meat is murder

mener, uff, må jeg si det... en av mine t i d l i g ere elever. ( savner dem allerede)
og hun står virkelig opp for sin sak. Hun legger ut linker, bilder og har satt seg inn i både det ene og det andre innen dyretortur. Noen ganger skyter hun litt bom, men det har man jo lov til..

Men det hele setter jo meg i en litt flau stilling... For jeg burde jo virkelig, dyreglad som jeg er også bli veggis..Jeg burde la meg inspirere.
Dessverre nei... jeg kan gå med på å spise mindre kjøtt og mer grønt, og gjerne flere middager uten kjøtt ( og det må jo ikke være grøt eller pannekaker), men kjøtt... nei...det må jeg nok ha. Sorry.

Håper ikke jeg blir et dårlig menneske av den grunn..
I gifteringene våre står det "mitakuye oiasin" som er på lakota  og betyr "alle mine forbindelser", Alt som lever er knyttet sammen, og det står jeg for.

Likevel, dyr og mennesker kan aldri bli likestilte.. Selv om vi er "åndelige søsken"
Griser kan aldri få stemmerett... for å si det flåsete... ( skjønt, det hadde vært gøy å se partiprogrammet..)
Om ikke annet fordi vi er annerledes bygget opp. Dyrene mangler den planleggende delen som er vår glede og svøpe.  Den moralske evnen til å tenke rett/galt, mangler dyr. Ville en gris nekte å spise et menneske om det kom servert? Den som har sett Berlinerpoplene vet svaret. Dyr spiser for å overleve. Vi får ta valget , hva er moralsk rett å gjøre.

En hund blir aldri mett nok til ikke å se etter mer spiseligheter. Dette har med rent instinkt å gjøre : hvem vet når jeg får sjansen igjen, ergo; jeg må gripe sjansen.... Og dette til tross for at hunder er i menneskers pleie, og får mat hver bidige dag... intet har skjedd på 10.000 år gitt... fra den første ulv fikk mat i bytte for jaktsamarbeid og dørklokke duty
Jeg må derfor passe på  forsekken, og ikke minst, jeg må ta valget om hva han skal spise. Valg av dyrefor kan fort bli et spørsmål både om dyrevern ( støtter  og deltar produsenten dyreforsøk, inneholder foret nok næringsstoffer? Skal min hund også bli vegetarianer,selv om den er et rovdyr fra naturens side? Skal jeg råfore, lage maten fra bunnen av?)
Tro  meg på dette.. få saker engasjerer mer på nettforum enn fordebatter og bur/ ikke bur

For å nok en gang ta Mack som eksempel i forskjellen mellom oss på to og fire: han bekymrer seg verken for bensin priser eller at han skal dø en gang. Han slipper å undre seg over revolusjon og religion. Som liten var jeg så lei meg på vegne av alle dyr som ikke visste at det var jul eller 17 mai...
Men når jeg ser forventingen til Mack når vi skal ut på tur, eller når jeg holder en fuglefjær i hånda, så skjønner jeg jo at dyrs liv ikke er gledesløse akkurat.. og hans begeistring slår ut h v e r gang.. Jeg får min del kutter hjørner og han  hatt mang en rolig 17 mai hjemme... Fjær og tur er en høydare uansett...

Mack planlegger ikke. Han lever i øyeblikket. Jeg tenker i kjeder, han tenker i bilder. Assosiasjoner til bilder. Jeg er etter alt å dømme med på en masse positive bilder.Turmoriv, matmotiv, kosemotiv... Nabokatta... vel, ikke fullt så mange.
Det gjør oss begge  lykkelige tror jeg, at vi er mekka i hop nettopp sånn..

Om det er Gud eller Darwin som har satt oss på toppen, det er ikke godt å si. Et trosspørmål tror jeg. Uansett:  vi er nå her. og har ansvaret. Den innflytelsen  er der. Våre handlinger påvirker hele økosystemet faktisk. Kaninenes inntog i Australia, nasjonalparker, vern eller utrydding, vårt ansvar. Rett og slett. Den kalde harde sannhet : Kun en dyreart har utryddet  andre dyrearter : homo sapiens. Ikke bare er vi de eneste, vi har gjort det flere ganger, enten aktivt ( jakt) eller ved å unnlate å gjøre noe ( latt miljøet gått til grunne)

Om dyr er til for våre behov? En kan , for å være djevelens advokat si noe om  mange arter som har fått det lettere takket  være oss også... skip sprer frø, og de fleste duer og måker er vel gjødd.. Er det derfor de kalles rotter med vinger? Vern av biotoper...... vi kan være stolte, men vi kan skamme oss også, for det vi ikke har gjort.
Dyr skal ikke leve for vår skyld, men vi har alltid nyttig-gjort oss dem. Problemet er når rettigheter og behov  menneske/dyr krysses, og en ikke kan unne seg den luksusen det er å ta hensyn til dyrene.
En ting er å ikke bygge ut en foss, eller verne en skog på grunn av en sjelden art. Det går på politisk vilje. Men når folk er flykninger, er truet på livet, ikke har mat eller tak over hodet.... da blir hogging av skog et spørsmål om brensel, og bushmeat om overlevelse. og plutselig handler dyrevern om noe mer: fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter.Alt henger forbasket nok sammen med alt.

Jeg setter hunden min over ganske mange mennesker. Provoserende, jeg vet.... men om jeg får formulere meg på en annen måte ; Jeg foretrekker min hunds selskap foran rimelig mange andre menneskers...
Jeg er opptatt av at dyr skal ha det bra mens de lever..... og skal de dø, så skal det skje på mest human måte. Smerte og stressfritt. og det gjelder alt fra slaktedyr, reven i skogen, til et kjæledyr som det ikke går ann å gjøre frisk.
Frittgående skal bety frittgående, dyr skal ha nok plass, og godt stell.
Jeg mener at trening av dyr skal skje med positive metoder, hvilket er noe blant annet sirkus ikke alltid oppfyller.
Tyrefekting er ikke kultur, men ukultur, og jakt med pil og bue hører hjemme i historiske romaner..

Jeg er mot pelsdyrdrift, fordi dyrene ikke får leve likt slik de ville i det fri, men for jakt på vilt som elg, hare rådyr osv. Slik vi har overtatt kulturlandskapet så trenger vi forvaltning. det ligger jo i betydningen av ordet : selv naturen har et preg av vår tenkning og plan.. Ikke minst har vi ikke nok rovdyr til dette. Og rovdyr teller ikke takker før de spiser middag.. det gjør jeger'n

Rovdyra våre trenger vi.
Ja til sterilisering av katter, det er ikke noe godt liv å være villkatt.Ja til chipping av katt og hund.
Dyr som trenger plass skal ha det. Dyr som lever i flokker skal få det. Dyr som lever for seg selv skal ikke bli påtvunget artsfrender..

Dyr føler smerte. Derav mest mulig human  måte hva angår   fra egg til middag, hele livsløpet
og ja..... en kan kutte ned på  forbruket av kjøtt.
Det kan en absolutt....

ikke kyss meg....

Nusselig drøm... jeg befinner meg i armene til  min store uforløste, og da er man jo 16 år og tilbake da dengang man var ung og uten perspektiver.... han er vakker som en gud, men sier ; -du må ikke kysse meg , Eirin. 

Jeg har såklart truten framme og sier -hvorfor ikke.
- fordi mumler han, millimeter unna de lengtende leppene mine , du har glemt hvordan jeg kysser, og da våkner du..

True words.. jeg hadde glemt det, og jeg våknet...

 

Fortell en tjukkas det han ikke vet

http://www.side2.no/helse/article3416336.ece

Okay ; her er greia: Det er ansett for dårlig folkeskikk å si negative ting om andres unger. En kan jo våge seg på å si noen sannhetens ord om naboungens manerer ved bordet og i lek. En kan med helse og liv som innsats fortelle foreldre hva en synes om hva ungene deres........ Lykke til og hyggelig å ha kjent deg..
Men  jo da, klart at en skal se det som sin sak å forelle andre at de har feite unger???En føkkings plikt? WTF?

Hva har folk med det? Beklager at jeg ser en nyanse i å bry seg om og bry seg med.
Artikkelforfatteren sier at en ser det som en selvfølge å si ifra om mobbing.
Fint , la meg begynne ; om gud og hermansen ser det som sin oppgave om å opplyse lubne unger og deres foreldre på gata om tingenes tilstand...... så skal man være fintfølende i sitt ordvalg før det blir trakkasering..   

 Og hva opplysningsplikten angår: tjukkasene vet det!Og det er ikke alt andre har noe med! 

 Det handler om offentlig skittentøyvask.En trenger jo ikke være rakettforsker for å vite at det å være tjukk er vår tids største skam. En flasher ikke impotens, depresjon,artige bissarre seksuelle legninger, alkoholisme,økonomisk rot, arbeidsløshet,mishandling og tilkortkommenhet heller..... ikke i offenligheten.. Salige er tjukkasene, for de er synlige og lette å ta!

Heller overvektig en tjukk i hue!

Og vennligst kom med et vettugt tilbud til unger som sliter med overvekt annet enn å måle og gnåle!

EFIT 11 juni 2012

Jaha.. som vanlig synes jeg denne dagen ikke var noe spesielt spennende med tanke på at det er en sånn dag som det er.... men men, siden min dag er unik, så legger vi den uuuut! Tross alt.. forb til muntlig og sånn..

00.06.Har lagt inn to nye sanger på spiller og mobil : økologisk landmand og someone I used to know. Dette må spilleren tenke litt på... enda litt senere i seng..

6.33 : Grunnet mangel på ferskt brød må en varme opp noe halvstekt--- buhu..

7.47 : Beundrer pene blomster før jeg drar på jobb

8.22 : Norsk muntligoppgavene er klare. men hvem som skal opp , det vet verken de eller jeg ennå...

9.57 : Ja, da vet de det altså... Hvem som er pulje en og to. Oppgaver er trukket, og en er tilgjengelig for de søte kandidater som er i gang   med å rote rundt i bøker, og lage PP( eller utnytte det at de styrer seg selv, med litt snacks og musikk)

10.58 : Som sagt , en er tilgjengelig... leser en kronikk om hvorvidt ABB er ond eller ikke...

11.43 : En skulle ta bilde av en åpen dør da dette spetakkelet  kom vasende ut, tiltrukket av kamera. Min kollega og partner in crime, som også skal ha opp kandidater i norsk...

12.03. Vi myser på bildene jeg tok på skoleturen i forrige uke.

14.34 : Trinnmøte..... dagene framover, rydding, romfordeling.avslutning... ja. i det hele tatt....

15.50 :Rette RLE på 9 trin, resteprøver, skrive begrunnelser for nedsatt i orden og oppførsel standpunkt, sette opp tidsplan for muntlig eksamen på onsdag.....Sjempespennende. Må gjøres..

16.28 Innom kiwi : brød, broccoli, tannbørste, aspargesbønner.. Phu.. det var nok på kontoen.

17.50 : Elsker lukta av syriner...( ute på lufting)

18.02 : To fine ting jeg er glad i .Mack og forglemeiei

19.16 ; Ser nyheter mens jeg sender ut bilder fra turen. Anders BB er ikke gal, bare ond, og nå skal skolen bli ny ved hjelp av klasseledelse.. Me får sjå..

20.45 : Mannen lager seg mat.Ingen av oss har matlyst akkurat i dag.Brødskiver i dag..

21.40 : Spiller drawsomething

22.35 Kveldskos...

Takk for i dag....

Vombakkentur 6/7 juni 2012

10 trinn har igjen vært på tur.... Avslutningstur denne gang.. Utøya ble naturlig nok avlyst, men Vombakken i Nannestad var ikke noe dårlig alternativ...
Været  var litt ymse, men det ble ikke noe mer enn noen få dråper til å fukte teltduken. Natta var kald, og døgnvill for noen..

Her er et lite utvalg av bilder...

Snoopy is alive!!

stemning....

Vårt heseblesende program

Vakre lille stressa pipadyr..

jaggu vart det meir enn vak!!

Ikke vært i kano siden konfirmasjonen, men det er jo kjempekoselig..

En souvernir ble  med til land..

Ettersom jeg vet han jeg er gift med synes dette er styrtmorsomt... ( skulle ikke tro han hadde smart humor)

Utsikt fra do..

fiiin do utsikt

kveldsstemning.. Bål i det fjerne..

Har med vilje ikke tatt med noen andre enn meg på bildene.Det er noe med personvern og slikt... men med tilatelser så kan jo det endres..

TBF!

 Sted :En skolegård på Østlandet Tid  :80 tallet.
Hendelse ; Operasjon TBF!

De står rundt en, en hel gjeng.Alle trinn på skolen representert. Vi er på gang igjen. Aksjon ha det moro med Tjukkabollafeita. ( Så, gingers, loppisunger,Froder med to pappaer og brilleslangen med skarre R kan ta det mer ro...Ingenting trumfer Tjukkaser)
Og i denne aksjonen er det ikke alle som har det like moro.

En og en er de greie, med visse unntak. Litt konturløse kansje.. men harmløse. Og etterpå kommer jentene fra klassen til å dukke opp og trøste, fra intet. Og da kan en gråte.. Om ikke annet enn for å slippe ut steam og være lettet for at det er over..
men det er ikke ennå, det er en fjern fremtid. Det er nå det begynner.
Ringen av kropper dirrer av spenning. Fårete glis, guttene hopper og knuffer hverandre forventningsfullt som ondskapsfulle valper, bare venter på sjansen, det usynlige klar signalet. Dette blir moro, for tjukkabolla er gæææææærn asså..

Ikke sånn positiv gæærn som en blir senere..En sånn en som er vittig, og  tør å ta den helt ut, kunnskapsrik og "ikke redd for å drite seg ut"
Nei, sånn freak rar.. Elefantmannen, monsteret fra Borneo gæærn. Se beistet rive en telefonkatalog i to! kast høygaffelen! Shoot to kill!

Avstrippet all menneskelighet.Og det smitter. Når noen av betydning har bestemt at er skilt ut så smitter det. En blir en paria. Selv ovenfor de som ikke kjenner en ennå.Ryktet vandrer.
Så, hvor sint og når blir Tjukkebollafeita sint i dag..? Hva skal en finne på? Spark, slag, eller et lite pirk? Hvor lenge skal vi holde på? Gi seg etter friminuttet eller kjøre blikkaksjon og love mer?

Sparkene er ikke så vonde,vannet i nakken ikke så kaldt, å bli presset mot veggen kan en leve med ( hvor mange må pusje for å flate ut fleskeberget??)
Men det er at de gjør det, at de  ikke holder opp, at det aldri endrer seg.At en aldri skal få fred for sirklinga, hylinga, de velrettede aksjonstrefningene

En vet at en ikke har noen skyld.En er bare utvalgt. Fordi det er moro at en blir sint.
Hadde det vært moro om en gråt og sank inni seg selv ? Irrelevant, kom igjen, let the human pinjatashow begin....

De vil ha en sint.og til slutt blir en det.. Sint. Om ikke annet fordi det er godt. For det er det.. Det gløder ikke, det brenner. Parafinbrann, eksplosjon  av flammer..
En har ingen hemninger. Det er himmelsk godt å slå, la knoker møte kjøtt.. og det skal tjukkebollene ha, de er større enn guttevalper uten folkeskikk. De er lettere å legge i bakken,de små feiginene.De hyler når det gjør vondt, og hvor ydmykende det enn er å få spark i "fleskeræva" så er det langt mer vondt, og det gleder en langt inn i den onde plassen en ikke vedkjenner seg , men som får slippe løs når en er nødet lenge nok, når en treffer det aller helligste, høyt oppe og i mykt par. Da knekker de fort gett.. og de er feige. Om hevnen er fæl, så er den også tilfredstillende.. De kan også  bli sinte... men de trenger å være i flokk for å komme noen vei.

Så hvem vinner? De tydeligvis, siden de vil leke mer. Å aldri få lov til å være i fred.Om en ikke blir likt... hva så.. men å bli latt i fred..Alt en vil..

En hører historier om de som tok igjen.... så til de grader at det aldri skjedde noe igjen.En fikk respekt...En snakker sykehusinnleggelse, stille skolebytte...
En tok igjen hver gang... uten at det hjalp..

Frykt flokken, bev for gruppen . De som bare står der... er de onde? Ikke egentlig...Men når blodtørsten slår inn og en blir.... borte på menneskelighetsskalaen så... så er det noe som... bare ikke skjer.

 De gode intensjoner er der. En får gode råd. Idiotiske råd :
Ikke bry deg om det. Ikke bli sint.
Og selveste superrådet : Gå i deg selv, hva gjorde du først?

Før eller senere blir en sint. Å bli utpekt som levende bytte er pokker ikke noe å ignorere... Nytter ikke.

Noen burde jo gjøre noe! Hvor er de voksne?

Å, de er der.Og de færreste synes det er greit at flokken rår. Men en har jo unntaket. De som forsvinner inn i seg selv kan en tafatt overse. La tiden sende dem ut av systemet. Det er verre med noen som tar igjen. Som blir slåsskjemper og matadorer i klasserommet. Som til sist går i angrep før det blir forsvar. En som lever med piggene ute. De trigger, sies det. De kan fort bli Problemet. De omtalte er jo ikke alltid  noe problem for den voksne

Men de færreste voksne er helt likegyldige.
Det blir grovt forenklet å hevde noe slikt. Man vet, men hva kan man få gjort?

Det er bare så mye voksne kan gjøre. Og det tar tid.Legge til rette for et godt miljø, si ifra når det blir synlig i klasserommet, vekke opp de andre som bare ikke har tenkt seg om. For alle kan skrive noe vakkert  i stilboka si om hvor fæælt det er å mobbe. Det er bare ikke sånn at en alltid ser mobbing når det er rett foran seg..
 En må støtte opp og gi konsekvenser , være støttende forelder, uansett hvor en er på gjerdet, en av sidene eller midt oppå...Være sint nabokjerring..


Men det er faktisk bare så mye voksne kan gjøre. Det er så mange arenaer igjen som det er umulig å dekke. Skoleveien, det mørke området i parken. En behøver ikke en gang å være på et fysisk sted. Cyberspace. Det er så mange mørke plasser..Du kan stoppe dem, men du kan ikke stagge lysten driven, selve gamet..
Om ikke annet kan en holde driven oppe med løfter ; bare vent, vi er ikke ferdige, bare vent jeg er her ennå.. Virker lenge etter at en har satt det i gang.. som  ringer i vann..

Så hva hjelper? Ikke gode råd om å ta det som en mediterende lhama, ikke tips om å sette seg på dem( synd, for de spreller hjelpeløst og deilig panikkslagende da, men det er ingen varig løsning ,dessverre)

Det som virker aller best er å vite at det går over. Folk blir voksne. De glemmer deg, du er ikke lenger en ufrivillig hobby, når dere går videre i livet.
.
At det er folk der ute som lytter, støtter, tar dette alvorlig. Som kan hjelpe uten å legge skylda på deg.
Det er bare Askepott  i eventyret som blir like snill og grei av å bli hundset uansett hva. Askepott RL gjør ikke det.. Hun spytter i morgenteen hun serverer stefar,  og en dag får en søster en våt skureklut rimelig stramt snurret rundt halsen, strammere.. strammere.

Det hjelper å finne andre arenaer, vennlige mennesker. Og det hjelper å være utadvent, å snakke, utrykke seg. Å aldri vende skammen innover seg selv.Ikke være ufin med andre, men puste i et nærende miljø

Det hjelper å vite at en ikke er alene, at en er medlem av en stor ekslusiv klubb, og da snakker en ikke en taperforening.Finnes det knapt en kjent person i verden som har noe fornuftig på meritt lista som ikke har hatt en runde som the Chosen Freak Of The Schoolyard?

Det hjelper når en er på beina igjen  å være med å minne på, hamre det inn for den vanlige unge person, som står på sidelinja ;  aldri frata det menneskelige. At det  alltid er et menneske som krenkes. Ingen er immun, ingen er vant med det og synes det er greit.Om en blør er det rødt, om  en bruker stemme så kommer det lyd.

Det hjelper å vite at mobbing er en mekanisme. At det egenlig ikke handler om at de er onde og at en egentlig er hatet. Og at det ikke alltid er synd på mobberen. De kan tvert i mot være riktig så ressurssterke. De får sitt en dag, Karma works. Hjelp dem til å bli mer empatiske...
Mobbing kan være sosial kommunikasjon på fullstendig avveie...

En har erfart at det gikk bra. En har erfart en dybde , en kjenner empati og varsomhet ovenfor andre. En har  det godt nå.
Men en klarer ikke  å ikke bli skremt  når en ser at det fremdeles finnes flokker... Og i den medlemmer som egentlig ikke skjønner at de løper i den. Selv om tegnene er overtydelige...