( eller rettere sagt, jeg ser det som å få lappen.. Nå har man lov til å begynne å finne ut av dette på egenhånd. Jeg er herved erlært så klar til å begynne å praktisere..)
Hadde altså skyggedømming i går, under stevnet til Indre Østfold Hundeklubb.
Det betyr at jeg sitter der og vurderer andres program. Min evaluering teller ikke noe, men jeg begrunner valgene mine ovenfor de andre dommerne, og gjør det samme som dommerne gjør. Sitter nå der og vurdererer.
Veien dit har vært lang.
Det hender jeg bruker tid på ting.. Sånn er det..
Første gang jeg skulle avlegge eksamen var i 2010. Februar.
Hadde nettopp fått Mack, og hadde ikke forberedt meg stort...Hue full av vappel
Planen da jeg meldte meg opp i oktober var jo å tenke langt fram i tid, når Henrik ikke var mer.
Og så ble ting satt på hue litt vel kjapt.
Så hadde de latt meg bestå den gangen hadde jeg fryktet for sporten.
Røyk så det sang på teorien.. ( og praksis var heller ikke helt på stell)
Men pytt sann..
Så tok det litt tid å få samla nok folk til ett nytt kurs.
I mellomtiden har en jo sett litt videoer, vært på flere konker, lest litt mer regelverk, diskutert litt mer..
Visste litt mer etter dommerkurs nummer to, der både kandidater og erfarne deltok.
Ny eksamen våren 2013.
Jeg skulle møte igjen min gamle nemesis, teorien ( jeg som aldri har strøket på noe teoretisk i hele mitt liv, hadde mye å bevise.. for meg selv..)
Joda, teorien gikk bra, men praksisen svikta denne gang. Rota med posisjoner og tulla på..
Æsj...
Men, om jeg ville skyggedømme på et stevne, så skulle det være i boks.
Strålende..
Vi var fire kandidater, og to av oss måtte møte dette kravet etter eksamen.
Blinket meg ut stevnet i Askim 21. september ( Tilbake på åstedet, slo det meg først i går...)
Rart med en ny rolle... føler jeg har hatt dem alle... unntatt utregner ( god ide å la det være..) og dommer på "ånkli"
Jeg har vært publikummer, rekrutt helt alene i verden, deltaker, musikkansvarlig,ringsekretær, kioskdame,stevneleder, speaker....
Og nå satt jeg bak en kjempebord i fysisk kontakt med en bunke med dommerprotokoller.
Og måtte lage system. for det som skjer, det skjer på 2-3 minutter.
Det gikk i grunnen greit, men det å gi poeng er vanskelig..
Jeg lærte meg der og da under briefingen at det er lov å bruke hele skalaen.
og at en hele tiden må tenke klasse, hva kan gjøre nummeret bedre....
Svært nyttig.. Heldig er den som lærer under eksamen.
Det var mange ekvipasjer. Mye artig å se på.
Som speaker og publikummer , og også deltaker så føler en jo at dommeren bruker eeeevigheter.
Tro meg, det kjennes ikke sånn ut når en sitter der med bedømminga.
Jeg følte jeg fikk den tiden jeg trengte, og det var godt. Men ofte var jeg ferdig før de to andre også.
Mange nummer hadde jeg jo sett før, men det var jo først nå jeg følte jeg fikk sett dem skikkelig.
Som speaker står en jo ofte med huet i papirene..
Jo, i knollen mitt var jeg en helt ny form for sliten etterpå.
Så skulle jeg briefes. og det var da argumentasjonen og læringen virkelig slo til.
Svært nyttig. Og jeg skjønte som sagt at en kan bruke hele skalaen..
Men hey, det kunne jo slå alle veier dette..
Var jeg klar til å slippes løs på den kreative verden av lydighet til musikk? Eller ville de ha meg på benken en gang til??
Var jeg klar??
Da premieutdelingen var over begynte jeg å stresse....
Det måtte jo diskuteres...
Så, samtaler ble gjennomført, og da nesten alle var dratt hjem, så fikk jeg beskjed!!
YESS! Bestått! Med løfte om å studere masse program!
Altså ikke med flying colors, men det kan jeg leve med.
Tyver mottoet fra collegegenserne til IØHK : We never fail, we learn..
Så, nå skal papirene ventes på, og jeg skal være snill pike og studere en masse program!
Klar til å gjøre en innsats for sporten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar