en gang ( kjærlighetsdikt)

En gang var du i livet mitt
hverdagen liksom
men
du ble aldri en vane
eller tatt for gitt

hvert øyeblikk med deg
var dyrebart, og fikk hjertet
til å slå  raskere
litt ekstra for deg

og jeg pustet
noen ganger
bare for å se deg,
og være nær deg

eller sånn kjentes det
et streif av berøring
et smil
en bekreftelse
om at vi søkte hverandre

så dyrebart
og sjeldent
så sterkt
så mye
så håpefullt

et bittersøtt minne
fordi jeg ville så mye
og du besvarte ikke det
da

Men du var der
i  denne min verden, på telefonen
i møter når veiene våre krysses
og så ble de ikke bare krysset, men tvinna

og så  vi drev fra hverandre

men du var der.
i  min verden, på telefonen
du var der
hadde vært der
om jeg hadde ringt
en gang til...

Og så...
så....

slik jeg aldri kan dra tilbake til da vi møttes  den gang
slik jeg aldri kan viske ut et eneste øyeblikk
slik jeg ikke kan endre noe slik at vi åpnet oss for hverandre før


så kan jeg ikke nå deg

du er tapt i tiden
tapt i fortid
og i blant stopper livet mitt opp
og jeg er tilbake
i et bilde
en spasertur
hånden din i min
duften av håret ditt
stemmen din
det du sa
og jeg sa
og sollyset
og fjellene
og all verdens muligheter ..

og det at du var der
i mitt liv

det står som sten
selv om min tilværelse nå
er alt jeg vil ha og leve i

så glemmer jeg aldri deg
og hva du betydde
hvor verdifult det var
bare du stod i døra,
og smilte



jeg håper du vet
at ...
det var så verd det...
vi møtes vel der da..
i spennet mellom tid og minner
der allting er søtere enn slik det var
der drøm og fantasier aldri helt gir slipp
og blir til en egen opplevd virkelighet

alltid i en del av mitt hjerte...