Det er liksom tilgjengelig alt. Og når det ikke er det så gjør det mye rart med sjelefreden.
Vi tåler nemlig ikke så mye før det blir major disturbance in the force...
I motsetning til andre deler av verden, hvor en er vant med å mangle det meste.Eller i gamle dager, da de fikk snøfønner til jul. Og kankje en banan.
Vi forventer at alt er der.
Ta strøm for eksempel. Og internett. Stundom har man, stundom har man ikke...Ikke noe problem i Norge, men verden er da større?
Strømbrudd kan være sjarmerende , med stearinlys og stjernetitting. Men varer det mer enn en halvtime, så blir vi bekymra. Skal ikke de som skal ta vare på oss , gjøre noe? Dette går jo ikke an.
Jovisst, vi vet jo at det går an. Men vi seiler inn i komfortsona når det begynner å dure i kjøleskapet igjen, og lampene tennes, som blunket de bare. Ja, se der.... ingenting å bekymre seg for..
De fleste har vel levd litt primitivt med primus og ved, men når vi er hjemme så er vann i springen, internett og strøm en selvfølge.... fiks det , sporenstreks! Hvordan vil vi takle et strømbrudd i sentrale områder over en uke? To ? Tre? Mer? Om en ikke kan garantere at problemet er forbigående?
Her i ferien en sen natt datt nettet ut. Det var på et sånt tidspunkt hvor alt tyder på oppgradering og veiarbeid. Jeg tok det som et hint om at det var på tide å finne senga, og tok med meg boka mi. Gubben slet mer. Hans nedroing før lalle-tid er å surfe på youtube, og finne et eller dokumentarprogram.
Vi antar at det skal være internett overalt hvor vi er. Blir det ikke ansett som en menneskerett i flere miljø? Det vurderes og planlegges at skolene skal gå over til digitale læremidler og kutte ut papir i nær framtid. Miljø og plassbesparende, for all del...
Men jeg har prøvd å gjennomføre skrivedager uten nett.. ille nok. Hva med en hel dag?Om en ikke hadde en bok å redde seg med? Litt skriblepapir?
Vi tåler dårlig å mangle. Og da kommer ulike deler av menneskenaturen fram.
Noen gir blanke. Smørkrise i desember plaget ikke meg nevneverdig. Trusler om matvarestreik vekker egentlig ikke noen hamster heller.. En finner alltids noe.Det varer jo bare en tre fire dager... toppen.
Andre går inn i dugnadsmodus. Rasjonere, fordele. Om det skulle bli knapphet på noe livsviktig så mener jeg helt bestemt at det er den beste måten å organisere oss i en sånn katastrofe. At de som passer på oss tar ansvar for det. Sånn at alle får...
Men da må vi holde panikkangsten unna.. De som er så redd for at det ikke er nok til alle at de grafser til seg mest mulig sjøl. Vi har sett sånne filmer, har vi ikke??
Siden mai har det ikke falt nok regn til å fylle en bøtte en gang her i mitt distrikt..
Så vi har tørkesommer vi, i 2018.
Det er deilig vet du... temperaturer rundt 30 grader, sola vil bare ikke gi seg...
Først kom grillforbudet.. Sammen med at vi var gått tom for kullsyre til ØL! Tenk, mannen fikk ikke fantabokser i Sverige i går.... Har en ikke ekstra lyst på fanta da? Mye mer enn noe annet i sukkervannkategorien i allefall.
Jeg hadde zero'en min. Så whatever...
Slutta folk å grille? Nope. For det gjelder jo ikke meg.. Det der reptildyret som sier meg selv først, det er ikke bra altså... Det våkna bare ikke der, det dyret.... for vi griller jo knapt det vi smører med solfaktor en gang....Så jeg hever fingeren og sier fyyyyyy!
Medisiner, det er kjekt å ha. Det er sånn i Vesten at det har vi nok av, bare å gå på apoteket. Klart vi skal ha det som står på resepten. Men , er det sånn at de som betaler mest for medisinen får den? Hva om den avtalen forsvinner? At vi ikke har råd? Flere medisiner er utsolgt, og kommer ikke til norske forbrukere... For denne husstanden er det snakk om vitaminssprøyter, ikke noe livstruende... men alikevel? Mangel på medisin? Mangel på medisin som virker...
Våkner titteren av katastrofefilmer og føler at han er inne i lerretet da? Da begynner det å bli litt tett på. Ikke at de venter på å få inn varen, men at de ikke vet om den kommer i det hele tatt...
Så, denne tørken. Uten grill, uten øl.( Det er jo lager av slik drikke??Er det ikke? Løp og kjøp)
Svidde plener før første juli, gule bjørker. Pytt sann... et lite vanningsforbud... som det selvsagt er unntak for. På kvelden for eksempel Vi bruker jo vann til ganske mye. En venn på facebook mente at det kanskje ikke var så helt nødvendig å vaske bilen akkurat nå i disse dager. Ett godt poeng..? Kan vi forby bilvask? For alles bestes skyld?
Hva om vi får vannrasjonering? Det snakkes om at vi nærmer oss rekord i tørke.
Vi trekker på skuldrene og tenker at snakk om å nærme seg gamle rekorder, det er bare snakk. Vi er tabloide trente dyr. Tross alt blir fotballkamper omtalt som massakrer, og det som slås stort opp er kun for at vi skal kjøpe abbonnement.... En skal nå alltid overdrive..
Så begynner bøndene å gi lyd. So what... rekordår og uår, det er vel sånn at det går opp og ned?
Og det er tid for agurk, om ikke på åkeren i år, så i media.. Og de får jo subbisiddier?
De snakker om å slakte ned dyr. Om forkrise.
Og, at det kan bli mangel på meierivarer. Glem Sverige, det er like tørt der... Det blir ikke mjølk heller , altså
Hvordan takler vi det da, at kjøttprisene går ned på grunn av overskudd av slakt det er nå så, men ikke melk??
Billig kjøtt, men dyrt korn og dyr melk? Oisann. Og strømmen..... jaha, der har vi noe å tygge på. Ting kommer altså ikke inn i butikken av seg selv..
Hva om vi får skikkelig vannrasjonering? Vanntanker i nabolaget. Ikke lov å dusje hver dag? Brun gjørme i springen...? Da handler det ikke om døende tuja lenger.. Da er det alvor.. Da er det vi, og nabolaget som sitter på isflaket, og ikke bare isbjørnen.
Verst tenkelige scenario?
Selvsagt. Det går sjelden så ille som spådd. Flommen er moderat, kriminaliteten er moderat, børsfallet er moderat. Tapet er alltid moderat
Det årnær sæ.
Men, tenk om det ikke gjør det. Er vi forberedt da? Til å rasjonere, dele, planlegge?
Har vi tillitt til å kunne klare seg på knappe midler på en plett verden der 4/5 eier eget hus, minst to biler, og bytter mobilen ut hvert år?
Mangel kan føre til motivasjon og drømmer.
Jeg har hatt mine single perioder. Og da var det tørke da. Denne jenta tror nemlig ikke på magien i en ONS
Kyss på film var intenst... tanken på å bli holdt rundt, bli stormelsket.... oioi! For noen fantasier...
Nå er jeg i forhold på det fjortende året. Nagler jeg gubben til madrassen hver gang jeg ser ham?
I grunnen ikke. Intimitet er en del av pakka, ikke en livsnødvendighet. Men send ham på guttetur, og senga blir for stor, for hard og for kald..
I min barndom var batterier til walkman livsnødvendig på ferie. Det var den eneste måten en kunne få en gnist av egentid med familien tett på 24/7.
Og behovet var større en det en fikk, for å si det sånn En hamstra. LIke stort var problemet på hvilke kassetter en skulle ta med. Bilen var jo aldri stor nok til alt. Så ja, jeg forstår meg på mangel, selv om jeg aldri har mangla noe som helst. Og at mangel er sunt, for da setter man pris på det som er. Helt sant.
Så ,tørke...... er vi klare for å ikke få dekka våre behov sånn med en gang, eller er vi ikke villige til å jenke og dele?
Vi kan i allefall håpe på regn, for skogen brenner.... men vi har jo folk til slikt... så, det går nok bra..
Øl, anyone?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar