Kastanjer

Trodde ikke det var mulig å kjenne slik barnslig ekstatisk glede over å finne KASTANJER! jeg måtte fylle lommene og ta med hjem!
Jeg fryder meg over å håndtere dem mellom fingrene...glatte..og ru på den bleke siden
Jeg kjenner godkjensla i hele meg. Og den jeg var..
Jeg er ti- elleve og finner ingen stokk , stav , eller skaft lang nok til å kunne slå dem ned..jeg må bare vente..

Jeg er ute med pappa, surt og vått. Han åpner den piggete ballen på bakken og viser meg det vakre på innsiden..en skatt! Fra høsten..
Jeg samler.. og de må fjernes av mamma fra lekekassa rundt juletider


Jeg er 12 år, og forelsket i en gutt med brune øyne..like brune som kastanjene..jeg stryker den glatte brune overflaten mot kinnet og drømmer det er hånden hans
Jeg sverger på at han jeg vil ha skal ha kastanjebrune øyne.... intet annet duger..

 Jeg er nitten og skriver et dikt om gleden med kastanjer og barndom , og leser det for de andre på folkehøgskolen. Jeg føler det som jeg er voksen , og barndommen er så langt borte . Jeg får ros for diktet. Jeg føler meg verdsatt og flink...

Jeg er over førr,og jeg gliiiiiser der jeg går nedover Karl Johansgate og kjenner 5 kastanjer klikke mot fingrene mine i lomma.
Jeg setter meg i trappa ved tigeren, og lar den peneste leke seg i oktoberlyset fra ettermiddagssola i hendene mine.
Den strykes og beundres.
Jeg er så lykkelig !! Jeg har funnet kastanjer!!