Hvilket bare beviser at vekt ikke henger sammen med følelser....

I vinter har jeg følt meg realt blubbete...
Og tenkt at smalesommeren 2012 er langt unna. Tross alt var jeg sjuk også den sommeren... Ikke normalt sånn vett'ø..

For oppover har det gått. Og strammer gjør det..

Var liksom ikke noe problem i 2011. Jeg lystet ikke på noe søtt, jeg hadde ikke noe behov for å skeie ut, annet enn fredagssynden... Blåbær og ovnstekt kylling var alt jeg ville ha.

Og så kom 2013, og 2014... Og jeg lystet, og stresset, og ja, det smakte...
Vet det jo...
- Jeg blir tjukk
-Jeg blir trøtt
- Jeg må kjøpe nye klær
- Jeg mislykkes, og jeg som lovte at nå....

Flaut!

Mye handlet om bekymringer for framtiden, og jobb og KS og alt det der.. ( enda en grunn til å la være.. Rett kan KS ta fra meg mye, men en snerten kropp i tillegg?? Fy!!)

Legen likte dette dårlig, selv om blodsukkeret mitt er fint og helt normalt..

Så, høsten 2014 måtte jeg ha meg nye bukser. Sånn var det bare.
Den grønne vesten kunne ikke lenger kneppes, og det strammet i de trangeste skjørtene.
Og buksene. Genserene lot jeg være litt trange. Sånn, da vet jeg hvor "brettekantene" er.
 Du får stå for det du har spist! ( og folk som ser en hver dag har vel annet å glo på... smartphone skjermene sine , for å nevne noe)

(&%&(%&%¤!!

Jeg fant meg da  på butikken for de curvy ,et par lyse jeans som satt smakk pang på, og ga meg dattass!!
Kom ikke her... Jeg kan da vel vise former.... Så de ble med meg hjem, og jeg følte at til jeg er der jeg er, så skal jeg i alle fall gå i ok klær, og jeg skal ikke gi opp. TTT.

Vinteren 2014/15 har vært fet og god. Jeg har vært mitt eget troll, og ikke lyttet til min indre geit, som da har  endelig også blitt spist av dette trollpakket.

Hvorfor kan jeg da ikke ta meg sammen?.. Håpløst.. Og jeg stresser videre, med jobb, og skal og bør, og vil , og lever som jeg i grunnen trives best, i mitt eget hode, og lar kroppen dingle med.. Det skal den bare, hvor mye den enn veier.. Og vil den ikke være fin, så får huet bare mer å gjøre.

Ikke at tallet på vekta  er så viktig.. men jeg skal i allefall ikke opp liksom..
Hva er det jeg driver med...?

Og hva er det jeg spiser i meg? Spiser vekk? Tygger for å fordøye mentalt? Kort sagt : hva slags utysketroll er det som har overtatt geitekroppen min??
Stress...Øyeblikket går foran langstidskonsekvensene.. jeg vet jo at jeg kan tenke to tanker i hodet på en gang? Hvorfor gjør jeg ikke det??Små steg, og små grep, det er sånn jeg slanker meg..

Og buksa ble liggende i skapet. Den er jo ny ( bruke den en har først, der har du også meg...)

Februar kom, og jeg måtte nå  tusle meg til legen for kontroll, for det var tomt for tabletter. (September var visst lenge siden)

Jeg likte ikke tallet på vekta etter blodprøva. Fysj!

Ikke legen heller..
"Du har gått opp en kilo fra i høst", sa han
"Umulig" sa jeg. ( ikke noe småtroll jeg tråkker rundt inni  heller..)
"jo, " sa han.

En kilo? Alt det smågodtet? All den salamien? Dilla på smør på skiva? Youhurtnøtter og palmeoljekjeks på møter? Kjøre-is? "er det noe kake her" forventingen på fredagskosen??På kafebesøk oftere enn det som er godt og en måååå ha dessert, helst en brownie, så klart.... den er jo så liten..
Fra "nei takk "til "en til kan da ikke skade"??
En kilo totalt? Aldri!

Så, her kommer tjukka, med godt blodsukker
Ikke så ille som jeg har vært, takk og lov, men dit kommer jeg aldri igjen. Her er det nugatti kun til jul! Her spises ikke potetgull eller bælmes sukkerbrus.
Her nytes wok og broccolli.
Men hvordan kan jeg snu dette?? Se at jeg ikke fortjener en cupcake til ,men en god følelse av å gjøre noe riktig?



Så, med lave forventninger  og i  forbindelse med dommeroppdraget i Sverige  tok jeg en runde i skapet for å se skaden.. Jo, i stasplaggene hadde jeg jo magen.. men sånn er det jo nå en gang.. Det duger... Jeg får flyte på sjarmen.. Være vittig, moderlig, smart.. Og det er jo fortsatt sånn at det meste i skapet passer.... tenkte jeg. Det kunne vært verre..


Så kom vaskedagen som ikke kom.. En bukse på snora, en  på vei i maskina, en langt nedi kleshaugen, en som var utslitt ( der alle som ikke har barbiegap sliter dem)
jaja, så fikk en se på denne dunderlekre buksa da...

Haha!
Gjett hva.. en trenger visst belte. Jeg svømmer i den.. jeg kommer ikke til å få hottie-æss våren 15 i den. Rompa mi er for liten..
Så, jeg må ha gått opp siden september, og ned siden da.. Jøsses
Da hjalp de små grepene jeg ikke har tenkt på selv da... Som jeg  ikke har hatt troa på.( Som ikke telte, fordi jeg jo da er feit.. igjen.. per deff..)

Inn med margarin, bittesmå skåler til søtsaker, ikke ha det i hus med mindre det er "anledning"(, som også må omdefineres) bytta ut salami med skinke, to skiver til lunsj og ikke tre, aldri la meg selv gå sulten og bli fysen, skumma  og ekstra lett i stedet for lett melk..
Sååå deilig..

Da skal jeg bare fortsette trenden etter dette bukkesparket, og ta sikte på den grønne vesten igjen. Og  uansett bære mine "blondekanter" som de er. For jeg evner visst ikke å se dem som de er selv.. Så da får de bare være.

Mannen mumlet : jeg har jo sagt det til deg, du vil bare ikke høre.....Ser det på ansiktet ditt også, du er smalere, og har tydeligere hals, men det nytter jo ikke så si noe sånt til deg... ( bad wifey, indeed)

Ny plan : bytte ut usunt med lurere, la geita stange seg ut, og så se hvordan det går.. Jeg har ingen anledning til å sette tidsfrist på, ingen badesesong å lekre meg til, men jeg skal tilbake til den gode hverdagen, og de mindre størrelsene..

Jepp.. Godt boost, god plan..
og.... du er aldri så blubbe som du føler deg,  så slutt å føl....

skinny summer 2012 ( uten pust, men pen)

2013, bulken er tilbake

2014 Breial bursta'-barn

mars 2015  I godt hold, men på vei i prosessen..

scootern!!

Tusen takk til mannen som kjørte meg opp til Maura for å hente herligheten. Med halsbetennelse og det hele....
Det var en kald tur hjem fra vinterlagring, men det varmet meg at hun ble så godt tatt vare på.
Helt alene, sammen med en masse macho harleyer, med frynser i lær , tyrehorn styre og krom.
Ikke rart jeg ikke behøvde å presentere meg. det var bare den scootern....

Fornøyd med pris, og fornøyd med service...
Nå kan friheten begynne.. Om noen måneder er det sommerhjelm. kortbukse og t-skjorte.. blir fint...

En norsk kreativlydighetsdommer hos søta bror

Det hender det tikker inn  skumlere meldinger enn andre i innboksen  på facebook, og dette var vel en av disse.Fra Anita Axelsson. Sweden!
Om jeg ville være dommer i Karlstad , Sverige helga 14 - 15 mars?
Dette måtte jeg tenke på.

 Men om det nå enten var slik eller sånn, så takket jeg ja.Og så hadde mannen fri. Og vi fikk hundevakt.
Jeg spurte om de trengte fotograf?
Åja, noe så gildt hadde de aldri hatt før. legges ut på youtube? Makaløst!

Så, da satte vi kursen østover, mann og jeg. Jeg med oppdatert perm , med svenske regler, mannen med noen heftige minnekort...
For dette, var stort! På alle måter...

Vi ankom lokalet dog-o-rama fredag kveld  , før vi dro til hotellet. Det lå på et industriområde, bak en godeributikk. så, egentlig var "det kan da ikke  være her," faktoren  ganske høy.
Men bak den lille beskjedne inngangen viste det seg å være en perle og ønskedrøm  for en nordmann, hvor slike saker er sjelden vare.
Vi ble vist rundt av Anita og to sheltier og to bordere. For en fin velkomst.
Her var tre faste vegger, den fjerde var sperret av med hundegjerder, og dommerbord, og musikkanlegg.

Bak dette en rad med stoler, og et bånd som markerte ingen-hunder sone.
Publikum og deltagere laget seg da camp bak dette området.
 Treningsområdet var også inngjerdet, og utgangen var på siden, og hunden ble ført ut bak oss ved dommerbordene.
Det betydde at hundene på banen verken så andre hunder, eller kunne fysisk stikke av.
Du verden....
( Ingen tisset på banen heller....)

Så dro vi på hotell Gustaf Frøding, ca ti minutters  kjøring unna.
Mannen ble nesten blåst ut av dørene igjen..... Det var dansbandafton, og målgruppa hadde allerede funnet god-grepet om partnerens korpus.. Alle svenske stereotypers mor..
Jeg ble lovt svært med ubehag om jeg fortsatte å insistere på en svingom, for ironien sin skyld...

søndag morgen... Vi badet ikke..

Så, heisen , og opp på rommet.
Fint rom, med  utsikt til utendørs svømmebasseng. Noe kaldt, men lyxit...

Tok ikke lang tid før madrassen og fred og ro faktoren ble nytt til fulle.....
En god bok, det var alt jeg trengte...

Jada, det ble litt kjærestehelg også

.... Våknet tidlig lørdag, og brukte tiden til å repetere litt på regler, minne meg selv på hva en bør se etter. Registrerte igjen av i Sverige er det banevandring med hund, og at det er lov å bære inn hunden om det  er relevant for programmet. Klær er også lov, om dommerne godkjenner.

hm... interessant...

Frokosten var ubeskrivelig smaskens, men en stressa jo litt.. Antrekket jeg endte opp med var denimskjørt, og en passelig pen overdel. Ikke noe overpyntet. Håret i oppsatt spenne.
Jada, det er nemlig første gang jeg dømmer i omgivelser der det krever  litt anstendig påkledning.
Norsk dommerbunad er veldig ofte ullteppe og ytterjakke. Her var det sokkesone inne i lokalet.... da droppa jeg finskoa i allefall

Oppmøte ni

Så, da var vi der.Merkelig følelse å komme til et stevne der jeg ikke kjente noen. Jo, noen svensker har en jo møtt på kurs og i forbindelse med nordisk, men alikevel.. Det er ikke akkurat noen svenskeinvasjon på våre konkurranser. ( selv om Ine R har reklamert det hun kan)
(Det ble furore i Drammen i desember da en deltaker kom over grensa med en flokk goldens og deltok med dem alle!Kultursjokk!)

Så, etter å ha peilet ut noen kjente fjes, så kjentes det bedre. Det skulle være eksamen for to aspiranter også denne dagen, så vi fylte godt opp bordene.

Banevandringen er kjent.. men det var ikke 10 minutter, men mye lenger. Og en kunne ha  med hunden i bånd.
Men selvsagt ingen godbiter tillatt.
Ikke framme i allefall. I Norge er det ikke lov å ha dem med i lomma en gang, når en er på banen.

Og så var vi i gang.  Heelwork all day long, dobbelt stevne! Noe vi aldri har i Norge... Med våre 15-20 deltagere?? I begge disipliner og alle tre klasser? Mmmm særlig.

Mannen tok dekning under jakka mi , det var helt klart mars ute..Og inne.
Ikke tvil om at det var stevne, men det var mye ulikt den norske måten.
Ikke minst størrelsen på det hele. Når vi møtes i Norge er det som syklubben. Alle kjenner alle. Her var det for mange til det. Litt mer klikker, som det er i arrangementer større enn våre.
Men tonen var vennlig, spent og forventningsfullt. Ikke noe å si på det.
En rosa liten vis en  holdt oppsyn med oss

Vi hadde ikke speaker som i Norge, men  musikkansvarlig, Karlstads svar på Gjermund het Mats og annonserte handler og hund. Det var det hele.
På mange måter var det helt ok, for her var tempoet høyt. Og en hadde ikke tid til å bli forstyrret  med lett funfact- underholdning
På den annen side så var det litt rart å ikke vite om det var noens debut i ringen for eksempel. Om en skal være knipen på kommentering så kunne det vært greit å vite hvem som trengte en liten solstråle å bli motivert av..
Musikken  var det ingen opplysning om, heller ikke lengde. Kun musikkansvarlig visste det .Ingen ting nevnt om hvorfor denne sangen var valgt...
Og etterhvert ble det befriende.Musikken spilte jo en rolle, men hvilken det var er jo likegyldig.. Tolkningen kommer jo fram alikevel
Likevel rart...
Og ja, det var feil spor, cd'er som klikka , og stoppa feil her også . Da var det tilbud om omstart eller vente til sist i klassen. Shit happens

Jeg skjønte fort at jeg ikke hang med i tempo i starten. Vant som en er med å skrive kommentar på protokollen, og notere hva en trekker på i egen bok. Og at man nikker og smiler når man er ferdig. Ser til at alle er på nett

Egen dommerperm, for tenk...Må jo mekke det når en skal utenlands

Så, her fikk man hint om å gå over til svensk effektivitet. Okay, så skreller man vekk kosen, signerer så mine barndoms lærere ville grått på protokollene... ( ingen av deltakerne kan lese hva jeg heter hahaha)
Kun summene, og et privat system for å markere trekk.
Så protokollen, og et felles skjema. Da gikk det fort bedre, og jeg følte meg helt ovenpå sånn sett. Fra 2 -3 minutter til ca minuttet...  Hei hvor det går.

Et diskret klar, og så neste inn på banen.
Sekretæriatet jobba som bier, før jeg fikk snudd meg var protokollene snappet vekk, og om noen hadde strøket seg så var dennes protokoll ordnet opp i , før jeg var klar over det selv.
Og premieutdeling rett etterpå. Ikke som hos oss... Vi tar alt til sist, og med venting.

avkrysnings system, sånn at en vet hvem som skal på neste gang.

Det var store klasser ja, særlig klasse 1. Non og tredve i klassen.... Hjelp!
Ett annet fenomen som jeg ikke har opplevd i Norge er selvdisking. At en tar det som trening . Så vi  fikk jo noen pauser innimellom sånn sett.
Om hunden bestemte at i dag skal vi tulle og tøyse, så gjorde en disktegnet ( abort), og fortsatte som trening med lekebelønning.

Sånn sett er alltid svenske hunder verdens beste når de går av freestylebanen, tror jeg..
Løpetisper gikk sist i hver klasse, ikke sist i konkurransen som i Norge. Ti minutter pause, for at lukten skulle gå bort, før neste klasse

Dagen gikk, program etter program. Og siden det var dobbeltstevne var det muligheter for å stille og dømme samme dag... ( akk, om vi kunne det, Norge....)

Etter en god lunsj ( og påfyll fra naboen godis sjappa) så var vi klar for stevne to...

Jeg dømte altså omtrent alle program en eller to ganger.
Kvelden endte sent, nærmere 6..
(Ja, en kan dømme noen og tjue program på halvannen time, jeg vet, har gjort det....)

Jeg og gubben ble enige om en svært tidlig kveld, etter litt mat..... I kveld var det han som sovna først og  derfor snorka mest.

Søndag, våkna tidlig, leste på senga, og så refleksjonene fra bassenget glitre i taket.
Litt rart, stevne i Norge i dag, flokken min, gjengen min.... og her er jeg på eventyr..

Er i allefall sikker på at ingen leverte musikken i Drammen før 8???
Bestemte meg for å ta noen bilder til bloggen i dag.
Oppmøte halv 9, og i dag møtte jeg flere kjente fra kurset og konken på Finnskogen...

Og så var jeg i gang. Deilig å holde seg beskjeftiget med Freestyle i dag. Som jeg pleier å si : HW er kalligrafi, FS er grafitti.
Men jeg er også glad i HW. En må bare tenke litt annerledes Og bli vant med det. Vi har jo så få hos oss sammenlignet med FS

opprykkssløyfer til salgs for dem som har fortjent det..

Jeg hadde fått the Swedish Method i fingrene. Men det var mange ukjente navn...Ukjente hunder,  det gikk i ett....
Jeg gjorde  meg enda noen refleksjoner :

Vi har ganske ( ja, ganske) likt nivå i FS , men i HW er det mange fler på høyt nivå i klasse 1. Jeg mener, de aller fleste hadde med sidelengsposisjoner som virkelig imponerte. Og vendinger... Og ikke minst : så mange fler, ergo så mange flere gode.

Jeg koste meg med å se alle de forskjellige rasene... Masse gjeterhunder med fellesnevner collie, men også andre. Masse chi'er som rocka banen. Alle størrelser.  Noen mixer, andre raser jeg ikke var sikker på en gang. Det er ikke tull, alle hunder kan lære seg freetstyle!! Det er treneren det kommer an på!
Et kaleidoskop av kreativitet. Keeshound! En shiba!! Og at ingen har tenkt på greyhound i heelwork før? For noen steg..

Pirat-tema og eventyrere på jakt etter diamanter er ut. I år er det paraplyer/ regntema og indianere som ruler i de blågule kretser..
Når det gjelder musikk, om en skal skille seg ut så bør en ligge unna tekno og piano instrumental.
Om en skal være spesiell altså... Og mote skifter jo.. Når en velger sånn musikk, så er det jo fordi det er lyttbart.  Andre særegenheter  er at  det var mange nummer med svensk tekst på musikken. Ikke alltid jeg skjønte sammenhengen, men tolkningene fungerte alikevel.

Jeg inviterte villig vekk til Norge, og de ble forundret over at vi var så få..
Men om det ikke var langt til Norge, å kjøre?
Og når de fikk å vite at de mest sannsynlig kjørte lengre for å komme til stevner i Stockholm og andre større steder, så virka det som det gikk opp et lys..

-De fleste stevner holdes nær Oslo, sa jeg. Unntatt det i Bø/Lunde , og der er det så pent at det er verd det... tro meg..

Så, nå har dere lovt å komme, folkens..Fiks ormekur og meld dere på hos oss..

Så, mens Drammen hadde begynt å samle folka mine, så var vi godt inn i den store klasse  FS1
Tenkte på dem. Der var de, her er jeg...Underlig..

Sent, men godt avsluttet vi ( hadde klart en ti  , tjue til, men når siste startende gikk av så var det også veldig veldig greit..)

Etter at Drammen har folk begynt å legge ut på facebook om dagen, like hverandres resultater og bilder, takke og rose.. så skal jeg skal dømme 28 klasse 1 FS til.... huhuu!

Siste premieutdeling var rar, men vemodig, og det var ingen premier igjen. Lokalet var tommere, oppbrudd i lufta. Alle ble takket.
( Tips til kul premie ; gratis start ved neste stevne....)

Takk til et flott arrangement, jeg følte meg godt tatt i mot, og  rimelig ild-døpt
Jeg kommer gjerne tilbake. Kanskje  vi skulle dra   en bataljon norrbaggar over også??
Vi kan vel også vise hva vi kan?
Fikk fin dommergave , goodiebag med både spiselig og koselig.

Sjøl takk, Karlstad!

Så, var helga over, ut i bilen, fyre opp varmen.Etterhvert som vi nærma oss grensa, så forsvant østfoldsvensken min også..(.Like greit, egentlig er det vel rimelig usjarmerende når jeg setter i gang..)

Ved Ørje kom nettet tilbake på mobilen, og jeg fikk en anelse om hvordan dagen i Drammen hadde  vært.
Gutta ble henta i Oslo, og så satte vi kursen mot hjem og Jessheim....

Helgen føles som den har vart en evighet. og i morgen vil den kjennes som kun en helg.. Det er tidsperspektiver ,det...

Jeg er ikke den samme dommeren som jeg var da jeg kom, og jeg har fått masse inspirasjon og ideer til hva  vi kan finne på selv..

Og en dag skal jeg rette ryggen og svare ja når noen spør : "Tævlar du , då?" ( ikke sååå lenge til november og Karlstad.....?) Nå gjelder det, gutta mine!

 Takk for opplevelsen, og erfaringen.. Anita, og hele gjengen! Anbefaler andre i dommergjengen vår å gjøre det samme.
I dag, Sverige... i morgen ; verden!

Roller på kreativ lydighets stevner - stigende angst

Det hører med å ha littebitt sommerfugler i magen når det er stevne, men det er jo ikke alle rollene som gjør en like nervøs og stressa.. Her er min "nerver og spenning" liste, i stigende rekkefølge.

1 kioskansvarlig
Null stress.

2  Ringsekretær/dommerassistent
nesten ikke stress

3 Musikkansvarlig
... får en anlegget til å funke??I såfall er alt du trenger et system på cd'ene. Inn og utgående

4 rekrutt/åpen klasse
En får ta det som trening . Og ikke tenke på at en burde vært i klasse 1---

5 Speaker, norsktalende på lite stevne
Der har en litt rutine, så det går bra..

6  Delta med åpent sinn og erfaren hund
Hadde noen slike øyeblikk med Henrik. Bare meg og min kreativititet det stod på... Gode tider

7 Speaker, engelsktalende, på Nordisk mesterskap
Jaha  ... og plutselig ble Petter Solberg og Thorbjørn Jagland gode i intonasjon... Og vitser og godt humør er helt håpløst.. Du kan legge makrell i vann på at du kommer til å surre med klasser, navn, hunder og  poengsummer også, når det skal være i det lunet..Piiiinlig og kleeeeeint

8 Stevneleder
Mye å huske på, særlig i forkant. Oversikt får en på alerten...Godt en arrangerer for kjentfolk og har hjelp.

9 Dommer , lite norsk stevne
Scary, men en føler at en har litt mer erfaring etterhvert: Selv om en er noob


10 Dommer utenlandsk stort stevne
Veldig, veldig, veldig store sommerfugler... ørner, eller svaneøgler

11 Delta med uerfaren hund 
Det kan gå begge veier, og ikke som en har tenkt. og så er en nervøs, og har så mye å bevise...Def -def-definitivt det skumleste  en opplever å stå i på stevne...

Den uungåelige veien inn i ditt nye fandom

1 Se akkurat nok til å bli sulten på mer


2 Innse at dette appereller akkurat til deg, og at det er originalt og smart

3 gå inn på imdb.com for å finne skuespillerne, om du ikke har gjort det allerede (og finn ut hvilke andre BBC serier du har dem fra,)

4 finn fangruppa/gruppene på facebook og andre sosiale medier

5 Søk på youtube etter flere episoder

 
6 Begynn misjoneringen blant dine venner, forny tette bånd med gamle venner som har like mye dilla..


7 Du ler  kanskje av parodier og memes. Om de er gode. En kødder ikke med venna dine


8 You wants stæsj.. dvd'er t-skjorter, nøkkeldangel....

and so it begins...

bøker februar 2015

Willy Ustad  bok nummer tre i sagaen om Eyvind Bolt - Det tapte testamentet. Folket fra Jarnadalen begynner sin reise til Verran, og unge Bolt tar opp kampen  for å finne sin fars stjålne testamente

Willy Ustad Bok nummer 1 i sagaen om EB  : Jerngrep. Svartedauden kommer til bygda, og slemme biskop Armand grisker til  seg på ufint vis.

Herbjørg Wassmo Huset med den blinde  glassveranda
Jepp,  en er her igjen.  Men damen skriver jo   så  søkkanes godt. Om  tyskerungen Tora og hennes første år og barndom  på   en liten øy i Nord Norge

Herbjørg Wassmo : Det stumme rommet
Bok nummer to om tyskerungen Tora. Dæggern den dama kan beskrive og bruke sine metaforer
Herbjørg Wassmo Hudløs himmel
Bok nummer tre om Tora

Michael Grant - plague
jeg gadd ikke lese de foregående bøkene i serien om igjen. Like greit.
Ungene under kuppelen plages med influensa der du hoster ut lungene og knekker ryggraden, og kjempemessige kjøttetende biller. Jeg håper det bare er to bøker igjen... Spennende konsept, men langdrygt

Michael Grant Fear
Nå blir det svart under domen, gitt.... Og vi får vite mer om hva som skjer utenfor FAYZ

Norske sjømannstatoveringer
Bilder, interjuver og historie. spennende

Michael Grant Light
Siste bok i serien unnagjort. En grei men ikke overaskende slutt, og en like så grei forklaring på hvordan domen kunne oppstå. Ble litt langdrygt på slutten..

Willy Ustad Hevnen
Bok nummer 4 i sagaen om Eyvind Bolt. Det handler om kappløpet til Verran og kampen om storgården