langt fra doskåla bør mobilen være
Akk hadde jeg selv til dette rådet lyttet
så slapp jeg dette mobilinnbyttet....
Det skjedde fort, brått og uventet. 31 januar
Jeg hadde gjennomført en norskdiskusjon med trinnkollegaer i forbindelse med et arbeidskrav på høyskolen, hvor jeg hadde brukt opptakerfunksjonen på min kjære gull-samsung. 18 måneder i bruk, Så tett som en kvinne og hennes mobil kan være var vi.Jeg tok den for gitt, og den ble vant til jevnlig opplading og fysisk oppmerksomhet
Det skulle ikke ta så lang tid, det lille ærendet på damernes, jeg vendte meg i posisjon til dyst.
Der lå atpåtil i baklomma , der den aldri ligger...
..og svupp, i løpet av ett sekund var den i nærkontakt med h2o, og oppe igjen.
Ett sekund
Hva nå?
Jeg fikk et tips fra lærerrommet, storma ned på mat og helselageret,full av angst og beven, og rappet en pose med ris. Telefonen ble straks begravet i denne materie.
Neste steg, låne en mobil av kollega Stine og gi beskjed til mannen at jeg kun var nåbar pr facebook.
Til alt overmål var det foreldremøte samme kveld.Jeg skulle være låsemester.. Så det kunne jo hende det kom en henvendelse eller to. Om ikke annet, så om låste dører og sånn.
Jeg kom kjapt inn i krisemodus.Til trøst: Jeg hadde helsa, nøklene mine og bankkort. Jeg hadde mat i kjøleskapet, og busspenger i lommeboka. Jeg var i grunnen.... safe.
Kunne også berolige meg selv med at sist gang en telefon ble skadet slik i mitt eie var "hyttetissebøtte" incidenten i 2005. Så hvert 12 år har jeg altså en ulykke med mobilen. Altså , ingen grunn til å sutre "Hvorfor skjer dette alltid meg" For det gjør det ikke. Mine mobiler avlives grunnet lav batterikapasitet etter lang og tro tjeneste.
Men uten mobil i 2017 så er man ikke mye oppesen
Det er ikke det fysiske behovet for å knøtte og fikle.
Det er alt som faktisk er på den hersens lille dingsen :
-Månedskortet mitt
-Noen bilder, som ikke er tatt ut
-Strikkeoppskrifter på en lue, knipsa fra en bok hos mamma jeg ikke har klart å finne igjen
-Lydopptaket, som skulle brukes til oppgave med frist på søndag
-En hel bråta med telefonnummer
-Informasjon for hverdagen . Passord og slikt
- et himla høyt nivå og 7000 poeng i kapital på 4pictures1word
Til å bli gal av..
Gubben hadde lånetelefon, så vi fikk fiksa det. Etter litt mikk og makk fikk jeg nye passord til det viktigste. Oppgaven skrev jeg etter friskt hode og de notater jeg hadde, på nynorsk
Og- en kommer langt med transponder sms til foreldre og facebook chat.
En gjør seg noen erfaringer.
Hvor mye mindre vi fysisk ringer hverandre nå, sammenlignet med før. Det er mye som skjer på chat og facebook.Og ikke minst mail
Så, det er ikke mange nummer en trenger. Sånn generelt. Trenger man nye, så googler man.
En har godt av å sortere musikklista si i ny og ne.For all del
Vi skriver nå torsdagskveld. Risen er ikke lenger komakuvøse. Telefonen er antatt død i kamp. Innhold antatt savnet. Vi får se om det er mulig å redde bilder, opptak og slikt. Det blir vel en ny en i morgen da.. Hoff. Stress og frustrasjoner.Fra nivå en på alle spill igjen. Vil ikke ha ny! Stakkars mannen som får se meg på mitt mest sytete og kravstore, når jeg er teknisk frustert er jeg ikke til å leve med.
Ingen overdrivelse i denne resignerte konklusjon : teknikken er kommet for å bli. Og en er hjelpeløs uten duppedittene sine.
 |
| snille mobbemannen... kan du redde det som er inne i den?? |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar