Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







søndag 12. februar 2017

Med Marina, Akilles og Celina i februarskogen









EFIT 12 februar - morsdag

Søndag... jadda.. Holder det gående til leggings

10.58 : vi er våkne. har mysa litt på fjesbokji på mobilen. God morgen gubbefaen!

11.30 : hunder luftet og stekeovnen er varm. Disse skal bli frokost.

12.19 : Mack minner meg vennlig på at han ikke har fått noe spisanses i dag... Tigge, det kan han,...
Bonus : vurderer å fylle koppen med mer mokkapulverkaffe... syklig avhenging. Ringer mamma og gratulerer med morsdagen






13 .55 : leser Aksel Sandemose, En flyktning krysser sitt spor, og tar notater. Ikke bare lese for hygge, nei... men har hatt verre bøker på pensum.
14.45 : Janteloven. Vet ikke om det er så typisk norsk jeg.. Alternativet i den andre enden er heller ikke mye å trakte etter..
15 :55 : solflekker på veggen min... sola er tilbake..vinteren er i praksis over...
16.18 : Sola sier siste sjanse ut....

BONUS : Tardis og Akilles i skogen på Sand. Celina og Mack er  også med.
17.13 : Siste stråler og en dekorativ stamme. For en fin tur!
18.49 : beste colaen....

19.19 : jøss... jeg har et filter på snap.. mistet alle andre..

20.19 :Gjorde ferdig denne.... en hyllest til stillheten

21.17 : nytt prosjekt. Herrelighet.. mer kanting enn korsting dette her...

22.31 : har nå funnet fram til fjernsynstatersendinger fra 1987. Jeg var 14 og denne serien "Av måneskinn gror det ingenting" gjorde stort inntrykk på meg... den håpløse kjærligheten , og avvsisning som ikke var absolutt, dråper av forbuden sødme..jadda.... Nå tror jeg det var mye brillene til lærer  Johannes som trakk??? Ikke like imponerende nå som en er voksen..

23.35 : og som en kontrast, og etterkommentar , nå har man selv kommet i sybrillealderen.. akk ja...
Takk for i dag.. Neste gang er det hverdags EFIT.. jeg liker nå engang dem best..

fredag 10. februar 2017

6 år siden jeg begynte å blogge!

i dag, 10 februar, 2011 i følge fjasbokji.

Jeg hadde vel en vg blogg før det, men den tok aldri av....og det meste ble overført da jeg starta opp denne.

Så... hvor mange innlegg på 6 år?

Eirins univers : 1032
Tardis :                425
Mack :               401
-----------------------------
                       1858


Ikke ille...... og det uten å resirkulere for mange temaer. Ja, bloggen til Tardis handler jo om trening da.



torsdag 9. februar 2017

Hvil i fred, gullgalaxy 6

 Jeg advare vil så andre skal lære
langt fra doskåla bør mobilen være
Akk hadde jeg selv til dette rådet lyttet
så slapp jeg dette mobilinnbyttet....






Det skjedde fort, brått og uventet. 31 januar
Jeg hadde gjennomført en norskdiskusjon med trinnkollegaer i forbindelse med et arbeidskrav på høyskolen, hvor jeg hadde brukt opptakerfunksjonen på min kjære gull-samsung. 18 måneder i bruk, Så tett som en kvinne og hennes mobil kan være var vi.Jeg tok den for gitt, og den ble vant til jevnlig opplading og fysisk oppmerksomhet

 Det skulle ikke ta så lang tid, det lille ærendet på damernes, jeg vendte meg i posisjon til dyst.
Der lå atpåtil i baklomma , der den aldri ligger...

..og svupp, i løpet av ett sekund var den i nærkontakt med h2o, og oppe igjen.
Ett sekund

Hva nå?
Jeg fikk et tips fra lærerrommet, storma ned på mat og helselageret,full av angst og beven, og rappet en pose med ris. Telefonen ble straks begravet i denne materie.
Neste steg, låne en mobil  av kollega Stine og gi beskjed til mannen at  jeg kun var nåbar pr facebook.
Til alt overmål var det foreldremøte samme kveld.Jeg skulle være låsemester.. Så det kunne jo hende det kom en henvendelse eller to. Om ikke annet, så om låste dører og sånn.

Jeg kom kjapt inn i krisemodus.Til trøst: Jeg hadde helsa, nøklene mine og bankkort. Jeg hadde mat i kjøleskapet, og busspenger i lommeboka. Jeg var i grunnen.... safe.

Kunne  også berolige meg selv med at sist gang en telefon ble skadet slik i mitt eie var "hyttetissebøtte" incidenten i 2005. Så hvert 12 år har jeg altså en ulykke med mobilen. Altså , ingen grunn til å sutre "Hvorfor skjer dette alltid meg" For det gjør det ikke. Mine mobiler avlives grunnet lav batterikapasitet etter lang og tro tjeneste.

Men uten mobil i 2017 så er man ikke mye oppesen

Det er ikke det fysiske behovet for å knøtte og fikle.
Det er alt som faktisk er på den hersens lille dingsen :

-Månedskortet mitt
-Noen bilder, som ikke er tatt ut
-Strikkeoppskrifter på en lue, knipsa fra en bok hos mamma jeg ikke har klart å finne igjen
-Lydopptaket, som skulle brukes til oppgave med frist på søndag
-En hel bråta med telefonnummer
-Informasjon for hverdagen . Passord og slikt
- et himla høyt nivå og 7000 poeng i kapital på 4pictures1word

Til å bli gal av..

Gubben hadde lånetelefon, så vi fikk fiksa det. Etter litt mikk og makk  fikk jeg nye passord til det viktigste. Oppgaven skrev jeg etter friskt hode og de notater jeg hadde, på nynorsk
Og- en kommer langt med transponder sms til foreldre og  facebook chat.


En gjør seg noen erfaringer.
Hvor mye mindre vi fysisk ringer hverandre nå, sammenlignet med før. Det er mye som skjer på chat og facebook.Og ikke minst mail
Så, det er ikke mange nummer en trenger. Sånn generelt. Trenger man nye, så googler man.
En har godt av å sortere musikklista si i ny og ne.For all del

Vi skriver  nå torsdagskveld. Risen er ikke lenger komakuvøse. Telefonen er antatt død i kamp. Innhold antatt savnet. Vi får se om det er mulig å redde bilder, opptak og slikt. Det blir vel en ny en i morgen da.. Hoff. Stress og frustrasjoner.Fra nivå en på alle spill igjen. Vil ikke ha ny! Stakkars mannen som får se meg på mitt mest sytete og kravstore, når jeg er teknisk frustert er jeg ikke til å leve med.

Ingen overdrivelse i denne resignerte konklusjon : teknikken er kommet for å bli. Og en er hjelpeløs uten duppedittene sine.
snille mobbemannen... kan du redde det som er inne i den??
Vi lyser fred over ditt minnekort.

Hvorfor være dommer i kreativ lydighet ?

I følge Fjasbokji er det i dag fire år siden jeg besto dommereksamen i Kreativ Lydighet. Jøsses, som tiden flyr!

Så , da måtte en jo blogge noen få strofer om det..
En blir litt nørd

Jeg tok avgjørelsen allerede i 2009, men det er jo ikke alt en består sånn med en gang..
Henrik begynte å trekke på årene, og jeg tenkte det kom til å ta tid med overlapping av hund en gang i framtida.
Presto , da melder man seg da.... og det angrer jeg ikke på. Selv om det måtte til i to etapper.
Dessuten er det ofte slik at det en bruker lang tid på gir det beste resultat..Som å bygge seg opp dommerskills.

Endelig, 9 februar i 2013, da satt det! Jeg skyggedømte en gang i tillegg under oppsyn av en mer rutinert dommer, og så deiset det inn dommerbevis i posten.Jeg var klar til å påvirke sporten, innenifra
eksempel på hvor bortskjemt en dommer blir .Karlstad, 2015


Hvorfor  en har det gøy som dommer i Kreativ Lydighet?
Jeg nevner i fleng 7 gode grunner.

1 Det er dugnad for sporten vår. Vi trenger alle slags roller på stevner, også dommere. Vi selger ikke lodd eller kakebokser, men vi hjelper hverandre. Klart det er lettere å være ringsekretær, men uten to , tre frivillige dommere i hvert av stevnene våre så går det ikke rundt. Vil vi ha flere stevner, så må vi ha mannskap, sånn er det. Vil vi ha stevner, så trenger vi crew. Og - alle nyter godt av dette. Dugnad. Kort og godt.

2 Du lærer mye om sporten som utøver også, når du blir dommer. Hva ser man etter i et godt program? Hva er en vanskelig øvelse kontra en lett? Hva kreves når en får opprykk  fra en klasse til en annen? Kort sagt , hva dømmes en etter når en står der med kritikkskjemaet sitt og klør seg i hodet. Det blir på mange måter klarere når en lager egne program senere, om en har dommerbrillene i lomma.

3 Du blir skjemt bort. Skikkelig æresgjest altså.. En får lunsj, snacks, en fin gave, og deltagerne er spent på å vise det de har trent inn med sin beste venn, bare for deg. Du får orkesterplass til masse gode program. Særlig om en blir invitert utenlands. Og det kan fort skje...

4 Velkommen til et lite og trivelig fagmiljø med masse kompetanse! Ca to ganger i året møtes vi dommere til en lang innholdsrik dag. Vi ser på program og dømmer dem, diskuterer og argumenterer for hva vi tenker om vår egen dømming, og hva som kreves av gode program
Vi holder oss oppdaterte på lover og regler. Vi kjenner alle hverandre, uten at det er klikkete. Du føler at du gjør en forskjell! Og en samler seg opp erfaring underveis.

5 Du er ikke dommer hele tiden. Ca 2-3 oppdrag i året er gjennomsnittet , tenker jeg. Dessuten, jo flere dommere vi er, jo mer fordeles  jobben. Dessuten åpner mange arrangører for at du selv kan stille i den grenen du ikke dømmer. Så har du nerver og erfaring til kjappe skifter i huet, så hvorfor ikke?

6 Masse frisk luft. Norske stevner er stort sett utendørs, og i all slags vær. Sånt herder karakteren. En dommer bør kle seg pent. I Norge betyr det en fin ullgenser, eller en vindtett allværsjakke, om du er heldig.  Regndress og lue i juli er også et alternativ
Jeg har vært på stevner der vi mellom ekvipasjene har forsiktig sendt et par liter med vann fra poolen i midten av taket i utstillingsteltet til fritt fall til bakken, og jeg har svettet meg god og matt og fått farge i nakken., og svimmelt hode. Dommere er tøffe folk!Sisu!

7 Til sist kan jeg nevne at du også blir god på struktur og konsentrasjon. For det skjer mye på banen, på veldig kort tid, der og da.. Så du lærer å ta og stå i avgjørelser. Det jobber vi MYE med på seminarene våre. Når alt kommer til alt, så er det mye den enkeltes smak og tanker som avgjør desimalene i den endelige poengsummen. Selvutvikling og refleksjon omkring egen praksis som dommer, det kan du også ta med deg.

Så, i den ideelle  verden så er alle i vår lille gjeng dommere om noen år. For noen kule debatter det hadde blitt! En kan jo håpe...

Hvordan banevandring ser ut fra dommerbordet. NM 2016

mandag 6. februar 2017

Sverigehelg 4-5 februar!! ( Gøteborg)

For en tur.... men her må en dele opp litt... Spas og gøy her, og bilder og filmer på bloggen til Tardis

Jeg gledet meg vel ikke så mye til turen som jeg hadde en voldsom spenning. Tardis har jo ikke vært på banen på ett år, og etter kurset i sommer var det jo bare sorgen med dette noseriet..
Så vi har jobba masse med kontakt og fokus i høst og vinter.
Veddemål er veddemål, så her var vi... I Gøteborg. Påmeldt i fire sjanser i klasse 1, to FS og to HWT
Så, noe måtte vi da få til.. Ta det som trening og ikke nå eller aldri, ti kniver og mor og far i døden...
Måtte faktisk minne meg selv på at det kom til å komme dager etter dette også. Alt i hele verden dreide seg om dette... siden oktober.. Men det var jo ikke så ille når vi var en liten gjeng nordmenn som dro. Da ble det litt som hjemme.
En drar uansett ikke for å hente bestilt slufse og innkassere opprykk og pallplass. En vet jo ikke hvordan det vil gå.. og det gjelder alle klasser, det...
En er jo ikke ute på den banen alene?? ( skjønt... går det rett så galt, så er man kanskje det også..)

Ankom sent fredag.




God morgen , Gøteborg

Falt pladask for hotellskiltet til døra. Om hunden er på rommet, så kan en gi beskjed på denne måten...

Goodiebag og all ting.. Sekk, godis, nøkkelsnor....Og en koselig velkomsthilsen..

Krapylene tester sengene.

Tardis flørter forsiktig. Det var til ingen nytte...  Han fikk avsskjed på grått papir. Og litt tanngard

Er så deilig å være med mamma på hotell. Ingen bror å dele henne med.. all about meeee

Søtisen

Tardis hilser glad på "tante Nina"

Pene piker sjeker

Lørdag morgen. Nu jævlar... Heelwork debut..

Dronninga sjøl..

Dina slapper av mellom slagene, Egen stol. for tenk!

Nina fant en skog på toppen av et fjell. Jeg synes det ligna mest på Brattliparken...

Up we go

Nina the Diva and the lady

Trapper er overganger

Sverige er et resnlig land.. Her blir både du og bilen ren...

Hundebil funnet!! WANT! Til og med lufteluke der en kan selge kreativ lydighetstjenester


Resten av turen legger jeg ut der det hører hjemme... på bloggen til kinesen :

Bildene til Mari Nagel-Røkholt

Resultater og dommerkommentarer HWTM debut

Resultater og dommerkommentarer Freestyle

Filmene fra gteborg-4-5-februar.html

onsdag 1. februar 2017

bøker i januar

Lisa See : Snøblomst og den hemmelige viffte
en besnærende bok om kvinneliv i kina. Om skikker, tradisjon og vennskap som settes på prøve. Nå vet jeg mer om fotbinding og nu shu

M L Steadman The light between the oceans
20 tallet, i skyggen av krigen bor det et ungt par på et fyr utenfor kysten av Australia. En dag driver det i land en båt, med en død mann, men en levende baby. Skal de beholde barnet og utgi det for å være sitt eget?
Valget blir skjebnesvangert, det er laget en film, som sikkert har flotte naturscener, og masse tårer og sånn..

soga om Gisle Surson
om blodhevn på island

egils saga
Den var i samme bok, så, hvorfor ikke. Konger er farlige å legge seg ut med

L Holberg : den politiske kandestøper
Jeppe på bjerget tematikk.

L Holberg : den stundesløse
Far vil at datteren skal giftes, og med hvem, men han har så mange jern i ilden at han ikke en gang husker hvordan gomsen ser ut.. Datter har andre planer.

L Holberg : Erasmus Montanus
Om snobberi.

H Ibsen : Fruen fra havet
hint! Happy ending

H Ibsen : Villanden
¨Her mysser det av symbolikk, forstår hvorfor den ble pensum, av alt Ibsen har skrevet..

H Ibsen : når de døde vågner
dystre greier

H Ibsen : byggmester Solnæss
Hva er det Ibsen når det gjelder å stige høyt for så å styrte seg selv... Om idealer i allefall

( samt noen timer med klassisk fjernsynteater, det er sammensatte tekster , det.....)