brutte bånd

stillhet....
så uendelig stille
ingen hjerteslag...
du ligger igjen
på det svarte gumimerte stålbordet
Hades porter lukker seg bak meg
famler støttet av hender
ser 
lenka
og halsbåndet
på det renskurede flisgulvet
der jeg tok det av deg når vi kom
for et annet liv siden..

Bare det enkle lille halsbåndet.
som knyttet oss sammen på mange stier gjennom mange år
hver dag
fra valpehopp til dine målbevisste voksne steg
mot nye horisonter
oss
Du foran, jeg bak
men oftest side ved side


skal dra hjem alene... uten deg..
men til tross for portene som er lukket .
... kan båndet virkelig være brutt,
når jeg kjenner deg så tydelig,
lenka som
drar i hjerterøttene mine
framover...
selv om jeg ikke kan følge ennå...?
 Hvordan kan båndet være brutt?


slik du løp fri på våre stier
 men visste hvor jeg var
vet jeg nå hvor du er.
Så bare løp,
men se etter meg, og vent
for en dag kommer jeg.

minnene,
håpet,
 og  kjærligheten
sier meg så