Dages lille filosofi om mestring...

Tardis er en kløpper til å fange godis i lufta, enten han sitter eller står på to. Det  kan ikke Mack , han får godbiten midt i planeten  hver gang,men han kan snuse opp den gobiten på bakken,uansett retning den havner på null komma svisj. Men å kaste godis på bakken for Tardis er det samme som å innvilge seg en liten pause på stedet hvil. For det tar sin tid før den godisen er i hus..

Så, der har en det.. det en har talent for faller en lett. Men de aller fleste må lære seg for å bli gode.
Og.. ingen er vi like..

Ekte restegarnsgenser

Oppskrift:
Knutegarn nøster, ukjent antall. ( 6 kålhuesize) Base svart.

Bolen : legge opp egnet antall masker ( 180), strikk  vrangbord, ønsket lengde
-Når  du kommer til armhulen, fell av.
- Legg opp heklastaver, 105 m ,
- hekle 19 omg på hver side.
-Festes i halsen, strikk vrangbord. Brettes ned, festes

Armer : ( strikkes rett fra armhulen , genialt..)
- Plukk opp 52 staver, hekle  3 runder ( turkis garn)
-Plukk opp 72 masker, strikk 20 omg, med knutenøste,
- 5 omg svart, deretter 20 nye knutenøsteomganger
-Fell av.
-Plukk opp 72 heklemasker, 3 omg med turkis blått garn.
-Legg opp 72 nye strikkemasker, strikk ca  15 cm. Fell av
-3 omg heklestaver, 61m
-jarekant,10m,8,8,8 - 15 omg  fell av..

Marthe blir overrasket...

Lotte ville ha meg med på spik i Oslo, så jeg tok med Mack og hev meg på..
Lotte hadde nemlig kjøpt spesiallaget vest til søsteren sin, med påbrodert bilde av nusselige lille Greta.
Så vi tok på oss våre vester, og dro ned til byen, med tog og bil. ( ikke i den rekkefølgen)

Hun møtte oss på Jernbanetorget. Og da hadde vi pønsket ut en plan..
En kan jo ikke bare møte opp  og f å  en vest? Og bli medlem av foreningen  "Best Med Vest" ??
Nei, en må jo gjennom noen opptakskrav.
Så vi brukte Karl Johan som inspirasjon, til en rekke oppgaver, etter innfallsmetoden. Blant annet disse :
¤ Valgfri øvelse foran tigern
¤  Opp "mønet" ved cafe katedralen
¤ slalom mellom skilt
¤ Gå catwalk på rød løper ( finnes jo mange av dem)
¤ krype eller hoppe gjennom hinder... ( Marte hoppet, Greta krøp)
¤ Slalom mellom de enorme pottene ved Stortinget
¤ Demonstere "kos" på Egertorget
¤ løpe opp og ned trapp ned til t-banen
¤ gå trapp, og på hvert trinn ha sitt
¤ Gå på to ved Nasjonal teateret
¤ Ta en pause ved Stortinget

demonsterer "kos"...( hoppe opp på fanget)

susse matmor foran løven..

Lotte og Marthe tar en "simba" med Greta og Frøken, ved løypas slutt

Så avslutta vi ved trappa til slottet. Og lovte at juryen skulle diskutere om prøvene stod til medlemskap,

Spiste litt fra narvesen (børek er nam..) og møtte så opp på døra hennes et par timer senere, med premien.. og hun ante ikke no...

Veldig morsomt!!
Selvsagt ble hun medlem!

"BEST MED VEST"

( dumme dumme video....Vil ikke laste opp)

Nye påskeliljer i by'n!

Tror det gikk litt fort i svingene på Rema 1000 i dag..

Min tredje tattis er vel risset inn

sånn vil aldri armen min se ut igjen....og det er jo selvvalgt

Dato : 12 april 2014
Sted :  Jessheim , Romerike Tattoostudio
Soundtrack :Shaggy, you could be mine
Tatovør :Julio Canales
Aktivitet under arbeid  : Lese Beautiful Creatures, bok nummer 2

ta-daaaa

Historien bak :

Det begynte som en frustrasjon under evaluering av prøver og tekster. Når verbfeil er luka bort, vi har lært oss å variere setninger, vi har en brukbar innledning.... til og med en slags konklusjon, så har vi atter den forbaskede "TINGDEMONEN" igjen.
Grunnen til at mine kjære håpefulle er stuck minst en karakter lavere enn de sikter på... ja, demonen har en stor del av skylda.
Og for å  få dem til å fatte og begripe, så må en gå visuelt til verks...

En time i vinter fikk jeg en kollega til å bistå meg med tusj, før jeg gikk til time..
Tror det virka ganske bra, fikk kommentarer fra jeg åpna døra til korridoren! Sånn kan en kanskje gjøre ett inntrykk?

Fikk  blod på tann... Kanskje gjøre dette permanent??

Drøfta ideen med noen få utvalgte, som annerkjenner min indre galskap. Lotte kom med en god visuell ide, nemlig pennen som tverrstreken i forbudsirkelen.
Og da var det jo som alt falt på plass..

Og så gjør Julio jobben enda bedre enn jeg hadde tenkt... Proffe folk sier jeg bare..
Krusedullen under pennen gjorde seg også.. Slike bølger under teksten din betyr nemlig : her er du uklar, skjønner ikke helt hva du vil frem til..

Så, dette er budskapet :

Kjære elever :
Jeg har sittet i smerter i 2,5 timer for at jeg så gjerne vil at dere skal skjønne dette:
Det er greit å bruke ordet ting i noen sammenhenger, så som "Tingeling", "Ingenting, noenting og allting"

Ellers vil jeg gjerne at du bruker språket ditt, utdyper og sier detaljert og presist det du vil utrykke. Bruk ditt fantastiske vokabular, det er alltid nok plass på hardisken til noen nye!!
For eksempel : Du fikk ikke mange ting til jul , du fikk  blant annet ( regner med at du fikk så mye at du ville få skrivekrampe av å nevne alt ) _____, ______ , ________ og _________
Og i helga skal du ikke gjøre ingenting, du skal _________ og ___________. ( selv om du sitter stille på en stol fra fredag 14.30  til mandag 7.30, så gjør du jo noe...?)
Det er i grunnen fint lite som er en ting Det kan hende det er et objekt, en gjenstand eller en form. Et dilemma, et problem du vil addressere?
 Men, med mindre du vil reklamere for Atlanta juice, og drar opp gamle jingler, så trenger du ikke Thing/ting i ditt vokabular. It goes even better without it..

Du skal i allefall slutte å anta at det kommuniserer godt..

 Si det, utdyp det, begrunn det, finn din røde tråd, like rød som den fargen etset inn i min hud for at du skal fatte dette, gjøre det til ditt, og bruke det i din utvikling til å bli et utmerket menneske i samfunnet. Husk temasetninger og kommentarsetninger.
Anse dette som en  fremovermelding..... Lykke til!!

( og ta gjerne tattoveringer, om det gjør deg lykkelig edit : etter du har fylt 18!!)
Lærergjerningen skal en kjenne på kroppen, og i dette tilfellet  gjorde det jo så..

Alternativ tolkning : det er alt for mye materielt stæsj i omløp i verden... Gi heller en klem, en ryggklø, en middag eller en opplevelse med en hund.

Så, Guro.. hvem ligner på Wenche nå???

twitter.com

Tardis 13 .4.14

EFIT 11 april 2014

6.35 : Midt i snoozinga så kom Mack og ville ha kos... God morgen, søting

7.09 : frokost med medisiner : metformin mot diabetes, citrisin mot allergi ( bjørkesesong snart) og meloxocam for vond arm.Toast og melk. Kyllingpålegg naturell

Bonus ; God morgen i april, Jessheim by...

08.09 : fiiiine eiketreet...landemerke på vei til jobb

9.12 : fritimen over ( fikk ikke gjort så mye annet enn å snakke med rektor om noe viktig, men men..) Klar for engelsk på 10.trinn. Posterproduksjon..

10.03 : Kontaktlæreren i 10b har jammen pynta fint til påske.. dagens gule innslag..

Bonus ; Iler ned til time med søteste jentene..

11.03 :Believe.... Eller ta bilde av en tegning på vinduet...

12.59 : Sal og scene; hjelper en gruppe med å lage manus til et filmprosjekt...

14.03 : Ooops!Håper jeg kan overføre dette til forrige time..Altså.. sal og scene, veilede gruppene

14.40 : Elevene sendt hjem, jeg er ferdig med å lage presentasjonsopplegg om diverse kristne trossamfunn i KRL. Er det påskeferien jeg ser der ute?

15.00 : 24 timer til, så...

16.17 ; snap til syrran . Der har Morten Harket gått glipp av noe... (og hva har ikke Alan Rickman missa med meg...)

17.19 : lampa på BK (fredagskos)

18.04 : regninger og legge inn EFIT bildene så langt

19.29 : Dagens nye ord. Betyr å være opptatt på nett fremfor å gi oppmerksomhet til dem du er sammen med... Hva kan vi kalle dette på norsk?

20.01 : jepp.. nå mååå jeg visst..Utsatt klessortering lenge nok..

21.02 : Matfar kommer hjem fra moro med kamerat.. Tar i mot hyllesten som en mann..Liggende..

22.16 : Tardis med kragen vil ha litt kos, og må dempe seg selv..

23.47 : Resten av kvelden vil jeg strikke litt.. Blir en vest eller genser.. vet ikke helt hva ennå..

jeg vet at jeg ikke er alene!!

- selv om det ble litt dramaqueen  på kurset i helga... Ikke sånn ment, men det kom kansje ikke tydelig nok fram? ( Beklager det...)

La meg prøve å forklare. Jeg tviler på at jeg er alene, ellers ville flere flinke vært  i ringen for lenge siden..

Altså..... alt ligger til rette.
En har musikk, en har tema/konsept, en har kanskje til og med et litt artig kostyme..
En har hunden , en har gått noen kurs, en er ikke redd for å dumme seg ut på stevne heller..

( Kanskje har en tvert i mot det litt for travelt med å komme  seg ut av rekruttklassen??)
Ja, en har sine utfordringer ; en snusende stikke av spaniel, og en kinesisk kjeftesmelle, men det er ikke der heller
En har satt seg ned med lista med øvelser.  Den er lang, med øvelser som sitter som spikra, øvelser under innlæring, og øvelser som en er sugen på å  lære inn....
En har fragmenter av ideer, triks og posisjoner, elementer som kan dåre og imponere.. Er dere med så langt?

Alt ligger med andre ord til rette...

og så sauser det seg til...
og... JEG KAN JO INGENTING!!

Ingen øvelser en har lært inn er spennende nok, gode nok, eller funker.. det er for banalt, for vanskelig, for ukjent for hunden. Det skjærer seg totalt

En lesser på med øvelser, eller setter seg ned med mantra : tre til fire øvelser er nok, finn dem.. Lytter til musikken...om og om igjen.

En ribber ned til beinet.. og sitter igjen med ikke noe, samtidig som det er så  uendelig mye en vil gjøre

Og en blir mer eller mindre gal..

Og hyler ; JAMMEN!!JEG KAN JO INGENTING!!

Å se på andre er ingen inspirasjon, det er lille meg helt her nede og alle andre helt der oppe..
Og så plutselig blir utfordringene på mine hunder  så enda større.. Jeg har ikke noe i en ring å gjøre før alt er perfekt...
Og så...

..svinger jeg andre veien igjen,og tenker skit samma, lag et program som er bra nok... Som du fikser, som dere klarer...
og det er jo da jeg melder på begge gutta på samme stevne.. For så komplisert behøver det jo ikke å være..

Og så blir alt pytt pytt og halvveis. Og slettes ikke bra nok!!


Det løsna litt på speilnummeret til Mack.
Jeg hadde 45 sekunder, fiks det. Tenk musikken, tenk repetisjoner, tenk fortelling..Overganger..

og den ble jeg ganske fornøyd med.... selv om ingen andre egentlig har sett det hele.
Jeg har lyst til å bruke elementer i et lengre nummer. Så det er neste plan. In progress...

For i huet mitt så er jeg Cruftsmateriale, så!
Gi meg bare et par år..

foto ; Anniken Jensen

Et par år, hvor jeg ikke vil for mye, men gir alt jeg har, hvor jeg vet hvor jeg skal.
For jeg vet jo at jeg kan.. Når det farer en f... så blir det jo alltids noe, selv om det ikke er godt nok...
Seriøst ; hvorfor har jeg ikke et godkjent klasse 1 program? Fordi jeg ikke er god nok. Det ser jeg jo, krystallklart.. Ergo gjør jeg noe feil.

Et godt sted å begynne er jo å trene mer..
Men jeg skulle så gjerne slippe disse hersens jernteppene, med destruktiv tvil...

Kom igjen?? Det er ikke bare meg???

soon...

Ho som aldri vant speiderdokka

Jeg vinner aldri noe. Helt sant.. Sånn unntatt julekalender med klassen og sånn.. For der vinner alle...

Som jentunge var det lite jeg ønska meg mer å vinne enn speiderdokka..
En satt der med loddboka, sammen med sine med speiderjenter, skrev sirlig ned navn og telefonnummer ved et bord, full av fristelser, venta på snille speidervenner som stoppa ved ditt bord:
" Kan få to lodd på den tursekken med termos, jeg...."

men gjevest av alle premier der ... Speiderdokka..
Hun var alt en dukke skulle være,og atpå til vakkert beredt.. I en bitteliten speideruniform, spennesko, foldeskjørt, skjerf med lærknute.... Hårfarge og ansiktstrekk varierte litt fra år til år, men hun var alltid smellvakker.. Og lengselen ble vekket bare ved tanken på henne..
Og jeg håpet... kanskje?? I år ble hun min?? Jeg skulle elske henne så, ikke leke med henne i det hele tatt, bare beundre henne fra hylla... og hun skulle være bare min....

men nei...
Aldri..
Så jeg søkte min tilflukt i billigere, og mer simple gleder.. Tombola... Små bamser , kalt tredjepremie på nederste hylle er også i behov av kjærlighet..

En gang kom pappa hjem med en vev. En sånn liten en. Jeg måtte vel hjem tidligere enn ballet slutta da, tenker jeg. Den hadde jeg nå vunnet. Ble glad for den. jeg likte garn-aktiviteter allerede da.
Men speiderdokka var det nå ikke... den hadde en annen jente i byen fått.... Og skulle la øyene falle på  henne før hun sovnet, og se henne når hun våknet. Fredrikstads lykkeligste jente..

Skuffelsen var ikke noe mindre på en eller annen basar  på Hvaler en sommer da jeg kan ha vært en 7-8 år..
Vi var to barn med.
Han vant en plastikkbåt med små blå fendere . En ferge, som en med godvilje kunne putte en liten bil i..
Jeg? Vant en eplekake...
Eplekake!!Jeg var tårevåt... Enda de voksne bedyret at det var  til min ære og takk at det ble kaffekos den kvelden..
 Når kopper og kar ble satt til oppvask, så var premien min borte... og skitstøvelen satt der med ferge med blå fendere og rutekonsesjon...
Bittert..

Da gikk det bedre da morfar og jeg vant to kaffeposer på Samvirkelaget. Og mormor var over seg... Vi var ikke bare noen lykketroll, å nei, vi var helter, for tenk at hun hadde ikke et gram kaffe i hus, og hadde glemt å be oss ta med...
Og når mormor er takknemlig, så vanker det mye å være takknemlig for..
Ta meg på ordet der..

Nei, jeg vinner aldri noe...
Og i alle fall ikke på X33 lodd..
Men så gjorde jeg nå det alikevel..  I dag!
I regi av det lokale handikaplaget Samme dag som mannen vinner på vinlotteri.. Oddsen for vingevinst er omtrent som en vrang julekalender, men dog--- samme dag liksom.
På den ene remsa var det 633 bak luka.
Og da var det gevinst da..Sokker strikker jeg selv, og kaffe har jeg fremdeles ikke bruk for, så da ble det en stakkars gul potteblomst som jeg fikk med meg  hjem. jeg gir den ikke store sjansen, ikke hos meg. Men premie er premie, og noen dager skal den vel få?

I sannhet besynderlig og forunderlig!!

Speiderdokka? Pytt sann, ikke så mye om å gjøre med det lenger nå. Hun er blitt nips og ganske uviktig
Men kanskje en skal kjøpe lodd litt oftere, sånn for å friste lykken?? En trenger jo en reise eller en liten snerten bil?

Bøker, mars 14

Kate Atkinson Life after life
Ursula Todd blir født 10 februar 1910, og dør gammel av dage- eller?
En vakker men spesiell historie.  For Ursula lever sine liv, avbrutt og påbegynt med ulike variasjoner helt til å får det rett. Noen punkter er til felles i alle livene. Hun blir født på samme dag, hun har 4 søsken, blir kysset når hun blir 16 og opplever krigen.
Kysset ender med alt fra en søtt minne, til en grusom voldtekt..
Men ellers kan hva som helst skje. Hun blir ikke voksen, eller hun blir gammel og grå, ugift, gift både lykkelig og ulykkeleig, med og uten barn, mister livet, eller tar det selv.
I 1933 er hun i Tyskland på en dannelsesreise, og herfra springer det mange muligheter. Hun havner i omgangskretsen til Eva Braun for å si det så..
Hvilken side av kanalen opplever hun krigen fra?
Hun opplever å miste venner, søsken.. eller? Eller får de også nye sjanser?
Og...sett i lys av alle nye sjanser og nye muligheter - ville det da hjulpet å gi Hitler ei kule som barn?

Jennifer Skiff Divinity of dog
Gudommeligheten det antydes her er båndet mellom menneske og hund, og siden dette er en amerikansk bok, så er det litt andre guderier også..
En samling historier om hva hunder kan lære oss, og hvordan de åpner opp for spirituelle sider i oss. Mange  omplasseringshistorier.
Ikke noe problemer med tørre øyne etter å ha lest denne. Mye menneskeliggjøring, men det får dyra skylde seg sjøl for..

Karin Alvtegen : en sannsynlig historie
ja, faktisk.. og nydelig skrevet.. Om mennekser som møtes på et hotell i Norrland med sine feil og mangler
Og innrømmelser.
Tror på dem, og håper for dem. Åpen slutt, men jeg har jo en anelse

Simona Ahstedt Frihet og fangenskap
Nå er det litt mer som skal til enn å skrive om kvinneskjebner på 1800 tallet for å bli omtalt som Sveriges nye Jane Austen.
Især når man legger inn så hete scener som hun gjør..
Men jeg klager ikke.. Tilgir henne klisjeene om misforståelsene etter intimiteten fordi en ikke snakker sammen.
En god historie!!!

Jan Guilot Dandy
Bok nummer to i triologien om de tre brødrene i en vestlandsfjord som  får ingetiør utdannelse i Tyskland
denne boka følger Sverre som ender i England med sin mannlige adelige elsker.

Kristin Marja Baldursdottir Karitas
Et praktverk, en kvinnesaga som gjorde meg nysjerrig på Island
Om det å være kvinne, elske, konflikten mellom kunsten og kjærligheten...

John Green -The fault in our stairs
To tenåringer møtes i støttegruppe for kreftrammede..
Suppete??
Ja, men også skarpvittig, morsom og tankevekkende...