hundemamma - men hva slags hund?

 

Sommeren 2001 ble jeg hundemamma, til tricolour cavalieren Henrik. Han ble navet i hjulet mitt, sola i universet mitt, og mannen i min tilværelse. Alle som kjenner oss fra da var helt enige : Henrik var min hund, og resten av verden kunne være det sammen for ham. Dette endra seg noe med årene, men i bunn og grunn var Henrik  opptatt av meg, og kun meg. Det var oss mot resten av verden, og ettersom vi hadde hverandre, så var det ikke så nøye med dem.

Jeg  fikk identitet som hundemamma. Cavaliereier. Jeg trengte det da. En identitet å vokse inn i, som ga mestring og som tålte å bli overøst med kjærlighet og aksept, og få det i retur.

 

 Det var Henrik og meg I tospann. Så kom dagen han ikke var mer, og "konspirasjonen" brakte Mack inn i mitt liv .Fortsatt cavalier. Fremdeles hundemamma . Spanielfantast. Det var rart å se meg med en hund som var min på bilder som var brun og hvit. Jeg identifiserte meg jo med en tricolor? Mack var en smule mer utadvendt, og jeg delte ham med resten av verden fra første dag. Med SA, de vi møtte, og LUKTENE.

 

Så kom Tardis. Kinesen jeg ikke visste  jeg  trengte og som fort fikk meg ut av villfarelsen at hund er hund. Han var hund nummer to, som også skulle trenes, men det var Mack jeg satsa på, til jeg skjønte at en permisjon med hjemmetrening var bedre løsning. 

Da  hadde jeg, har jeg nå skjønt i hodet mitt.... en cavalier til kos og sosial nytte  og en kines jeg trente med og konkurrerte med. Jeg var visst første og fremst cavaliereier, med en kines i tillegg. Tydeligvis.

 

Så kom februar 21, og Mack sine dager var talte . Men jeg hadde fortsatt kines. Stasbikkja, konkurransehund, slufsesamlern, kjekasen, som overøste alle med kyss .

Så da.... "hadde jeg en kines " 

Nå har jeg to kinesere. Så det er i grunnen ikke tvil at jeg er kinesermamma. Hva jeg hadde vært om  valpen ikke hadde vært kines, det er jeg ikke sikker på.  Hadde jeg da  "hatt en kines og en x"?

Så, min identiet er nå at jeg er kinesermamma til to .Men...... hvorfor kjennes det fremdeles ut som at jeg er mest cavaliermamma, men uten cavalier og uten noen intensjon om å skaffe meg en igjen i uoverskuelig framtid. ? ( fordi de er vanskelige å trene til KL,ikke på grunn av helsa)

Uansett... jeg er hundemamma. Og har verdens beste og lovende kinesere. Og da er resten flisespikkeri.

Hva andre typer hundemamma jeg vil bli i framtiden, det  gjenstår å se...