En sørgelig sannhet..( visdomsord fra Eirin)

Noen år har jeg levd, og noen vinternetter har en jo også tilbragt utendørs ikke altfor kledt..
Og mangt har man lært....

Og om dette har jeg hørt mange si, og selv erfart :

Om det er din dypeste og argeste driv i livet, at  dette er det  du ønsker deg mest av alt  : at visse personer skal gi deg den oppmerksomhet, den hyllest ,den bekreftelse  du lengter etter....

.... så vit at du nok ikke får det. At du nok ikke blir sett at den du trenger å bli sett av, i livet ditt..Selv om det er deres oppgave, deres plikt å verne deg, være der for deg... Så blir det nok aldri sånn. Om du så føler det er det eneste som kan gi deg tilfredshet...
 Det kommer aldri til å skje, min venn... Du vil bare gjøre deg selv ulykkelig mens du venter.... Forgjeves...

Vit også dette..
At du i deg selv har uante krefter, og kan bringe fram de vakreste kreative blomster. Og at mange vil beundre og rose deg , og se hvor unik du er. Slipp dem inn i livet ditt, og la bitterheten over at den ene, ikke så og ikke ga fare. Det at de favner deg som du er, det er bevis nok for hva hjertet ditt trenger
Og elsk!! Elsk tilbake, og la kjærlighet og aksept slippe inn.. Elsk og vern med hele deg....