Om å bli eldre.

Ja, for det blir man jo.
Nå mener jeg ikke at jeg er gammel ,for det er jeg ikke. Men, en blir jo eldre.

Jeg er fremdeles i kategorien ungfole i flere av de jeg kjenner sine øyne, og det er nok for meg.
I september blir jeg 44. Det er ikke middelaldrende en gang.

Middelaldrende , det er midt i 50 åra og oppover det. Og selv da, er man jo ikke gammel?

Den tiden tallet du var år var viktig opphører ganske tidlig. Kanskje så tidlig som 18. Ja, 21 , sprit og alt det der, men utover det, så er man i grunnen ferdig, med unntak  av disse milepælene.

Så tall er tall.

hipp hurra, 1986

Det som jeg merker meg er tidsperspektiv, og hvordan det føles å bli eldre.
 Tidspersektivet først.
Da jeg var liten så var 50 tallet for cirka 20 år siden. Vietnamkrig, hippiefolkevogner og Elvis var nær historie. Jeg vokste jo opp med foreldre og besteforeldre som var påvirka av deres siste tiår. Mormor og morfar hadde jo bidrag som var enda eldre tilbake i tid. Platespiller med stift : Cher,Cilla Black ,Tore Skogman og morsomme saker morfar hadde med hjem fra tiden som sjømann. GGG bøker fra pappa, og legokatakoger med hornbriller på guttene. Leker var i tre eller metall, og gutter og jenter skulle ha klær en kunne bevege seg i.. Mange programmer på tv  var i svart hvitt.

Dyreparken 1991. Det er jo ikke lenge siden??

Nå er cirka 20 år tilbake  90 tallet.. Og der sliter jeg med perspektivet. For det er jo ikke lenge siden...? Den beste musikken, flotte filmer, da jeg møtte de beste folka, var russ, student...Flytta for meg sjøl, dro til Nord- Norge! Fikk kjærester, etablerte meg i Hallingdal og så på Romerike.. 20 år? Aldri!

50 tallet er nå 60 år siden.. Og det begynner å bli tynt mellom rekkene av de som kan  fortelle om det vi nordmenn så heldig kan kalle Krigen. Den ene, du vet...
Så matten stemmer ikke med kartet. Det er ikke lenge siden, det vet jeg jo

Kjærligheten blir aldri for gammel, og aldri borte. Den er tidløs den....Pappa, og høvdingen over alle høvdinger.. Min søsters Gadi

Neste år, i 2018 har gubbfaen og jeg vært gift i ti år. Eller som vi tenker : ti feiringer av dagen. Jeg synes ikke engang vi ser unge og håpefulle ut på de første bildene sammen fra 2004. Vi er da de samme.Sånn minus noen kilo. Skjønt mobilteknologien er blitt svært så mye bedre. Og det er da man begynner å kjenne tiden. Mobiler, klær, filmer og trender. Noe jeg elsker å blogge om..

Fotograf : Heidi svigerinne. 2004

Jeg er stolt av å ha vært lærer siden 1998 , men å ta innover seg at det betyr to tiår, det går ikke..
Det er først når jeg grunner over utdaterte bøker og opplegg ,kollegaer som slutta og kom, gammel vs ny oppussa skole, prosjekter og ideer fra oven som ble skrota at jeg merker tiden som går... ( Elevens valg, LP modellen og hvor lenge siden vi dro til Utøya med 10.klasse) Samt at det første avgangskullet mitt anno 2003 blir 30 i år. Hva hendte??
Tenk at vi ikke brukte pc til annet enn brevskriving!!?  At vi førte karakterer for hånd i karakterbøker, som ble utlevert  siste skoledag..
Da kjennes det som en hel masse har skjedd, og at en ikke oppdager det før senere.

Nyansatt, Ål kommune,august 1998. Husker det som det var i går..

Hvordan kjennes det å bli eldre?
Jo takk.. Har alltid vært en gammel sjel  og feite folk får sjelden rynker, så det går bra.
Jeg kjenner det i fingrene når jeg har sittet for mye med broderi og nålebinding, men det går jo over. Jeg er ikke i reparasjonsalderen ennå.

Å bli eldre er et paradoks.  Du kjenner til tanter oppi åra som blir fnisende fjortiser sammen med vennine, og sier de ikke føler seg eldre enn noen og tyve?

Honeymoon ved ulveparken i Indiana,, 2008. Fjong leiebil, ja.. og kjekk goms.

Vel , de har rett.
Jeg har mye mer erfaring nå enn det jeg hadde. Disse vinternettene, som er så mye omtalt,du vet.
En har vært gjennom en eksamen eller to.. En har svetta seg gjennom leie og ansettelseskontrakter.
En har vært griseblakk og ikke ringt mammabanken. En har sett og vært der da en elsket sjel døde. En har sett noe nytt bli født.
En er den som både søker og gir råd. En har mestret å lære noe en aldri trodde en kunne .Å snøre skøyter så foten ikke sklir når er 11er like stort når en kan nålebinde i en alder av 40
En lar seg ikke så lett lure med historien  i bunnen.

Den sofaen er nå noen sofaer siden.... Men så stolt man var... Vi kunne vel strengt talt bytta ut den vi har nå også.

Du lærer mennesket å kjenne. Du erfarer at du ikke er den eneste som ikke alltid danser på solskinn, og at det ikke bare er barna i Afrika som gjør deg heldig. Det foregår mye bak dørene i de gode hjem.
Du lærer at   tilværelsen kan snu, fort. Livet kan brått ende.  Det verste kan skje, uten mål og mening. Smerte gir sår og kamparr.Verden blir større, fordi du vet den ikke egentlig har grenser.
Du lærer at å tryne så du smaker grusen helt ned i drøvelen, og at det gjør man alle. Du søker heller kvalitet, substans enn tom moro .Du  vet hva som er viktig for deg. Hva som faktisk betyr noe. Du tenker langsiktig

Kan man ikke fjolle, så nekter man seg å leve fullt ut

Og samtidig, som en står i noe stort så kan en tenke flere tanker samtidig, bruke sin visdom og erfaring, så er man ofte svært rådvill.
Hvordan skal jeg finne ut av dette?Jeg har da ikke peiling på hvor jeg skal herfra?

For egentlig er jeg jo bare ung og uerfaren. Sånn non og tjue omtrent.. personlighetsmessig..

fine gutter å bli en og en dag eldre sammen med