Takk for alt, farmor

Det som har vært godt skal minnes og tas vare på, det andre får en spare til en annen anledning...

Så til minne om min farmor, en seig fuggel som ble 93 år, men trakk sitt siste sukk 9 desember 2011 kommer alle gode minner..

Mitt første minne om farmor var jeg ikke med på, jeg lå på fødeavdelingen ennå. I mellomtiden redde bestemødrene mine opp barne senga mi for første gang...Jeg har det på bilde..
Ingen av bestemødrene mine levde opp til idealet, dessverre. Bestemødre av den ekte sorten skulle ha knute i nakken.. Verken farmor eller mormor hadde det. Men om håret var kort, så var det aldri helt grått hos farmor, selv ikke som 93 åring. Brunette til det siste

Farmor var en dame som ikke holdt noe tilbake om hun hadde en mening. men hun tok folk på alvor. Ikke nødvendigvis enig, men fordi om en var yngre generasjon så tok hun gjerne en debatt. og hun stod  oftere for det nye friske enn det konservative :Vi snakker her om formannen i kirkeforeningen som valgte utdrag av boka til Karsten Isaksen når det skulle  formidles godord. Revolusjon!
Og da jeg som første i slekta valgte det en den gang kalte borgelig konfirmasjon, nå Human-Etisk, så var det mange som murra  og synes sitt om det. Men farmor og farfar respekterte valget mitt. Farfar måtte erkjenne at jo, det var jo en hyggelig seremoni , skjønt det manglet jo et veltalt Gudsord.

En kommer ikke utenom farfar  når farmor nevnes.Uungåelig. Besteforeldre opptrer jo i tospann for den yngre garde. Det er vel ikke uten grunn av min søster og jeg har valgt de partnerne vi har på vår livsvei.Omsluttet som vi har vært på begge sider av sterke vettuge kvinnfolk og snille hjertegode menn var det ikke så mye valg , om vi ikke skulle gå i mot all psykologi og oppdragelse
For et driftig kvinnfolk, det var hun, holdt som sagt inne med fint lite.O g det ble hun nok elsket for

Det var trygt å ha farmor på skoletannlegekontoret da en var elev.Men klassekameratene mine trodde meg ikke da jeg fortalte at jeg  pleide å få kaker og solo, alltid solo i familieselskaper .Sukker?? av Tannlegen? Ikke mulig, ikke på villkår.
Jeg fikk nok  litt i overkant tilgang på nusselige tannkremtuber og plastikkleker fra skuffen på kontoret

Jeg husker også  at jeg fikk en postanvisning på 100 kroner, som jeg skulle gå  og hente ut selv, sånn at jeg skulle erfare å gå på slike kontor .Husker ikke hva lappen ble brukt til, men jeg husker prosessen, høytidelig og lærerikt.
Farmor hadde også en drøm om at en av barnebarna skulle kunne traktere familiens piano ved jul og andre høvelige anledninger. Som eldste barnebarn ble det meg.. Helst ville hun nok at jeg skulle lære å spille "stille sorg" eller "nonnens bønn". Det gikk ikke helt slik.... Men da hun organiserte  pianokonsert i stua med slekt og omgangsvenner fikk jeg rundelig applaus og en liten glassugle som premieregave . og noter er jo allmennkunnskap å ta med seg.
Gangetabell og ballteft var også uoverstigelige hinder for meg en periode. Så da var det å kaste ball på kjøkkenet da.. til jeg fikk det til. helst i stekeosen til farfars kjøttkaker som alltid ble stekt utendørs
Hva gangetabellen angikk så var det grei skuring.4 sider på skriveblokk med gangestykker, fylle rød gele som inneholdt flour i to halvmåneformede skåler, som så ble plassert mellom kjevene mine, for virkning i en del minutter.. Akkurat så lenge som det tok å fylle ut gangetabellen og få den rettet.
-6x 8? åttåførta! sa hun, så satt jo det til slutt.

Nå som det stunder mot jul så er en jo  bevisst på at en nok ikke feirer jul slik som i  min farmor og farfars leilighet. Det var mye røde garnnisser, og det var hjemmelaget julepynt av et helt annet kaliber enn i dag ja.. Musevisa skulle konkretiseres. I ramme, med potet, lakrisbåtmus, og det som hørte til, felle, og fleskebit og det hele, alt lagt på en seng av mose..Intet mindre

Mose og julepynt au naturell, ja... til den mangfoldige familie sagaen hører også historien om rota, som ble funnet i skogen en desembertur, for så å pryde julebordet.Og det dukket om mengder av gjester.... når rota ble god og innendørsvarm og det meste av kryp og kre våknet til liv.... det var før min tid, men etter det jeg hørte så ble farmor ikke særlig blid

Natur var de glad i begge to, men det var ikke alt farmor ville ha i hus. Det fikk holde med sopp, blåbær og lyng. (Og røtter som er fraflyttet ved henting) Husker jeg var syk , og de tok med seg et helt blåbæris til meg fra skogsturen. Tenk! Skogen kom til meg...Jeg kunne plukke den selv!
Men, aldri en jul uten gips på juletreet..Ingen andre jeg kjente hadde det.. men så drysset aldri juletreet til  farmor og farfar heller noe særlig. Nålene var godt limt, for å si det så..

Nå er disse julefeiringene en del av historien, tenk, begge er borte nå. Slik er nå livets lov, de gjelder for alle, og de hører også julen og livsvisdommen til at slik skal det være...
Slekt skal følge slekters gang, og en alder som hennes er få forunt. Takk for alt!