progresjon

tror all innsats og svelgede nederlag har betalt seg, tross alt..

De fire siste parene mine har ikke endt opp som hundeleker..
 Det er moro å holde på, tomlene blir bra også..

Jo du, Eirin, dette kan du være stolt av.. For dette er det vanskeligste jeg har lært meg så langt, håndarbeidsmessig..

fra facebook:

Jovisst har en lært og blitt bedre siden en stilte på kurs i oktober. 
Og veien dit? Fy flate... har gjort masse feil. Lykkes på slump, og så prøvd igjen.
Har skjønt at hender er abnorme saker, og at vi har fingre og handbaker som krever spesiell tilpasning. ( mine er mer små og knubne enn jeg liker å innrømme)
Og selvsagt , den mest banale leksa av dem alle : ikke gi opp, det ekke så farlig å ikke få det til...Du kan litt mer enn forrige gang

Og , ja.. Som min mormor sa ; det er ingen som spør hvor lang tid du har brukt, de spør hvem som har gjort det.....

( likevel, jeg har vært noe tungnem her...)
Nå har jeg fått blod på tann....