uforglemmelig Thorn reklame
Jeg har vært hos mamma i helga..
Og jeg hadde lovet meg selv å bevege meg inn på farlig grunn, nemlig "heime hjå mor" lageret.
Leia er billig, og vert snill, hun viser stor forståelse for at det står der det står. Det skal hun ha..
Men dæng it, tenkte jeg. Når jeg ikke kommer på en eneste TING som jeg savner fra det lageret, så kan det da ikke være så fordømrade viktig. Jo, jeg har en kommode som venter på at vi får vårt eget. Det er en stor fin rommelig kommode også.. men mamma har tatt den i bruk, så det er ikke noe som brenner liksom.
Nei, det var nok annet å fokusere på.
Som tenåring fikk jeg ei kasse som skulle være brudekista mi.
Det frydet meg stort. Ikke bare kjente jeg til fenomenet fra bonderomantikklektyre, jeg så for meg vakre gjenstander og dyrebart håndlaget som skulle i den kista.
Og ikke minst : min mor og mormor hadde tydeligvis tro på at jeg skulle bli gift.. Det var jo verd en liten dans
Vel, kista ble ikke helt sånn. Det ble fort til et hjørne, og ingen mørke vinterkvelder ble brukt til veving og brodering av lin og overbredsler...
Men jeg skal ikke klage på utvalget av TING i samlinga!!
Og en ting er klart . Her trengs det ikke bare egen bolig, med svært bare vegger, men også før den tid, helst i går ,en helg med henger og sjau. Retning og skytteltrafikk : ØRA/Fretex
Vi gikk i gang. mamma og jeg
Med godt mot
Det tok ikke lang tid før det ble vanskelig...
- Hvor stor bruk har jeg for kompendier og linoliumsplater fra studietiden? Hvor mye udugelig keramikk klarte jeg egentlig å klaske i hop der oppe i Finnmark på ett år?
Tilbød mamma et røyskatt relieff, men hun takket nei gitt.. ØY! Den var det i det minste søt..
Det kræsja godt i søppel sekken da jeg ofret noen mindre heldige eksemplarer
- Blader kan en jo ikke kaste... og.. oi, gamle bilder og brev.... og det tok ikke lenge før klumpen i magen strammet seg til. For en viss person som gikk bort i vinter var godt representert, i brev og album. Sånt kaster en jo ikke.. Enda det var rett mange album fra 1985 -97. Det gjør en ikke. Det er TING en gjør plass til. To esker med kassetter , noe kjøpt og noe kopiert fra radio, resten miksa ble med hjem. ( hadde jeg kasettspiller på Jessheim? Næh)
 |
| Eirin i 1991, året jeg skulle begynne i 3 gym. |
 |
| Speiderpøsen ble med hjem! |
- MinneTING er også litt kinkig.. En skal jo ikke bruke det, men ... Det har jo betydd noe...
Da jeg fikk gipsplattingen av mormor tenkte jeg at det var det fiiineste jeg eide. Skulle aldri kaste den.. Og jeg strøk fingrene over himmelen, alpene,deretter hunden, og tenkte at det er faktisk noen jenter som er så heldig at de har en levende ekte hund.....
Men, det er gått av en stort skall, så... Farvel.. Her klarte jeg i grunnen å bruke fornuften. Det gjør jeg i grunnen ofte, men så¨blir en bløt igjen da....
Russedressen fra 92, den blir! Nok snakka!
Studiebøkene også. ( hvor tusan er det blitt av kompendiet med "Thomas og frøet"?)
- Så er vi inne i "har nok" kategorien. Pyntefjas går rett i Fretex sekken. Hvem i huteste vil ha glorete porselensklovner på spidd på hylla? Lugubert..
Julepynt... herrejemini.. Når vi kjøper vårt eget så er det klart at det må ha mange vinduer.., minst 25 , så jeg får hengt opp alle TINGENE med lys og ledning. Huttetu.. Også jeg som pynter til jul med en krans på ytterdøra... Ferdig liksom
Fant posen med julepynt på salg kjøpt i romjula, den første jula uten pappa. Hadde ferie til gode det året, og ble noen dager ut i januar.. Og her var pynten. jaja.. Den skal ingensteder..
- En annen variant av "har nok" kategorien er TING som en ikke trenger, men som det ikke bare er å kvitte seg med. For da var jeg UTAKKNEMLIG
Jeg har jo fått det av noen. Som har lagt en tanke bak ( mamma fikk herved nytt tilbud om røyskatten, hun skjønte alikevel ikke poenget)
men....
men....
ja, men ...
Hvor mange vinglass trenger man? Hvor mange bruker man? Når en ikke drikker vin en gang? hvor mange lysestaker? Hvor mange håndklær? Ildfaste former? Kasseroller? Om en skulle rydde plass, har en b r u k for dette??
Og.. hva med sølvtøy, hardangerbestikk i spionkoffert, og dyre dyre saker i sølv, håndlaga keramikk og fat med dekor. Og serviser... Ikke begynn med meg og serviser... Vi er generasjonen som leier lokaler til slike anledninger.. og når skulle det være. Har spart meg selv for både dåp og konfirmasjoner. Har ikke kaffetrakter en gang..
Sukk... Det er ikke alt en kan kaste, men når en ikke vil beholde... hva da??
Fikk et stygt mentalt bilde der jeg i et framtids- Norge i krig drar med meg hele herligheten til "Onkel" for å selge unna for å holde nøden unna... Vel vitende om at alle selger vel slikt i slike tider..
"Utakknemlig!" hveste moderen.
"Lei av materielle TING som hoper seg opp," sukka jeg og rakte henne røyskatten... Hun takka nei ( tviler på om jeg finner noe finere jeg laga i keramikk å tilby , altså...)
Jeg har nådd gavekort/bøker/hundekurs stadiet i livet mitt.. Ja, takk! Eller ta meg med på kino
Eller : gi meg noen gryn til sparegrisen til egenkapital, sånn at jeg kan få mitt eget tusenvinduers hus, med stor plass til TING som en ikke kan kaste..
Finn/Fretex, vi sees i sommer... Stikker innom en dag denne uka, med klovner, pusslespill og masse kopper.
