 |
Siste turen til Bergen, i 2020
|
Trist så jeg på Facebook at Mack sin bror har gått ut av tiden etter mange gode år med sin menneskefamilie mellom de syv fjell.
12 år , ja faktisk 12 og et halvt år fikk han her blant oss.Og jeg kan gå god for at han ble elsket og ivaretatt i hvert eneste minutt av dem. Han levde drømmelivet for en hund. Alltid noen rundt seg. med matmor og matfar og etterhvert to små mennesker til med kjærlige hender og klissete fingre. Han fikk alt det stell og kos en cavalier kan ønske seg, og frihet til å rusle fritt ved enhver anledning. For i motsetning til broren sin, så visste han betydningen av å holde seg nær.
 |
Hele hurven hos Hilde-Gunn
|
De lå i den samme valpekassa, Charlie og Mack, sammen med de andre søskenene i stua på Årnes hos oppdretter Hilde-Gunn. Det var den 7 august 2009. Lett å huske : 070809. Hundemamma Lene var den perfekte mamma . Hun var iallefall alltid glad for å se dem når de kom på besøk. Vi fant aldri ut hvem som var eldst og hvem som var yngst, eller så glemte vi det. Det var ikke så nøye.
 |
deler en sniff på en benk i hundeparken
|
 |
Mack har slekta på besøk
|
 |
Lene og Charlie
|
Det som er vesentlig er at Charlie reiste over fjellet med menneskene sine da han var gammel nok, mens Mack ble igjen. For så å komme til meg da han var 6 måneder, februar året etter. Alt av valpebilder ble i fortidsperspektiv for meg, mens for Lene og K så var det sanntid de hadde opplevd. Jeg var litt misunnelig på dem for det. Alle månedene ekstra de hadde fått med sin godgutt . Før jeg visste at Mækkelækk eksisterte en gang!
Med Mack fulgte det ikke bare god oppdragelse og verdens beste oppdretter, men også kontaktinfo til Lene ( ja, Charlie, flyttet fra en Lenemamma til en annen) og K. Kunne jo være hyggelig å holde kontakten med flere fra kullet? Dette var jo utenkelig da jeg fikk min forrige hund.Så det ville vi gjerne.
Vi møttes ved oss på Jessheim den sommeren gutta fylte ett år. De herja vilt på plenen ved Døli skole , som de aldri hadde vært fra hverandre.. Vi tok tusenvis av bilder hvor vi sammenlignet kjennetegn og personlighet og delte bilder så fort vi hadde sagt adjø. Mack var den lille reven, mens Charlie var den gossine røde pandaen. Og sånn ble proposjonene resten av deres levetid. Siden da traff vi hverandre med få unntak hver sommer. Enten dro Charlies gjeng til Østlandet, eller vi i Vesterled. Noen somre klarte vi å treffes begge steder. Sommeren, det var Bergen eller besøk. Vi farta land og strand rundt.
 |
Brødre i det grønne
|
Ofte besøkte vi Hilde Gunn ,sammen med May og hennes gutter Storm og Cesar. Gutta gikk fra fang til fang, og tagg kos og godis der de kunne. Både husets cavalierer og de besøkende koste seg. Det var flagghaler, og lange silkeører så langt øyet kunne se. Med flere golden som artige innslag.
Etterhvert fikk vi Tardis i hus. Han og Charlie gikk aldri overens, men vi fikk da lurt oss til en fotosession hvor de ble bestukket med godis og klar melding om å sitte pent. hvert år Vi gikk turer og fant favorittsteder vi bare måtte besøke. Vi fikk aldri til å feire den 7 august sammen, men hadde det som mål.
 |
To Lene, en Eirin, tre skjønnheter
|
 |
| Bergen |
 |
Mor og to sønner
|
 |
Gutta krutt
|
 |
To aldrende herrer i Bergen
|
 |
Skjønne Charlie
|
Det er mange gode minner jeg bevarer i skuffen for de gode stundene. Forventningen når bagasjerommet åpnes og Charlie hoppet glad ut. Kosetøyelgen det ble mindre og mindre igjen av for hvert år. Da Mack gikk berserk i annen hunds matskål i denne hunds hjem ( ingen respekt der altså) så lo vi så vi gråt. Det var bare å henge på, for den skåla ble dytta rundt i ekspressfart. Charlie. stakkar fikk ikke med seg noen ting av middagen.... Vi vakte oppsikt der vi gikk , halene logret i takt med løpende barneføtter og folk som spurte om de var søsken . Og ja det var de jo.
Ikke minst så husker jeg alle stedene vi var , labbet , gikk og prata, knipsa og la ut på facebook og i bloggen min. Lene fylte fotoalbum etter fotoalbum. Smausafari, liten topptur, trening på torget, ekspedisjon til friluftsmuseet, folkemuseet og Nes kirkeruiner. Ikke minst Herdla med skumle kuer, gubben og det elektriske gjerdet og revebjeller i julibrisen
Og når hundene lå som små slakt og slappet av når sola gikk ned, så grilla vi eller spiste K sin hjemmelagde gourmetmat, spilte spill eller så film. Når alle dyrebutikker var erobret så klart. Det skulle være på hundenes premisser Så vi var mye ute.
 |
I blæsten
|
 |
| Smausafari |
 |
| Herdla |
 |
Los Tiggers
|
 |
Med lillesøster i magen
|
 |
| Badeengler |
 |
Titt titt, Storm
|
 |
Herlige Herdla
|
Charlie fikk hjertetrøbbel før Mack . Men i det lange løp så spilte det ingen rolle. Han ble over 12 år. Han hadde et godt godt , inderlig godt liv. Når jeg tenker på Charlie så er det den luntende logrende frie hunden foran oss på stien, og det mørke mørke pene blikket som var omkranset av en tydelig kajal. Og den store interessen for alt som var spiselig. For såpass måtte det være, for en personlighet som han. Det var bare å bla opp det en måtte ha i lomma.
 |
ved Bryggen i Bergen
|
 |
Den fine fossen
|
 |
Sånn husker jeg deg, Charlie.. med det blikket...Teddybjørnblikket
|
Så kom dagen. Da det ikke er flere dager, og reisen er slutt. Og en må holde i det tomme halsbåndet, og gå stien alene, uten potespor ved siden av seg .Det ville seg ikke mer .En elsket gammel kropp orker ikke mer spring og væren
Jeg føler med Lene, K og ungene i dag. Jeg unner dem alle de dagene de fikk med verdens skjønneste gutt av en fantastisk rase. Jeg kjenner min egen sorg på nytt, fra i fjor. At de ikke er med oss her på jorden mer er ikke til å fatte. Regnbuebroen krysses alltid for tidlig, og vi ville så gjerne hatt dem hos oss for flere dager, timer og år. Sorgen må bæres alene, i bølger som river grunnen vekk av føttene våre. For sorg er kjærlighet som ikke har noe sted å dra. Men den kan deles. For vi vet. Jeg , og SA vet hvilken flott hund han var. Og vi er takknemlig for at vi fikk kjenne ham. Og for alle flotte øyeblikk med dere, gjengen der i Vest.
Hvil i fred, søteste Charlie. Nå har du funnet broren din igjen. Og hundemamma Lene.
Og de som er glad i hverandre, de lar seg ikke skille av en regnbuebro. Kjærligheten er for stor til det.
Sånn er det med den saken.
 |
| <3 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar