Stilnet er stemmen fra mannen som betydde så mye, farsfiguren som kom sist inn i livet mitt, min svigerfar
Stilnet er stemmen fra telefonen som ringte for å oppdatere seg, vite hvor vi var, når vi kom hjem og oppdatere oss på slekt og omgangskrets Var det en bilulykke i en nabokommune måtte han ha svar om alt var vel. Mamma trengte sikkert oppdatering da vi var i Japan på forlovelsestur. Hvordan stod det til med meg, med hundene, med jobben, hvor var Sten Arne om han ikke svarte med en gang
Stilnet er alle nettkveruleringene om filmer vi aldri ble enige om . Å sette John Wayne før Alan Rickmans skuespillerprestasjoner er en ås jeg aldri gir opp
Stilnet er kommentarfeltet mitt hvor han skråsikkert slang rundt seg fakta og påstander han ikke visste noenting om. Desto mer moro var det for ham. Å kommentere "kunne ikke brydd meg mindre" på alt han synes var teit har gått i arv. Og et overbevisende argument er det fremdeles ikke
Stilnet er alle tipsene om bøker jeg aldri kommer til å lese, og forslagene mine om leselektyre som han fnøs av, innimellom bøker om historie som vi gjerne delte
Stilnet er varmen fra mannen som tok meg inn som tredje svigerbarn og andre svigerdatter. Han som da vi så på bryllupsalbum fra søsknenes bryllup første gang jeg var på besøk så tvers gjennom meg og sa : men du kommer ikke til å ha hvit brudekjole. Bunadbrud ble jeg, som alltid tenkt
Stilnet er en vettug mann som var samfunnsengasjert, og som hadde ideer om hvordan det burde være som var vanskelig å være uenig i . Ikke et emne var oss fremmed . Religion, historie, samliv og politikk. Vi krangla aldri
Stilnet er mannen som forklarte Sten Arne mildt men bestemt at gomsen min ikke slapp unna å gå med slips i brylluppet vårt. Det var ikke noe en kunne fire på eller forhandle om
Stilnet er mannen som satte at sine hadde det bra høyest for å få ro i sjelen.
Stilnet er stundene hvor vi satt og spilte ordspillpingpong til de andre i stua ble tussete
Stilnet er han jeg kunne snakke med og skille folkevett fra vrangtanker med den vettuge metode og empatiharme
Stilnet er omrisset av ham som spratt opp av stolen når vi kjørte inn på tunet for å åpne og ønske velkommen
Stilnet er en bestefar for både to og firbente. Han prøvde å spille streng , men ikke en sjel ble overbevist
Stilnet er historiene om tiden i Lakselv i millitæret med øvelser med en vedkubbe på deling for 50 mann midtvinters. Og om alle han kjente og hadde møtt
Stillnet er en mann som har vært så alle vegne til stede, med egne meninger, stort vett, mye kunnskap og et varmt hjerte som sluttet å slå...
Signe minnet.
Vi sitter tilbake med savnet og de gode minnene

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar