For det var unisex leketøy og garderobe som gjaldt for unger. Det betyr at det var leker å leke med, ikke leker som absolutt skulle være tilpassa kjønn. Klær skulle man kunne bevege seg i.Ute som inne. Jeg mener : bæsjebrun xerox? Gode og varme , det skal ingen si noe på.. Men sammen med blå gummistøvler med hvit riflekant så var det ikke akkurat snasent estetisk sett. Med dagens øyne.
Og ja takk, jeg hadde nok både leker og klær. Det var ikke noe stort press om at jeg skulle feminiseres. Selv om vi hadde jenteleker den gangen også.
Dukkene hadde like mye behov for bleieskift og byssing da som nå. Og gutta hadde bilene sine.
Selvsagt visste vi forskjell på gutter og jenter. Vi ville gjerne passe inn i rollen som det ene eller det andre. Gutter var høyrøstet, da som nå, de hadde gylf med hull, og luktet rart.
Ja, jenter lekte med koppestell og guttene hadde snekkerbelte. Men det var alikevel underforstått og oppmuntret til at leking handlet om kreativitet og egenutvikling. Alt var liksom lov.
Lego for eksempel.. Om jeg ville bygge motesalong, så kunne jeg jo det, selvsagt. Men det var i det jeg så selv, i eget hode...
Kameraten min kunne nemlig være opptatt med verdens beste garasje..
Utrolig nok, når vi viste fram de arkitektoniske underverkene, så så de ganske like ut.
Jeg var ikke henvist til rosa ferdig printa klosser, og dukker som ikke hadde takla en time i utenfor ring 2 uten å måtte reddes..
Jeg arva masse leker, fra forrige generasjon. Det vil si at pappas mekano kom ned fra loftet. Jeg ser jo nå at det er ypperlig til å lære romfølelse og geometri, men vi bare skrudde ,vi.. Ut over hele spisebordet. var det skruer og metallstenger med hull..
Farfars hjemmelagde klosser hadde litt samme funksjon som legoen. Naturfarger... Herlig vet du..
Jeg lekte med briotog, ingen sa til meg at det skulle være gutteleketøy. Jeg spikka, og blødde for lærdommen.
Dukkehuset mitt var også hjemmesnekra, med oljemalerier i stua.. Farfar kunne male miniatyrer..
Jeg var så heldig at min barndom beholdt begge deler... Både jenteleker og unisex/gutteleker,
og jeg gjentar, vi visste meget godt at vi var to kjønn. Det hadde med sykkel med og uten stang å gjøre, og denne omtalte gylfen. Men jeg tenker nå at vi hadde en frihet til å tolke og teste ut som dagens barn kanskje ikke har, med denne voldsomme kjønnsdelingen av leker og klær
Ja, jeg var litt misunnelsesgrønn da 80-tallet kom , og jeg var akkurat litt for gammel til å ha glede av rosa og mint plastikken som tilsynelatende ble spydd ut.Hvor kom all denne glore plastikken fra??Det var som slusene åpnet seg for nips og småræl.
Søstra mi , 8 år yngre var midt oppi det. Keepers og my little Pony. Og rosa Xerox..
Så jeg fikk tenåra mine i denne eraen i steden. Tøft nok, men med Sandra Cretu og dagbøkene mine kom jeg gjennom det meste..Jeg fikk min dose neon, Debbie nummer 12 leppestift og permanentkrøller...Og så barnetv i smug...
Kabeltv var spennende for oss som hadde vokst opp med nrk og en halvtime barnetv om dagen(.Tjue minutter på onsdager)
Det var knallfarger, med heftig musikk, det var masse masse masse tegnefilm,til alle døgnets tider, på tv'er som hadde fjernkontroll å slåss om etter skoletid..Til tross for denne revolusjonen med lovende takter begynte det å avtegne seg et mønster..
Enten så var det pipende jentestemmer, eller så var det brølende snerrende robotstemmer. Det var knyttnever og smellkadunder.
Og jeg begynte å reflektere over hvorfor jentene forsvant på en måte.. Jeg var vokst opp med romjenta Maika, Pippi og Lotta i Bråkmakergata, men hva var dette??
Det virket som alle disse seriene handlet om det samme : å redde verden, og å redde jenta som var tatt til fange av skurken.
Det slo liksom aldri feil.. selv jenter som var en del av gjengen, smarte og flinke mestere på labratoriet og i nyhetsdesken, de havna i fangehullet, med manikyren i orden ,der de klamret hardt om sprinklene... Alt de kunne gjøre var å gråte og trygle før reklamepausen lot dem få litt fri.
Kameraten min, fire år yngre slukte dette med store øyne.
"Hvorfor må jentene reddes? Kan de ikke redde seg selv, eller redde gutten for en gangs skyld?" spurte jeg.
Han så på meg, og tydeligere kunne det ikke være at jeg hørte til på Den Andre Siden Av Skillet..
"Jenter må alltid reddes, de klarer det ikke selv!" sa han
 |
| Har ingen minner om langt hår i min barndom... og jeg fikk heller ikke frisørdukke. Jålete ? Jeg? næh..! |
 |
| Meg og min trofaste Teddy... På naturfolkets side.. Hjemmesydd kjole. Respekt for båndtvang |
 |
| Prøv å fange pokemon go med denne, drittunger!! |
For ordens skyld : Han er en oppegående kjekk ansvarsfull ung mann i dag. Som sagt, bare fire år yngre enn meg.
Noe annet var ikke annet å vente. Jeg kjenner foreldrene hans godt. Vi ble oppdratt i samme kulturen, for å si det så... Alle skulle ta sin tørn, det gikk på alder, og ikke kjønn. Vi fikk våre kvoter med oppvask, vedbæring og vannbøtter med og uten gult vann , for å si det sånn. Alle voksne hadde felles ansvar for å stramme opp alles unger.
Men det er noe med det Store Skillet : De som er født på slutten av 60 tallet og frem til 1974 er på det ene siden av skillet. '75 generasjonen fikk nemlig med seg kabeltv og plastikk helvetet, og de kommer aldri til å kjenne til den mørke trygge middelalder...
Jeg er gift med en 75'er, så jeg vet hva jeg snakker om. Han har en forhold til superhelter og animerte roboter jeg som så tjekkisk statlig støtta barneunderholdning aldri kommer til å forstå.
Kabeltv inntoget i 1985-1987 gjorde mye for barnekulturen i Norge på denne tiden.Har noen forsket på dette?
 |
| Barbafamilien... Hvor ble de av? |
 |
| Denne serien har gjort masse for barns fantasi.. Hva ville den skumle suspekte vaktmesteren...?Hva skjulte seg i tråd og ullskogen? Bak neste dør..? Det ble ikke laget så mange episodene, men i vår fantasi fortsatte reparatørene å reparere..Eller ikke... |
Mitt ønske er at barn i dag også får leke utenfor rammene. For det finnes i grunnen ingen skadelige leker. Bare begrenset bruk av dem. Og dritkjipe holdninger
Om det bare er rosa og lyseblått terrorismen som får rå, så blir det underlig.
Må alt være delt i gutte og jentesaker?
Blå og rosa matboks?
Jeg husker minst 7 stykker inkludert meg som hadde metallmatboks med den samme nusselige kattepusen på barneskolen. Var noen av de gutta femi? Hva nå det måtte definieres som på 80 tallet..?
Om gutta spiller ,minesveiper, og jentene "I hvilken veske ligger leppestiften" så får jeg lyst til å brenne skiten og bringe fram ludospillet med katta som sleiker seg rundt munn, og musa i profil. Farken heller..
La barna leke med ALT!
Pappa synes til å begynne med lite om at jeg fikk plastsoldater og cowboyer. Men han endret mening når han så hvordan jeg lekte.
Morfar supplerte det jeg trengte å vite om indianere fra virkeligheten. Og de hadde jo kule telt, så allerede der fenget interessen. Hvem ville være teit cowboy?
At de hadde pistoler og hagler ignorerte jeg glatt. En knestående plastsniper fra D-dagen passa eventyrslottet, og sa i fra hvem som kom,trofast portvakt til min lille fantasifamilie.
Med gummistrikk kunne enhver mann finne sitt ridedyr. Playmobilgubbe på en brølende løve var ikke uvanlig hos meg.
Tror fremdeles det finnes noen ekvipasjer av plastsapiens og kreatur fra dyreriket, bundet sammen av løftet om å beskytte det gode i lekekasse på loftet til mamma..Om ikke strikken har morkna..
Jovisst var det kidnappinger i min lek også. Av Skurkegjengen. Rimelig brokete forsamling av det rasket som måtte finnes i besetningen av biologisk mangfold. Ofte tigre,litt sånne farlige dyr, som gjerne vil spise små dyrebarn.
For det var det perspektivet man hadde. Verden er farlig, det vet jo en hver lille sjel. Men redningen er alltid der. De voksne redder dagen.
Alltid.
Men i min verden var det mamma o g pappa som kom til unnsetning. Stort sett i form av hestefigurer..
Kreativitet er så uendelig viktig. Ja, vi trenger motetegnere og frisører. Ikke noe galt i å like pynt. Men trenger jenter eget glitterlim? Trenger små jenter å lære at alt som teller i verden er å være pen og ta seg godt ut? Trenger små gutter å indoktrineres i tøffhet og at de må redde verden alene??
Verden er større enn som så...
I 2016 dyrker vi mangfoldet på mange vis. Vi vil være unike individer, det er mer akseptert å være homo eller bo alene, og ha en annen bakgrunn enn syvende generasjons døl!
Det er lov å være jente og mekke bil, og det er kult å være mannlig sykepleier.
Slik frihet kommer ikke av seg selv. Det kommer av lek, eksprimentering og aksept .
Og det har vi jaggu en plikt til å støtte!
Hilsen fra den gamle skillet og 70 tallet..
PS ! Gutter trenger også flere bøker som er spennende for dem!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar