jeg vet at jeg ikke er alene!!

- selv om det ble litt dramaqueen  på kurset i helga... Ikke sånn ment, men det kom kansje ikke tydelig nok fram? ( Beklager det...)

La meg prøve å forklare. Jeg tviler på at jeg er alene, ellers ville flere flinke vært  i ringen for lenge siden..

Altså..... alt ligger til rette.
En har musikk, en har tema/konsept, en har kanskje til og med et litt artig kostyme..
En har hunden , en har gått noen kurs, en er ikke redd for å dumme seg ut på stevne heller..

( Kanskje har en tvert i mot det litt for travelt med å komme  seg ut av rekruttklassen??)
Ja, en har sine utfordringer ; en snusende stikke av spaniel, og en kinesisk kjeftesmelle, men det er ikke der heller
En har satt seg ned med lista med øvelser.  Den er lang, med øvelser som sitter som spikra, øvelser under innlæring, og øvelser som en er sugen på å  lære inn....
En har fragmenter av ideer, triks og posisjoner, elementer som kan dåre og imponere.. Er dere med så langt?

Alt ligger med andre ord til rette...

og så sauser det seg til...
og... JEG KAN JO INGENTING!!

Ingen øvelser en har lært inn er spennende nok, gode nok, eller funker.. det er for banalt, for vanskelig, for ukjent for hunden. Det skjærer seg totalt

En lesser på med øvelser, eller setter seg ned med mantra : tre til fire øvelser er nok, finn dem.. Lytter til musikken...om og om igjen.

En ribber ned til beinet.. og sitter igjen med ikke noe, samtidig som det er så  uendelig mye en vil gjøre

Og en blir mer eller mindre gal..

Og hyler ; JAMMEN!!JEG KAN JO INGENTING!!

Å se på andre er ingen inspirasjon, det er lille meg helt her nede og alle andre helt der oppe..
Og så plutselig blir utfordringene på mine hunder  så enda større.. Jeg har ikke noe i en ring å gjøre før alt er perfekt...
Og så...

..svinger jeg andre veien igjen,og tenker skit samma, lag et program som er bra nok... Som du fikser, som dere klarer...
og det er jo da jeg melder på begge gutta på samme stevne.. For så komplisert behøver det jo ikke å være..

Og så blir alt pytt pytt og halvveis. Og slettes ikke bra nok!!


Det løsna litt på speilnummeret til Mack.
Jeg hadde 45 sekunder, fiks det. Tenk musikken, tenk repetisjoner, tenk fortelling..Overganger..

og den ble jeg ganske fornøyd med.... selv om ingen andre egentlig har sett det hele.
Jeg har lyst til å bruke elementer i et lengre nummer. Så det er neste plan. In progress...

For i huet mitt så er jeg Cruftsmateriale, så!
Gi meg bare et par år..

foto ; Anniken Jensen

Et par år, hvor jeg ikke vil for mye, men gir alt jeg har, hvor jeg vet hvor jeg skal.
For jeg vet jo at jeg kan.. Når det farer en f... så blir det jo alltids noe, selv om det ikke er godt nok...
Seriøst ; hvorfor har jeg ikke et godkjent klasse 1 program? Fordi jeg ikke er god nok. Det ser jeg jo, krystallklart.. Ergo gjør jeg noe feil.

Et godt sted å begynne er jo å trene mer..
Men jeg skulle så gjerne slippe disse hersens jernteppene, med destruktiv tvil...

Kom igjen?? Det er ikke bare meg???