på fisketur med månen

Jeg vil på fisketur med månen
Han skal være krok og skyene mine seil
Jeg vet det er glimmer i der oppe i havet
Der det skjulte er gjemt i en kveil

Jeg lenges etter å favne det dypet
som drar meg ut i det som må bli
Det er som min sjelefisk vil sveve
Og ut i dønningene gli

Det osean som lokkende drar meg
ut til mitt hungrende selv
Har gitt jorden duften av fukt
Denne svimlende vårens kveld

Jeg visste det ikke før dette nuet
At jeg ville ha fangst på åtet
Nå kan jeg ikke annet enn
Å følge kallet på denne gåte

Jeg lar havet sluke selvet
Og ta hva det vil ha
Slik at en drøm kan la seg lokke
Og jeg den på land inn dra

Jeg skal hente den av sigden
Og holde den i min indre flo
Så slippe den tilbake
Over en pastell farget glødende bro

Så får vi atter skilles
Den fornemmelse av enhet og jeg
Fordi den er der ute i horisonten
Og forbinder det store altet og meg

Hvem tenker vel på ebbe
Når den hvite natten er i flo
Alt anger i det som er der ute
For skapelsen er god