Penger kan være greit å ha, men om en ikke har dem, så er det ikke så greit.
Og min kommune er i knipa, og da er det kuttforslag.
Mye er det som skal bort, både på den ene og den andre fronten. Men forslag om å kutte samtlige miljøarbeiderstillinger på alle skoler, det gjør meg rett så betenkt.
Vi trenger nemlig hver eneste miljøarbeider, og i grunnen burde vi få flere også.
Det ville være en investering det ,faktisk. De aller fleste kommuner er jo ute etter å investere for framtiden. Satse på skolen, kvalitet og få gode resultater og alt det der vi applauderer for
Vel, å beholde miljøarbeidere er en god ,god start.
De fleste oldiser (over de tredve) har ingen erfaring med miljøarbeidere i egen oppvekst og skolegang, og i så måte er det kanskje lett å trekke på skulderen og si at "hva så."
Jeg skal med glede forklare hvorfor. Miljøarbeidere er nemlig ikke noen luksuspost.
Miljøarbeideren vet. og miljøarbeideren er der. De utfyller jobben til oss andre som jobber i skolen. Og ikke minst gjør de livet bedre for de som er pålagt å være der.
I stedet for at Åge skal oppføre seg som en dust i klassen fordi det skjedde noe i helga, så kan et kvarter hos miljøarbeideren løse opp i mye. Miljøarbeideren forstår. Aksepterer. Får en til å rydde i de indre skuffene.
Milly klarer ikke å konse? Send henne til miljøarbeideren med brett og bøker. Der får hun ro, og mot til å fortelle at det er noe som presser veldig på..
Hva rører seg hjemme hos Peik og Torill? Hvorfor er Fredrikke blitt så stille ?Hvem har fått ferten i det? Miljøarbeideren.
Miljøarbeideren vet. Og vekker tilitt. Fordi de andre voksne har roller som kanskje ikke akkurat inviterer til den praten som kommer mens en er alene med en voksen som kan bistå. Eller man som voksen verken har arena eller tid der og da når det brenner på dass. En trenger et rom, fysisk og mentalt .Der en ikke behøver å kjekke seg , eller spille kul. Den praten som kommer mens en gjør noe annet...Den vokser fram i slike rom. Takket være en miljøarbeider!
En kan snakke med jevnaldrende. Men de vet jo ikke all verden. Vennskap er dessuten skjøre i ungdomsår, de fleste har nok med å holde seg flytende selv. Drama er slitsomt. Og skaper mer drama. Man trenger en : miljøarbeider!
En kan snakke med en forelder. men helt serr.. det kan bli like mye drama av det. Kleint... Dessuten, hva om foreldere er en del av problemet? Nei, da trenger man en : miljøarbeider
En kan snakke med en lærer. Jeg tror vi er ganske allright.. Men... vi er litt sånn janus. Det er tross alt vi som ringer hjem når det er noe gæli, og det er vi som deler ut karakterer... og som ikke synes noe om at man utagerer i timen..Og når det presser på, så er det , fotosyntese pytagorias og hellige skrifter som står på planen , ikke Det Store Vanskelige. Det beste som nytter : miljøarbeider.
En miljøarbeider er ikke en leketante eller lekeonkel for bortskjemte hormonelle frø, de er et frirom, og et sted å tenke, reflektere og se seg selv.
Der det er andre krav. Å finne seg sjøl. Å grave litt .
Jeg kan altså ikke høyt nok få lovprist hva disse folka gjør.
De kommer til bunns i saker, de vet hva som rører seg, og er der når det koker
Og koker gjør det, tro ikke noe annet.
Disse unge sjelene som er i vekst skal bli duganes mennesker , som skal ta valg, finne sin verdi og hva de selv står for, og veiledes til å gå for det som er fornuftig og godt.
Da trenger vi lærere og personell, elevene, foreldrene, ja selve samfunnet disse englene og superheltene. Vi finner dem der de behøves : miljøarbeiderrommet, i gangene og innom klasserom.
En investering for kommune, stat og fedreland! La oss beholde, og få flere miljøarbeidere!!!
