Tja... kanskje ikke.... Jeg er langt unna Crufts og VM ennå.. Men :
Min salige Henrik vant 1. plass på stevne i 2009 , før sporten ble offisiell
Jeg er i klasse 2 FS, med ett napp. Klasse 1 i HW.
Og.... jeg er kanskje den som har diska med flest stikk av banen i klubben.? Og kanskje er jeg høyt oppå lista for "mest snust seg fast i flekken" også? Jeg forventer pallplass
Sist men ikke minst , så har jeg fra jeg stilte som rekrutt på en låve i Ski i 2005, og mens jeg gikk gradene fra kioskdame til cd-snurrer, til ringsekretær til speaker, , til dommer og deltaker siden den gangen i låven. fulgt nøye ,med og nøye observert hvordan de go'e gjør det rett. Jeg har holdt et øye med dere! I see things!
Om du ikke har tid til å lese mer, så kan jeg røpe hovedpoenget mitt med en gang....
Hold ut, og ikke gi opp.
Om du vil ha det litt mer detaljert, så har jeg 8 punkter som følger hverandre under her :
1. Dediker ditt liv til dansegulvet
Det er dette du har lyst til å drive med... Det høres enkelt ut? Ikke sant ? Men det er jo så mye annet som lokker også... Innenfor hundesport altså.. Utstilling, rally, LP, smeller, flyball.... Og mye av det er jo betydelig mer nyttig for samfunnet enn å svinge seg til en catchy låt? Jeg mener : redningshund, ettersøkshund eller hjelpe onkel Blå å finne nark og skumlinger... ?
Men ingen slår oss når det kommer til underholdningsverdi når vi utøver sporten vår, det skal vi ha.
Så, en må forplikte seg. At dette skal prioriteres framfor annet enn kan drive med. Og så kommer Livet, ikke sant?
Jobb, familie, unger... Og så skjer det forandringer en ikke hadde regna med. Sin egen helse eller hundens helse.. Kanskje et valpekull?
Det er ikke alt man planlegger. Plutselig står en uten konkurransehund, og da er det lett å falle ut av miljøet.
Den nye hunden skal vokse seg gammel nok, og trenes opp, og med ett så er man hekta på en annen sport. Om man da har planlagt en ny hund.
Kanskje en også mister litt motivasjon sjøl? Det er gøy å delta litt, få noen sløyfer... men det er andre ting som er mer viktig. Helt grei skuring det... Sånt kan skje den beste.
Noen balanserer flere sporter i lufta på en gang. Det er jo mulig?
Det er nok ikke uten grunn at flere av de gode utøverne i sporten driver som instruktører i ulike hundeaktivitieter enten som helttids eller på fritidsbasis. En kan jo litt furtent stikke litt i siden på dem og si : Er det noen sak når en har tilgang til treningslokaler og hunden hele døgnet?
Ja, det er nok ikke bare bare det heller... Bakerens barn er ofte sultne. Men har man det som yrke , så har man det som interesse også. Og her får ingen noe gratis!
En må sverge loJalitet til dansen og bisken... så enkelt er det. I en travel hverdag.. og i Livet
2 .Trene
En må trene ofte, trene målrettet og legge gode planer. Sånt kan ratt ta litt tid å lære seg, selv om en så gjerne vil. Så, en får begynne på sitt nivå og sette av anledning, gjerne faste dager, og gå i gang. Ikke pisk deg selv om du ikke alltid får gjennomført. Stress og dårlig samvittighet- trening kommer det ikke noe godt ut av. Ha noen å trene med.
Et annet lurt tips er å se alt som trening. Også konkurranser. Der var jeg ganske så treig. Da jeg var fjortis og ukyssa så klarte jeg ikke å tenke å annet : neste fest , da skjer det... det må jo skje.... det er nødt til å skje.... herregud, hvorfor skjer det ikke? Jeg trenger det... fortjener det??
Det skjedde jo til slutt denne klininga , men den innstillingen hjelper heller ikke på konkurranser og stevner .
Du får ikke en god blodrød presentasjon på banen med bisken fordi du har venta så lenge eller fordi du fortjener det. Du får det til når dere er gode nok og erfarne nok. Og så kommer dere til å oppdage noe annet å trene på. En blir aldri utlært.
Har du folk i nærheten å trene med, gjør det. Det koster svette, tårer og bensin på å bli god... Mye farting rundt med bilen full av stæsj. ( Kjempegøy med en bil og to personer i husstanden)
Og.... det er ikke sånn at det neste stevnet er det helt store betydningsfulle stevnet som gjelder som det aldri før ha gjalla.... Det kommer alltid et nytt stevne. Ny sjanse... Tenk det! Det tok tid før det sank inn for undertegnede..
Og still på stevner. Masse stevner. Til stevne ikke betyr så mye for å prestere . For det er jo bare et stevne. En treningsrunde.
Hiv deg utpå lucky dip, treningssamlnger, åpen klasse... Det er jo bare trening alt sammen..
3. Å våge , og å gjøre
Mange hevder at sporten vår for nybegynnere ikke har en dørstokkmil, men en sånn flere meter høy plankeveggmil. En sånn vegg en ser på politihundtrening , hvor maller og shæfere nærmest må fly over. I hverfall 5 meter rett opp-vegg. Og jeg ser sannheten i det .Man tenker , hvor begynner man, hva er godt nok, hva gjør jeg med nervene, aldri i verden om jeg tør----
Så vi har mange som begynner på kurs, men som ikke kommer seg nærmere konkurranser enn det. Hvor mange har jeg møtt i rekrutt , som uten tvil er gode nok til klasse 1, og en skikkelig debut?
De vrenger og vrir på seg, og mener at det var nå kanskje å overdrive litt det komplimentet...men takk for det , liksom..
Men alle som er i klasse 3 i dag, de har en gang vært rekrutt, det er klart. En må våge. En må gjøre. En må være klar til å vise det en har, men også være klar til at det ikke går så bra. Uerfaren hund og nervøs fører, det kan bli spennende nervepirrende moro, det.... Ilddåp.
Uansett ; du som stiller i rekrutt har kommet steget lenger enn dem som valgte sofaen på stevnedagen.
Få med deg noen litt mer erfarne til å dra deg med neste gang også..Om du trenger en motivator spør en av oss. Kommer du tilbake i klasse 1, så er du ett steg nærmere. Ofte ser en ikke sitt eget potensiale, en blir blind på egen prestasjon.
Nå har vi dessuten begynt med trikseprøver i Norge! Det har de hatt i våre naboland lenge, så nå ville vi også prøve! Det er en helt uoffisiel konkurranse, og en trener inn opptil 11 øvelser, som en viser foran to dommere. En får bestått / ikke bestått. Kanskje det kan være en døråpner for å våge seg opp plankeveggen?
4.Snus opp kunnskapen
Kurs, kurs, kurs. Og det er jo den veien de fleste finner oss som driver med dette her.
Delta på sommercamp, bli med på treningssamlinger. Spør og grav de som er eldre og mer erfarne. Du kan ikke spørre nok.Ta det med ro, du kan gjøre gjengjeld når du selv blir mer varm i trøya. Da spør folk deg. Har hørt at vi er gode på å ta imot nye folk... Jeg føler at det stemmer i allefall... Håper de nye også føler at det er noe i det...
Lær deg prinsippene for positiv hundetrening. Ja, vi bruker N-ordet vi også. NEI, altså..
Se masse videoer, hør masse musikk. Kom på stevne bare for å se...
Du er aldri utlært..
5. Motiver deg selv
Hva som motiverer er jo litt ulikt fra person til person . Men når det begynner å skje positiv magi på banen, så er det jo lettere enn når en trør i samma seige suppa. Så, her gjelder det å se lyspunkter, og ta i mot gode råd fra de som kan. Vi er gode til og glade i å gi hverandre tips og råd..
Dette motiverer nå meg :
- Å se litt tilbake og se hva vi har fått til. Slufsene på veggen, og gamle videoer, og tidligere program som virker helt amatør nå kan virke nyttig. Ja, de var klønete og hjelpeløse, men de har fått meg dit jeg er nå... stevne for stevne.
- Å vite at det ofte er klasse 3 programmer en ser og blir imponert av.. Og det er jo ikke så rart, det er jo de i høyere klasser som blir med på de store internasjonale konkurransene. Men da blir jo politihundveggen enda høyere om en er ny og usikker på seg selv.
Derfor er det godt å være på stevne. Og se ekte klasse 1 program. Og vite at selv klasse 3 hunder ikke alltid fungerer på banen. De er hunder, og et program har faktisk minst to aktører.
- For meg var det viktig å vise at jeg faktisk fikk til noe å vise fram. Vi var kjempegode på stua, hang fint med på kurs, hadde våre øyeblikk på trening på ukjent sted..... og så kom stevnet, og lille Stikke slo til igjen.. Så jeg var ikke så opptatt av blå eller rød slufse. Jeg ville bare vise at vi kunne gå og gjøre noe på banen.. slik at ikke folk trodde jeg var totalt useriøs og hjernedød.
Selvsagt tenkte ikke de andre det om oss. Men jeg kom ikke ut av de tankebanene før vi kom over kneika, og kunne prestere. Jeg synes det er så deilig å få tilbakemeldiger på at vi fungerer , og jobber bra , især etter så lang tid med "trening" Nå vil jeg ha rødt bånd med hjem. Selvsagt!
- Deadline faktoren er også essensiell. Et par uker før et stevne, ja da skal du se på aktivitet og motivasjon!
-Drømmen er landslaget... så er det sagt.. "Du kommer ikke til VM om du skal sitte og surfe på nett nå" fungerer som et tupp i baken.
- Selvsagt må Tardis, partneren min nevnes. Hans arbeidsglede får meg opp og på og gira også. Han er lærenem, og morsom å jobbe med. Og vi lærer av hverandre. Han blir stadig bedre på å fokusere. Jeg blir bedre til å se mulighetene
6.Hva funker på din hund?
..... ball, pelsknute, leverbiter eller .....?
Ja, dette kan det jo ta litt tid å finne ut av. Her kommer jo trening, motivasjon og kunnskapen inn.
Ikke minst må du ha en hund som vil jobbe. Er det hunden eller eieren som bestemmer hva som er morsomt å drive med? Tja.. jeg tror det kan være begge deler. Ofte er favorittøvelsen noe du synes er kjempegøy, men like ofte kan det være noe hunden komme på selv. Noen hunder trives ikke med å yte i et slikt miljø som et stevne kan være. Og da må en jo enten tilvenne, eller finne på noe annet.
Mack er permitert... men ikke offisielt pensjonert. Vi har jo trikseprøver!
Hunder blir gamle. Og på ett eller annet tidspunkt så er karrieren over. Det er en av disse uplanlagte faktorene i Livet det.. Da kan en plutselig stå uten hund å trene med. Fra valp til stevnedeltager kan det fort gå 2-4 år. I allefall om du har en hund som trenger å lande litt, i sin rivende utvikling.
Og det er ikke sånn at fordi om du har en stjernehund, så lykkes du like lett med den neste. ( men vi legger jo merke til de som gjør det!Hund etter hund..)
Noen safer og har flere hunder. "An heir and a spare !"sa den engelske adelen. Ja, ære til de som klarer å trene og konkurrere med flere hunder! De er jammen dedikerte!
Jeg for min del synes det er vanskelig nok å vite om jeg skal satse på trene HW eller FS med den ene konkurranse hunden jeg har.... om jeg ikke skulle...... Dedikert, ja.. men det får da være grenser??
Folk som vil satse velger jo hunder som liker å jobbe, som kan vise fart, spenst og stil. Ikke rart vi har bordercolliesjuka i sporten vår. Ikke for det... vi har mange andre raser også. Men selv om KL passer alle raser, så er det dessverre ikke alle hundeeiere som har fått med seg dette... Det er mange raser jeg gjerne skulle likt å se flere av i ringen : bulldog, afgansk mynde ( for et syn det hadde vært i hw), eller flere små hunder, typ veske. Hele veskebegrepet er bare tullball, så la yorkien få aktivisert seg! Hvor er setterne? Og de andre arbeidsjerna?
For min del så blir det kineser neste gang også.. Når det blir akuelt
7.Bruk tid
Det var det jeg ikke trodde jeg hadde.. for det hasta....
Det hasta ikke! En har tid. En kommer seg ikke dit en skal før en har brukt nok tid. Jeg har brukt masse tid på å komme på min korte lille sti, og sånn er det med den saken.
Noen hunder er seint voksne. De færreste er klare når de er fylt året. Noen er det, og ære være dem for det. Men de fleste andre trenger å modnes i toppen. Så..en tre- fire år er ikke urimelig tid å legge ned før en er skikkelig i gang. Det er mye miljøtilvenning, konsentrasjonsinnlæring, øvelser som skal innlæres, og ikke minst å finne ut av samspillet dere i mellom. I gode og onde dager, når belønninga er langr unna, og en ikke er spennende nok
Grunntrening er vesentlig. Få hunden var på kommandoer, få inn en god kontakt, en forventning til hva som skal skje. Hvordan gir du kommanoer, hvordan er kroppsspråket ditt, energien din....? Mye en ikke er klar over selv.... det kan jeg love.
Det er faktisk ( har jeg skjønt) ikke så komfortabelt å rase oppover i klassene før en er rede. Heller langsomt , steg for steg. Det er ingen skam i å stå litt på stedet hvil. ( Og dette minner jeg meg selv om hele tiden... for jeg har jo steder å dra, og program som skal danses, så klart..) Du stangerer til du har jobba deg god nok uansett. Og det er da mer motiverende , og mindre press å gjøre stagnerings-soninga i klasse 1 enn i klasse 3?
En kan også regne med at det tar tid å utforme et godt program. Kanskje opp til ett år ? De beste utøverne kjører ofte programmet i flere sesonger , faktisk... Er man i klasse 1, så bør kan kanskje tenke på hva man skal i klasse 2? Tenke litt langt fram, altså? Du trenger jo tross alt.... tid.
8. Ha det gøy på veien
Jaaaada... lett å si, når bikkja bare stikker, nesa er limt i bakken, og du aldri kommer deg noe sted annet enn på sisteplass.... Eller disk, like moro det..
Men ha det gøy alikevel. Hjemme på kjøkkenettreningsgøy. Selv om du er på gressmatta på fremmed sted. . For det er så deilig å være i flytsonen. Og du har jo verdens beste hund. Dette er jo det morsomste av alt å drive med med hund og med klær på!
For om du slutter å ha det gøy, da må du endre innstilling. Ellers kommer man jo aldri til Crufts?
Greit det, om en ikke synes Crufts er noe å stå etter for å bli lykkelig. Men om du syns det er verd å streve etter, så må en finne fram der det er gøy.
Og det er mye gøy som følger med i pakka som KLutøver også, sånn sosialt. Vi er hyggelige oppmuntrende folk, ikke minst. Og det er alltid noe du kan bidra med. Kiosken, musikkanlegget, ringsekretær , eller kanskje dommer? Som dommer får du se mange program da...
Nå vil vi ha flere til å organisere stevner også. Mer gøy kan en ikke ha det!
Dette er iallefall slik jeg har tenkt det, at dette må være måten å lykkes : dediker deg, forplikt deg, tren hunden din god, ta tiden du trenger. Rett og slett....
Verdens beste sport, med verdens beste flokk!
Veldig bra skrive Eirin.
SvarSletttusen takk!
Slett