Pollensesongen er åpnet

vi skriver 24 april, og jeg prøver å ikke klø meg i øya. Når det fineste vårværet kommer, da hever jeg blikket oppover svartspraglete hvite stammer og ser etter skyts Rakler.Omkranset av små lysegrønne blader kalt museører.
Har forberedt meg siden mars, en tablett citrizin daglig , til frokost liksom

Men jeg vet dagene kommer alikevel. Med nesespray, øyendråper, og elende.Hvor jeg egentlig er glad for regn, og hvor jeg først kan nyte dagen etter sola har gått ned og kveldsbrisen kommer.

men jeg klager i grunnen ikke så mye.Jeg er heldig,Når bjørka er ferdig er jeg fri og frisk. Jeg har ikke gress, burot og timoteien som plager meg hele sommeren , jeg kan fint nyte nyklippet gress og jeg kan snuuuuuse inn kattepels og hundekrøller alt jeg orker.DET hadde vært mye verre å gå glipp av....

siste bok i serien om hulebjørnens klan..

Jean M. Auels - De hellige hulers land.
endelig kom den.... den siste boka i serien som har gjort mye for unge piger i min generasjon. Aldri har naturstreifing og kjærlighet, unnskyld dele Gleder  vært så besnærende. man lærte seg klantegnene for å legge seg på alle fire, og håpet at endelig, ville de få hverandre, Ayla og Jondalar.Vi lærte oss masse om rasisme , og at klan også er mennesker..... vi synes det var logisk av den øverste guddom måtte være kvinne, og vi hadde også lyst å bo i huler og drikke te. samtidig som vi funderte på hva slags totemdyr vi måtte ha.

Så kom forviklingene: ville Ranec tyve til seg Ayla alikevel?? Ville de nå fram til Jondalars familie?

Siste bok er kommet. Jeg er skuffet. Den ga meg ikke noe nytt. Og den "lille" komplkasjonen i boka mellom Jondalar og Ayla virker så totalt usannsynlig. Henger ikke på greip rett og slett. Det er heldivis ike milelange skildringer av redskaper, landskap og klær, men det hadde ikke gjort noen forskjell. Synd, men den kunne sluttet ved forrige bok. rett og slett..Boka har fått terningkast 2. Det er ikke helt ufortjent

det må være vår

¤ isen på skyggesiden av skolegården har endelig begynt å tine
¤  varmt skutersete og myse mot sola hjem
¤ gule søte små tussilago farfara i vissent gress i veikanten
¤ sykler, unger med en høyere oktav enn vanlig 
¤ bikkja er yr og løper i sikksakk for å skvette på de siste snøflekkene
¤ det klør i nesa og øynene, det er bjørkesesong

F¤¤k Ruter, jeg kjører skuter!

Jeg begynner å venne meg til å sitte overskrevs på noe jeg velger å omtale som gressklippermotor og innta veien.Om ikke annet, så vendte jeg meg til å starte og sette meg på den dagen da ingenting gikk. Jeg er fremdeles overbevist at jeg er dødskul med hjelm og at jeg har et like forførende blikk bak visiret som en viss fyr jeg sikla på i min ungdom , eller Jan Michael Vincent før han klappa ned sitt visir og fyra løs fra Airwolf....

Akk, søte selvbedrag... Rett nok har jeg ikke langt hår med fall å kaste på når jeg tar av hjelmen , men jeg har da stil, med min hvite doning.
Svinger er snart, vel og merke snart ikke skummelt mer, jeg er flink til å avpasse fart og vipper både setet og støtta på plass på null komma nix.

Men det er fremdeles  mye som er litt ekkelt... det med vind i håret er ikke så romantisk som det høres...Fordeler med blanke strake landeveien er at det ikke er noen hundringer, men vinden tar godt.... den har slått knute på magefølelsen min en del ganger.Men jeg skjønner nå at det ikke kommer til å skje at den blåser meg over ende.Så vind i håret?? Oppskrytt.

Plassering er også skummelt.Har ikke den kvalmende følelsen av at jeg er på vei ut av kjørebanen som jeg kan få når jeg kjører bil, men det er nok fordi jeg trykker den langt bort i neste univers i tankene, og plasserer meg litt vel til venstre. Noob, på veien,  det er meg, lover jeg skal bli flinkere, også i rundkjøringer.Litt komplisert å finne blinken sånn uten videre, det er neste prosjekt...

Fart går bra.Og jeg er ikke redd,Den er lett håndterlig og det er simpelt deilig å få den ned i tenkefart, den fine fela mi.
Jeg tenker at dette går bra, fordi :
jeg rekker å senke farten, og om nødvendig stoppe,
Jeg kommer til å se hindringer, og går "with  the flow", jeg styrer eller motsetter meg  ikke svingen, jeg bare følger den
Jeg tenker at de andre som er i trafikken også vil hjem i et helt stykke
Jeg tenker at det som skjer , det skjer, og at det ikke er sikkert det går 100 % galt,
Jeg tenker også at det forskjell på å være forsiktig og hysterisk og at det er lov å ha det moro også!!

5 april! Min dag!

jeg har ikke så mye, jeg med mitt navn... verken klistremerker, nøkkelhenger eller et navn som alle kan relatere til.Jeg har blitt omtalt som Eivind, Eirik og Eirunn/Eirill og annet som kunne ligne.Rekorden var Agnete!  I tilegg har utale og trykk blitt plassert de rareste steder... EIrin EiriNN , når det vitterligen er EiRIn ( med lang andre i..)Men en ting har jeg, og det tar jeg brennalvorlig: EIRIN HAR NAVNDAG 5 APRIL!!!! HURRA FOR POKKER!