 |
| Det fineste bildet av Mackilles noensinne.... <3 |
Gutta og jeg føler med de som måtte ta farvel med deg..De er knuget i sorgen nå.. Vi sørger og savner, vi også...
Hvor begynner man når man skal skrive minneord til en så uforglemmelig hund som deg, Akilles?
Jeg kjenner jo og har fulgt mange hunder over flere år, både i hundesporten min , og "hundebarn" hos venner og familie.
Likevel, det er noe spesielt med en daglig turvenn, som jeg har kjent siden valpedagene, og gitt meg et godt og nært vennskap med matmor også. Vi har til tider vært mer ute med dere, enn hjemme med mannfolka...
 |
| Verden var så stor , på grillplassen |
Det var rett å la deg slippe nå ,dagen var definitivt kommet.Avgjørelsen var til ditt eget beste. Det er jo det med cavalierer og hjertet. Du var ikke på ditt beste de siste ukene. Det gikk så fort nedover med deg når de harde taka begynte. Den kjente pesingen opphørte, du ble stillere, mer tilbaketrukken.. Det tok på fysisk.
. Du var så sliten og trøtt da vi tok farvel i går, både jeg og Mack.. Du logret glad og kvikna til da du så ham storme over parketten i kjøkkenet.Dere hilste hverandre med smooching, og Mack måtte stadig bort og bekrefte deg med kyss.
 |
| Bestekamerater.... |
 |
| Akilles og Henrik |
For både Henrik og Mack har du alltid vært en trygg og god bestekompis. En storebror fra det samme kjøkkenet til Mobeewas alfatispe, og en lillebror som hørte med i tilværelsen.
Som din matmor sa til meg da jeg mistet min Henrik : det han lærte bort på hundevis skal Akilles føre videre i Mack...
Trådene går enda videre nå, til Tardis og Selina...
Og nå er dere sammen igjen, Henrik og du...... Sammen med de andre som venter der, ved broa .Alle de dyr en har elsket i livet, de venter ...
 |
| Iskald til skinnet, alle fortjente pølse... Dette var tvangskos på høyt nivå.. |
 |
| Overnattingsbesøk |
 |
| På tur.... |
 |
| Tøffeste gutta i gata! |
Jeg husker første dagen jeg møtte matmoren din. Det må ha vært i juli eller august 2007. Jeg gikk tur med Henrik, da ei ung jente løp over grusen fra huset dere bodde i og spurte : Er det en cavalier?
Jøss, tenkte jeg.. Ikke sånn derre kjing kjong spaniel, men cavalier.. her får man stoppe..
Hun fortalte ivrig at hun ventet på å hente sin egen, om ikke så lenge.. Fra Årnes!!
Kult!
Litt senere den høsten fant jeg henne på Nettby. Vi tok opp tråden, og vi skulle selvsagt hilse på valpen. Det var deg.
Slik begynte det... Turer til grillplassen i Allergotskogen, der guttene kunne leke løse.
Etterhvert ble grillplassen for liten, og resten av skogen og Jessheim ventet..
 |
| Sånn vil jeg huske deg.... |
 |
| Akkurat sånn... |
Du hadde smeltende øyne som den cavalieren du er. Når cavalieren skulle skapes, var det hengivenhetens gudinne som fikk jobben, og hun la mest arbeid og flid i blikket...
Og det er godt på mange formildende vis, for når en cavalier har bestemt seg for å gå for et konsept, så når en ikke inn med noe annet forslag. Dere er ikke akkurat sta, sånn som en terrier kan være, men mer at instinktene slår inn , og da stenger nesa for ørene..
Vi brukte store deler av vinteren i 2007/08 med å vente på at du skulle kjøle ned hodet på tur. Det var så mye som trakk, og da måtte jo du bare trekke med..
Du var den fødte leder når det gjaldt å håndtere møtende ekvipasjer. Du satte standarden med et par dype bjeff, og fant tonen med alle... Størrelse hadde ingenting å si, du minglet og var hjerrrtelig til stede. Som så mange av ditt slag, diplomatiet er ditt fag.
 |
| Smooochie smuuu |
 |
| Du skydde aldri en kulp eller en vanndam, og var mer tricolor enn blendis når vi var i skogen. Matmor truet med dusj. Soo worth it, tenkte du.. |
Som valp var du en munnfull å passe i blant. jeg hadde jo en 5 åring i hus , og hadde glemt alt det der om tissing og øyeblikkelige småvovvebehov...Skulle det da aldri ta slutt?
Jo, det gjorde jo det... Du ble en flott unghund.
Og da jeg mistet Henrik i 2010 ble trøsten av han levde videre i deg. Og ja, du var vel med i konspirasjonen du også, og flirte godt når jeg trodde det var min ide å la den lille 5 måneder gamle blenheimen Mack flytte inn hos oss.
 |
| 22 mai, i hagen din |
Da ble vi et Mobeewa firkløver for alvor.
Vi var The BlenheimBitches på tur i Jessheim og omegn. Når folk spurte om dere var søsken, så kunne vi smile konspiratorisk og si at nei, men det var samme oppdrett.
Du flyttet til samme blokka som oss, og da ble vi naboer også. Det var ikke mange dagene i uka vi ikke gikk turer. I all slags vær. Året rundt. Om ikke annet så rundt skolen for å oppdateres på sladder og annet å slarve om.
Du fortsatte å være på overnatting i blant. Og du fant deg i bøllete oppførsel fra Mack. Dere bytta på timeout i buret. Nå var du den som var flinkest til å roe deg ned. Vi måtte bare rydde unna alt av tepper og puter. først.. Nesa til mannen kommer heller ikke til å glemme der du satt seg den gangen...
Det gode drar det bedre med seg...
Jeg fikk verdens beste oppdretter på kjøpet. Også indirekte din skyld. Samtidig fikk vi kontakt med gode venner i Bergen, som har broren til Mack.. Også din skyld..
Å ringe på hos dere, betydde at en brunt og hvitt lokomotiv kom dunderstormende gjennom gangen, med tunga til alle kanter, full pinne. Hopp og sprett. Labber som hamret på legger og lår for å få meg ned i kosehøyde .Om det ikke skjedde nok som underholdte, så kunne en jo alltids stille seg midt på gulvet og sende ut en serie saftige bjeff...
Det var så stille da jeg kom til dere sist.. Du sov deg gjennom hele velkomsten og løftet knapt på hodet. Ikke lett å bli gammel, kjære venn. Du manglet en måned på å fylle ti år.. Et langt og lykkelig hundeliv har du hatt... Det er bare ikke til å forstå og forsone seg med for oss som ville hatt deg frisk og fornøyd blant oss så mye lengre..
Etter at dere flyttet i eget hus ble turene færre , men ikke mindre betydningsfulle. Du var en hund en kunne stole på fri fra bånd, helt løs. Ikke sånn å forstå at du snudde på femøringen når du hørte "Hiiiiit", du sendte et blikk som sa : "hører deg godt, jeg skal bare....."Og så kom du luntende..
I ti år har du vært en del av livet vårt. Kjært barn, mange navn. Køddilles, kanskje det mest kjente.
( og mest anstendige)
Hvor mange ganger etter tur raste du ned trappa til oss for å sjekke forholdene? Eller benyttet anledningen til å henge på når jeg var oppom dere ovenpåi et ærend? Det var like greit å la deg følge med, og følge deg hjem igjen etterpå.
Du har gitt ny betydning til begrepet husvenn!
Nå er The Blenheim bitches historie. Mackilles likeså. Men vi har utvida avdelingen med en kines og en bulldog. Det får en ta med seg på kjøpet. Vi tar med oss det gode, det som var. Vi fortsetter i din ånd!
Åh, som du savnes, allerede...
 |
| Du orket ikke å være i fokus i går.. |
 |
| Kjære gamle gutt.. |
 |
| 23 mai "Glad i deg," sier Mack.. De stod slik lenge, Mack pusset og pusset munnvikene dine. Du svarte av og til |
Du får ha takk for mange våte kyss, og gode turer. Takk for glade bjeff og deg i front der ferden har gått, alltid framover.
Hvil deg, gamle gutt. Nå har du ikke plager mer. Hils Henrik fra meg..Vi skal snart sees igjen , alle sammen.
Om det ikke var slik så kunne det være det samme med hele sulamitten..
Bare bare gode minner om deg, godgutten...
 |
| <3 |
Aldri aldri glemt....
24.6.07-23.5.17
Matmor Marina sin minnevideo <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar