi her og der. Men det var aldri helt .. etter idealet og elloskatalogen
 |
| 11 år. Var mest stolt av øredobbene. Porselensroser, kjøpt i London den sommeren...Øyne for detaljer, fokus på det britiske |
Leker
Arva, treverk, og under juletre eller bursta. Sånn generelt. Og så vanket det noen kroner i ferien til å kjøpe noe en ville ha. Leker og aktivitetsobjekter var ikke noe en kjøpte i tide og utide. Selvsagt, om det var noe til hele familen før en tur eller en ferie kunne det bli et nytt spill, bocciasett, eller badminton, baderinger og slikt. Men jeg kjenner meg ikke igjen i "hva vi alle hadde" fra USA. De største bølgene var vi med på : Mon chicki, ET, Cabbage Dolls ( for noen av oss, ikke meg) men du får ikke meg til å tro at unger født på 70 tallet hadde pastell nattlys på rommet, eller alt som fantes av dukker på batteri. "Dukkene mine kunne gjøre alt i fantasien , de...!" sa mødrene våre når vi ville ha dukker med teknikk innabords. Og de hadde jo rett. Og når det ikke bare er å kjøpe, så blir det ikke kjøpt.
Men takk for at jeg vokste opp da Playmobil og Lego var billig.. Det var leker det...
Dukkene mine hadde full garderobe, for mamma og mormor kunne strikke og sy . Det eneste vi kjøpte var en ballkjole,...Mokkabrun med sløyfer .. Åh ... Cindy ble så fin! Jepp, stemmer! Her var det ingen Barbie.. Her var det Cindy..
https://www.youtube.com/watch?v=tpM5sH9Lxgc
( keepers reklame)
Vi mangla ingenting verken i seng, hyller eller skap. Men at det skjedde noe etter 1980, det er helt klart. Det ble tilgjengelig en hel masse billig plastræl Husker syrran fikk Keepers til bursdagen . Rosa, som du kunne åpne med nøkkel, putte ting nedi. Om ikke annet var det plass til kompanjongen eller kjæledyret ... vet ikke helt hva som var tenkt rundt det konseptet ..Vennen til keepersen til syrran var i alle fall en snegle
Mat
Vi sulta ikke... Men mat spiste vi hjemme. Bestille hjem , eller spise ute bare fordi? Det fantes det ikke økonomi til. Skulle vi på tur så ble det smurt brødskiver. Og nok ripssaft til alle. Erstatninger for the real deal lagde man hjemme... Første gang jeg smakte grandiosa så eksploderte munnen min i fryd. Den var til og bedre enn frossenpizzaen fra Stabburet. Men det er klart, mamma kunne lage pizza , hun.. loffedeig, ketsjup, falunkorv og ost.. voila! Senere kom pizzafyll på boks. Og da var lørdagstradisjonen skapt. Men før vi kunne nyte kveldens nystekte, fikk vi forrige ukes rester, litt tørre fordi de var oppvarma i stekovn. Man kasta ikke mat.
Det ble plukka bær og sopp, til den store gullmedaljen. Helgeturer med familievenner, bøtter og skau. Matauk. Kjøpe blåbær og sopp?? haha, særlig. En målte opp liter på liter vel hjemme fra skævven
Tv -middag, og ferdigmat var det ikke vanlig å ha. Men vi visste at det var sånn de spiste i Amerika, stakkars folk . Toro var for fredager, sånn litt halvkos dag. Søndag var da man tromma i hop gryteretter og stek, litt ekstra, helt fra bunnen. Om en ikke er bevisst på å holde den tradisjonen med litt innsats på kjøkkenet på søndag fram til dagens unger flytter hjemmefra, så tror jeg det kan gå med den som med små kaffekopper, den dør ut. Som student ble det mye rester fra lørdag for meg.. og det kan vel ratt skje ennå om det er slikt laga.
Vi drakk tynn saft, melk i små glass, og brus til store anledninger. Dessert var cornflakes, om det ikke var søndag.
Jeg sender en vennlig tanke til boomerne som til tross for at vi ikke hadde alt vi så på film og tv gjorde det sjøl, og gjorde det på sin måte når vi gen x skulle næres. Og ble det noe Toro, så var det som base for alt annet enn hadde opp i ermet. Men cocktailbær og iskrem til søndagsdessert..... dere kunne anstrengt dere litt mer der..
Og når vi faktisk bestilte pizza eller noe annet ute, så var det slik høytid at.... Nei, takeaway er ikke det samme i dag.
Snop er en greie for seg . Mesteparten av det amerikanske godteriet har jeg ikke hørt om en gang. Skjønt vi hadde nok snavvel å fortære. At ikke flere barn på 70 og 80 tallet ble "borte og gravd ned " etter turer i godtebutikken er mer enn jeg begriper..Der kom vi , med to Nansen pengesedler eller to femkroninger og investerte over disk Når alt kosta 5 eller 10 øre så gjaldte det å prioritere. Stakkars personalet... Håper de hadde noen å snakke med eller en boksesekk å ta det ut på.. Der stod vi i flokk : "to av den, tre av den, hvor mye koster den? Åja, 20 øre,. da kan jeg få to av den, hvor mye har jeg igjen ? Åja , da kan jeg fååååå, tre av den,nei forresten....." Og så neste unge med bestilling.... At det gikk an..
Husker godt den første butikken som solgte godis i løsvekt kom. Men det ble med det ene besøket .Fryden over å plukke sjøl ble overskygga over hvor mange Nansen som gikk med for svært lite i posen.
Da var "stjerneposen " mer forutsigbar. Et fotballkort, noen gelebiter og en klubbe på pinne. God lørdag
Vi fikk mer enn nok sukker, tusen takk.
Teknikk/duppeditter
Joda vi hadde walkman . Og plutselig var det ikke sånn at alt salg av batterier stoppa opp før og i ferier alikevel... det var alltid råd og planlagt batterier til walkman. Og litt lavere terskel for å skaffe. Det var vel fordi det ble mer stillhet med øretelefoner..
Vi spilte inn kassetter støtt. Fra radio eller andre kassetter. En beta teip på toppen så kunne kan ta opptak på en hvilken som helst kassett. En kunne kjøpe 60 eller 90 minutter, og håpe at ikke en sang ble brutt fordi det var slutt på båndet. Og hvor irriterende var det ikke om det var masse bånd til overs på kjøpekassetter. Spoling stjal strøm.. for mye spoling = spiser batteri. Familens radio ble prioritert lenge før en "tenåringsspoler" Og familiens radio på hytta spilte svært sjelden de kule kanalene. Der hytta var var det vel ikke all verdens kule lokalstasjoner heller..
Jeg ga kassettene navn, pynta med bilder og sortere dem alfabetisk i karusellen i orange plast. Og ja... jeg har kassetter jeg har fått... med sanger ment til meg.... er vel ikke alene om det..
Noen hadde pc. Commandore 64. Hvordan se stjerner i øya på den gen x gutt? Be han fortelle om commandore 64..Om han hadde, eller om han aldri ga opp håpet om å få en...
Vi hadde elektroniske spill til å holde i hånda. Donkey Kong var det gjeveste , da kunne man spille i to etasjer .Jeg fikk det litt mindre spennende coconut ball. Mann kaster kokosnøtt på palmeøy. Du er apen som skal fange den, og sende den videre til damen på den andre siden av palmen. På et visst nivå måtte en ta i mot to ganger . Men det var kun det ene spillet i spillet. og ingen hadde mer enn ett spill
https://www.youtube.com/watch?v=B8lbMNpdW-0
Video av spillet....
Nei, vi hang ikke på arkader. Hadde de slike utenfor Fredrikstad? Det måtte være i Oslo. Byen der alt av filmer ble til. Byen som hadde alt, vi skjønte jo at det var der det var fint å bo, der det skjedde ... Det å henge på steder krevde penger. Og det var det smått med. i allefall til gøy. Men vi skjønte jo at burger jointen og arkaden var der de som bodde i Amerika hang.. I biler.... åh.. tenk å ha kjæreste med bil....
Vi hang i parken lokalt i nabolaget, eller hverandres hager. Nede i byen var det ikke trygt, og da hørte det til innetider og avtaler Å henge på kjøpesenter fikk vi ikke lov til . Hva hadde vi der å gjøre, uten penger? Fly i veien for de som faktisk skulle handle...? Vi var der alikevel, men det var mye engstelse blant de voksne. Og det skjønner jeg jo. Men ett sted trengte vi for å se noen nye fjes på vår alder. For de kom jo ikke til våre lokale hengesteder
Vannseng ... vel, det var vel noen foreldre som hadde herligheten. Men det merket ikke vi barn noe til. De voksne snakka sammen med skepsis i stemmen.. Hva om det gikk hull på den? Er ikke det fryktelig upraktisk? Nei, hva skulle man med det?Det var nok all the rage over dammen.
Det var forresten et vanlig refreng når det kom noe veldig nytt og fancy : "Hva skal man egentlig med det?" og når saker koster grunk, så er terskelen høy for å teste ut .
Artige kjøkkenløsninger som uttrekkbar komfyr og innebygd tv på kjøkkenbenken kom aldri til oss.Men det var visst mye fiffig innen kjøkkendesign på gang i USA
Når 80 tallet skal nostalgiseres så fremstilles det som hele kongeriket var pastell i 1986. Det var ikke tilfellet. Det var mye mørk 70 tallspanel og gulbrune gardiner i vår barndom .Hvem hadde råd til skinnsofa og neon skilt? Arve er bra nok . Jeg er ikke sikker på når vi fikk mindfullness over å ha ett eller annet oppusningsprosjekt hvert år i de tusen hjem. Men det var ikke på 80 tallet. Skyvedører over benken og fliser fra da bestemor og bestefar gifta seg.... Det var bra nok og "hightech"!
Girsykkel? Kanskje.
Hoppebrett? Nei. Rulleskøyter? Nope
Dette omtalte polaroidkameraet? Det var jo så hønndyrt at om du hadde det, så lå det mer i skapet enn i tursekken. Det var 14 dagers ventetid på Postfoto, tenker jeg vi sier. 24 eller 36 bilders film . Og stakkars deg om det var "tullebilder"
Viewmaster hadde vi, men kanskje ikke så mange slides. Uansett var det spennende å se inn den tredimensjonale verden i de to hullene.
Rubiks kube. Ja da, men skjønte aldri vitsen
VHS Spiller? Ja, etterhvert. Ellers var det selvsagt videoutleie. Men igjen, til store anledninger. Som bursta eller 17 mai. Vi leide både boks og film. Og nei, det var ingen stor familiepowwow om hva vi skulle leie. Det skulle være familievennlig, og det var nok far som valgte. 17 mai var det ikke så mye å lure på, vi unga ble satt ned i kjellerstua med en eller annen Olsenbanden og en ekstra pølse i handa . Samme hvilken Olsenbanden film . det var i et magisk Oslo, som er nesten som på tv, og man kan jo dra dit, forsåvidt, men vi har jo alt vi trenger her, så hva skal man dit å gjøre? ( og ser man Olsenbandenfilm så kan man faktisk se sin framtidige mann, i sine barnehagebarn år. Hånd i hånd med sin relativt unge far)
Platesamlinger var en ting. En stor ting. Singler var den beste burstagave. Selv på 80 tallet . Og de meget omtalte kassettene.CD dukka også opp etterhvert, og levde lykkelig side om side med kassetten langt opp til 2000 tallet. Vi hang med på musikken, der var vi oppdatert . Der var vi samme sjel alle... At vi sementerte preferansene litt vel tidlig, det vokste vi av oss... Var du rocker eller synther?. Mtv kan altså ikke undervurderes...
Filmer gikk på kino lenge etter at de hadde vært på topp i USA, og det var jo ikke alt som kom hit heller. Såpass har man jo skjønt. Men hadde man vhs kassetten så kunne man se den når man ville der det var en spiller. Ingen lurte på passord til strømmetjenester den gang. Eller banna over at den var tatt ned
Film og tv
Filmer gikk på tv og på kino. Og som nevnt, det hasta ikke med å få filmene til Norge. Og bodde man i grisgrendte strøk med bygdekino, så var det ennå verre stelt.
Film skulle være kos og vel fortjent i Noreg, mellom bakkar og berg der man yter før nyter, så derfor kom godsakene i helgene fra rikskringkastingen. Detektimen på fredag ( eller dekdektimen, som mange av oss sa) var nøye rasjonert når det gjaldt å ta i med underholdinga. Enten var det Derrick, Par i hjerter eller Miami Vice, Det mest freshe var selvsagt Miami Vice. Skal ikke nevne Don J spesielt akkurat her, men hele serien var jo i pastell.... og det passa tidsånden litt mer enn tyske morderiske røykende middelaldrende rikmannsfruer som ikke akkurat gjorde språket mer attraktivt. Når det gjaldt par i hjerter så hadde pappa en liten crush på Stephanie Powers, og bikkja Highway var uansett bedårende
Vi hadde jo mandagsfilm og tirsdagens fjernsynsteater, men det var mer kultur enn direkte kos og festlig underholdning. Men den som vil se alt, får smake både sukker og salt, Og vi født før 1975... vi så alt... For kabeltv med skrikende animerte filmer.... hadde vi ikke noe forhold til.
Lørdag var talkshow med Rita og Alf, og Cosby var jo så stas. Dengang. Momarken/ Bø sommarland med Halvor Kleppen på sommeren. Musikk på scenen,og karuseller i sommerkvelden som kverna rundt i vinkel
En ting var helt sikkert.. de aller fleste amerikanske filmene og seriene fikk vi etter at de var sendt i USA . BBC var ikke så vrange på det . De solgte programmer i sanntid "Australske og engelsk serier er så mye bedre enn de amerikanske" sa mødrene.. og det hadde de helt rett i..... Slik blir en fanatisk kostymedramaelsker født.... Som barn var det mye å glede seg over fra Tjekkoslovakia og nabolandene. Jeg har sett Colargol!!! Det har ikke amerikanerne Emil! Pippi! En skal ikke nekte for at en viss sensur og standard fra NRK hadde noe for seg.. Kvalitet og innkjøpsavtaler hvor en kunne være sikker på at man ikke slukte hva som helst. For barnas beste. Ingen har vel tatt skade av litt finsk fjernsynsteater?
Kabeltv, "søppelprogrammer"
 |
| du har vel sett "Lace"???? |
... Det var "dem som bodde i borettslag " som hadde det. Det var først i 1988 at alle jeg kjente hadde tilgang til tv 3 og sånne forbudte kanaler som mtv ( too loud, so they were too old, de som styrte fjernkontrollen) og Skychannel .Så nei... mye all american underholdning har jeg ikke pipling på
Ideen om at vi satt foran fjernsynet lørdagmorgen og hadde maraton av tetgnefilmer? Ikke helt.. Det var kun barne tv om morgenen i jula. Men jeg satt med pappa og så på God mårrån Sverige.. Med Lennart Hyland, husorkester , gjester og det hele. Da var det Hakkehakkespett kvart over 9 i noen minutter. Kabeltv kom senere, men før det... da var det ikke så mye å se på dagtid annet en tv-aksjonen.. Og det var spennende altså.. Midten av 80 tallet hadde også noen matineer. Da kunne alt dukke opp.
Så hva var hovedforskjellen på et 70 tallsbarn i Fredrikstad og i USA når det gjaldt erfaringer og muligheter for la oss kalle det identitetsmarkører? Jo, som jeg skrev innledningsvis : I USA var det mer å få kjøpt, og det kom ut på markedet med en gang. Mange produkter og filmer kom aldri til oss. Så vi fant erstatninger lokalt, klarte oss uten eller drømte og venta, kanskje forgjeves
Og da kunne det være det samme. Gen X har mange referansepunkter uansett hvor vi er fra i verden.Så Norge på 70 tallet var nok mer nøysomt enn USA, og langt mer nøysomt enn Norge er i dag. Det er jo slett ikke sånn at alle amerikanere fikk være med på forbruksbølgen de heller, selv om fortellingen lyder at "sånn var det jo"
Uansett..... man hadde Sandra Cretu... og da trenger man ikke så mye mer...
