Som de alltid ha gjort
De vil leve og teste ut og nyte bobla si, sammen med likesinnede, og hevder at de som er eldre ikke skal blande seg.
Og ungdom trenger frirom. Og frihet . Og bekreftelse fra de som betyr noe, andre boblere.
Så får grenser være grenser. Som må tøyes littebitte grann.
Vel og bra.. for de unge er det de unges verden som teller og er. Som en klok bekjent av meg sa : tenåringer burde ha en tatovering i panna : STENGT FOR OMBYGGING
Og vi skal ikke kjefte, vi skal forstå.
Vi skal ta frem kalveklaven og huske at vi ikke alltid har vært i bjellekubåsen. Et cetera, et cetera, et cetera..
Alle gjør dette så klart, så dette er normalt.. Hva nå dette er . Det er jo noe av ombyggingsproblematikken.
En vet verken hvordan byggverket skal bli, eller hvor en er i prosessen.
Det mest problematiske med tenåringstiden, tenker jeg, er den totale mangel på selvinnsikt , og dermed konsekvenser for hva en gjør.
Ergo bør lekekassa være relativt trygg.
Hvem lurer vi, det er den jo aldri...?
Og i allefall ikke nå, i våre dager.. Jepp, gammelkua taler.
Mamma og pappa kunne iallefall vite at jeg var trygg på mitt eget rom. For egen telefon, det utgikk. Ikke aktuelt å tenke på en gang. Telefon til å ringe med , for de som fremdeles bor i huler og jakter med spyd og fangstfeller, det er det jeg snakker om her.
Mamma og pappa kunne være trygge på at den dritten jeg fikk av mine jevnaldrende som også skulle finne seg sjøl ,den ble innafor klassen, eller de som var i det lokale miljøet. Eventuelt de som så det skje. Blir dagboka mi noengang utgitt, med fulle navn , så vil kanskje noen bli konfrontert med gammalt gruff, men ligger den der den ligger, så blir det mellom to permer, med uleselig skrift. Det som ble sagt og gjort er og forblir udokumentert. Men ordene som ble sagt, de er der. I meg. Så da vet dere det.
Mamma og pappa kunne være trygg på at om jeg hadde det fælt så hadde jeg vennene mine å snakke med. Kunne jeg ikke snakke med dem, så hadde jeg voksne jeg kunne stole på.
De fortalte meg noe vesentlig : hold ut, det går over. De kjente også stort sett vennene mine.
Mamma og pappa kunne også være trygg på at den informasjonen som fantes om dette og hint var helt sann, og skrevet i sten. Det fantes fakta og det fantes meninger, men det viktigste var å være snill med andre, og å reflektere over det som var og ikke var.
Ja, vi hadde kassettspiller, kun ringetelefon, måtte på biblioteket etter informasjon, og hadde telefonbøker med nummer i, med mindre vi lærte dem i hodet. Helt dinosaur.
Ja, vi levde og tabba oss ut. Bobla fikk små små hull, ny luft sev inn, og vi fikk nye fornemmelser i våre bobleinnpakkede fjes. Forfriskende, når en fikk kjent litt etter.
Man fikk påpakk av andres mammaer, ikke like heftig som av vår egen , men nok til at skjønte at noe ikke var greit. At det fantes standarder der ute. Vi hadde hele tiden voksenkontakt, som forma oss, og førte oss inn i voksenlivets krav. Og de voksne var ikke som mamma.En måtte gjøre seg fortjent til ros. Den gangen var det helt greit. Ikke noe støtte hjemme på den slags klaging. Man ble oppdratt av alle voksne.
Voksne satte grenser. Kanskje det var lettere i en verden som var mer oversiktlig?
Hurra for det moderne.. Musikkvideoer fra de gode dagene, hvordan lage/gjøre videoer, et marked for duppedingser en ikke kunne tenke seg fantes som kan bestilles og fåes hjem.. Vi slipper å vente et halvt år før neste sesong kommer på skjermen. Du kan finne medsammensvorne over hele verden, uansett hva det måtte være av sære interesser
Hurra for internett...
Men... er internett , med sin totale frihet, ubetinget fryd og glede for det voksne livet? Eller for den som er i bobla?
For et samfunn der flere vil heller være i bobla? Å være online ?
Det er noe som foregår nå. Nå også.. Gammelkua vil si noe om at trender og diller tilsynelatende kommer kjappere enn de gjorde bare for noen år siden .Det er eoner siden vi kommenterte "Makan"! da det ble delt en historie om en mann som faktisk hadde en mobil som ringte... midt i en begravelse!!
Stusser vi nå lenger?Over de som tar mobilen opp, mens kista går ned?
Facebook er nå for foreninger og gamliser.
Ungdommen er andre steder. Der snappes, og instagrammes. Og det lages lukkede nettverk...
Ekspertene sier : foreldre skal ikke ha all kontroll. Det handler om privatliv.Barnekonvensjoner og sånt, faktisk
Greit det. Sånn i utgangspunktet.
Men hva er der ute?
Selv om en er i mot sensur, selv om en vil forstå, gi plass, la dem teste vingene....
Så... så er det noe med voksenkontakten som er borte. Fordi det er ikke nok å sette seg ned med poden og be om en "liten innføring i denne edb'n"
Det er en start, men det er ikke nok.
Det som var vondt og vanskelig så vi sammen med de voksne i stua. Vi kunne snakke om det etterpå. Du må gjerne le av pedagogisk tv, men det er i allefall voksne til stede som kan forklare. Sette det i sammenheng. Ingen lukkede nettverk
Hurra for internett.
Men hva finnes der ute?
Til dere som ikke vet det : det deles nå videoer som er langt verre enn mobbevideoen om ei jente som ikke sier tallet etter ti annerledes enn østlandsmål. Ingen husker den lenger, men den er der ute, sikkert...
Og ja, det angår ditt barn. For du kan være sikker på at det tikker inn på ditt barns mobil.
"Har du sett den og den videoen?" spør elevene mine meg. Jeg sier nei, og svarer at sånne videoer kommer det ingenting godt av. Møøø!
Hetsende humorvideoer, bare for å være litt drøyere enn den forrige. Bare for å pushe grensene enda litt til.
Voldelige videoer, jeg trodde en måtte være godt bevandra i de mørke kroker for å finne, det deles på snap og insta, på private rom. Alle kan se at du ble fysisk håndtert av en av de kule på skolen, de tråkka deg ned. De kan se det hvem som vil , om og om igjen, Det er en snakkis faktisk..
"Har du sett den hunden brenne? "Har du sett den halshogginga?! "Har du sett den motorsykkelen som kolliderte, han blir helt mosa!" "Se på den stygge sultne ungen!"
I et samfunn der alt deles, så er en jo helt åpen om dette. Jeg tar debatten, men takker nei til demonstrasjon. Inne i meg, så vemmes jeg så inderlig.
Hvorfor skal jeg se den videoen? Hvorfor skal slike videoer i det hele tatt være der ute?? Hvem er de for? Hva slags lovverk beskytter retten til å få sånt i fleisen før en ber om det ? Ja, jeg bruker , jeg flenger "barnevakt" kortet på bordet foran deg. Tror ikke voksne har godt av den skiten der heller.
Kan en bare lempe ansvaret for å holde denne gøggmøkka unna våre ungdommer på en eneste voksengruppe? Skolen? Foreldrene? Zuckerberg og Google? Noen andre?
En del av bobla er å vise seg sterk, tøff, vågal. At en ikke bryr seg. Vel, jeg tror de er i ferd med å lykkes svært godt.
For hva gjør det med deg å se slikt? For ungdommer er stygge med hverandre. Det er derfor det skal finnes voksne til.
Pappas lune stemme. Det er bare film, det er ikke på riktig...
Jeg blir trygg. For det er ikke ekte, det tilhører fantasien, og jeg kan gjemme det bort. For det er ikke på riktig. Verken villvetter eller brannen i huset.
Helt oppriktig, så er jeg bekymra for skjermbarna.
Mekanismen, det er bare på film, det er ikke ekte, det skjer ikke her... den er livsviktig for et barn. Vi kommer ikke til å falle nedover i universet, det er ikke krig, monsteret er ikke i kroken...
Men.. hva om hele livet er på skjerm.
Hva blir virkelig da...?
Hvordan sile ut hva som sårer andre, når du ikke kan håndtere det som sårer deg?
At de andre er like gode, og du mener at du ikke begynte hjelper ikke deg, når du er lei deg, og ikke skjønner hvordan du havna her.
Å ta ansvar for eget liv og egne handlinger krever modenhet og empati.
Samt en forståelse for hva som er virkelighet.
Hva slags samfunn blir vi uten empati? Uten å se oss selv og andre? Om en hele tiden får blind støtte ved å peke på de andre.... Hva skjer med oss da?
Jeg blir like kvalm hver gang : "H*n ba om det. Fortjente det"
En tar opptak bilder, filmer, legger ut. Sex på fest, vold, lærere i timen, folk som ser rare ut, at andre blir dukka litt..at man driter seg ut... man er jo med??
Det er jo bare for gøy, det er spennende, en deler, kommenterer, posisjonerer seg.. Drama er driften. Drama får verden til å gå rundt. Det var "bare på kødd" Ikke vondt ment altså... Så da er det jo greit. Til det gjør vondt i din egen sjel.
Da tenker en ikke på at det bare bare er på en skjerm.
Når vi voksne får hetta så ber de om at vi skal forstå.
Men dilemmaet er, vi kan ikke akseptere. Vi behøver ikke tilte i vinkel og sende ungen til skogs.. men vi kan ikke akseptere.
Dette kan ikke bli så vanlig og akseptert at en blir vant med det.Nei, nix, nope, njet, ikke tale om.
Det er så vanlig å legge ut nakenbilder nå, sier ungdommene .
Ikke døm oss, det er vår greie, ikke så farlig.
Kropp er kropp, og alle gjør det.. det er en måte å flørte på.
En sender dick.-pick sånn at en vet hva en kan få.
Jeg skjønner at det er gammeldags å vente på å få pakke opp og se hva som er under.. Greit det...
Men så kan det gå så gæli. Innmari gæli,
For kropp er ikke kropp. Den rangeres.
Som jente vet jeg veldig godt at jentekropper rangeres mer og annerledes enn guttekropper. Hva betyr det for livet i bobla? For respekten for jenter? Vil vi noen sinne bli kvitt det ondskapsfulle h-ordet?
Det er mulig jenter er med i spillet i en helt annen grad i dag. Men er reglene endret? Kan vi late som det ikke er en forskjell?I den voksne verden som venter dem, så er den forskjellen der. #metoo
Kroppen er din egen, den sier noe om deg. Ingen vil ha tilknapping og skyld og skam for litt hud.. La oss likevel spørre om det er frihet en finner av å blottlegge seg selv? Eller er det en annen form for tyranni? Press? Når kropp bare skal være kropp, da har vi ingen sjel med i beregningen.
Status og annerkjennelse, å hevde seg selv, det er det krigen i bobla handler om.
Så om omegastatus prøver å hevde seg til la oss si delta eller echostatus, og trår uttafor de aksepterte normene, hva skjer da? For normene er ikke like for alle, la oss bare annerkjenne det, i landet med boblene. Noen skal bare ikke lee en finger uten tillatelse.
Er det bare et bilde? Bare en invitasjon? Noe alle andre gjør? Ikke så farlig?
Livet faller seg slik at den som har vært på topp, kan havne på bunn. Og da blir systemet til et vilt dyr for deg.
Bobla er farlig. Det finnes ingen alternativer til bobla. Innen bobla er alle lojale til systemet. Og normene. Deres normer. Som "alle har bestemt"
Og det er her voksenkontakten må være. Et fangstnett så finmasket at ikke ei lus slipper gjennom.
Når man ikke ser seg selv, ikke ser annet enn egen nesetipp , fordi man tross alt ikke har kommet lengre i livet enn den mest forvirrede perioden i livet sitt, så er det grenser for hvor mye en skal få kave i eget plaskebasseng. For å komme så høyt opp på stigen at ingen kan true det skjøre selvbildet ditt.
Ungdommens mantra til alle tider : alle andre får , alle andre gjør. Det er ikke så farlig, chill'n da!.
Men det er det.. Farlig.
Jeg er så glad vi snakker mer om å ha det tøft i dag. Ja, et paradoks til kravet om tøffhet og kontroll? Der har du tenåra, full av motsetninger og paradokser.
I en verden av skjermer, så er det alltid øyne som ser og bedømmer, og forventer at du skal dele. En er fange, uansett. Dømt til løpehjulet... Du skjønner vel at det er sånn, lærer? Det er bare sånn det er... Ingen vil være uttafor, ikke sant?
Psykisk helse skal inn på timeplanen, vi annerkjenner at det ikke alltid er så greit å være til. Vi annerkjenner hva man kjenner inne i seg.
Men har det gått for langt?
Hva er konsekvensen av et samfunn med for mye følelser?
At man ikke tenker klart, ser utenfor seg selv, vurderer andre perspektiver og løsninger?
At man tenker før man handler, følger blindt den største fakkelen, og den spisseste høygaffelen?
At man kan dyrke, grave seg ned i det negative, ikke komme ut av det?
At det å ha det tøft, forvirrende blir en sykdomstilstand, ikke noe en faktisk må igjennom for å bli et helt duganes menneske? Alle samfunn har faktisk et innvielsesrituale for å bli voksen., Trodde de det holdt å takke for maten i konfirmasjonstalen? Det gjør vondt å bli voksen. Vi voksne vet det.
De unge må oppleve det.
Er vi mer krenket enn før?
Jeg tror ikke det, at vi har sørga for snøfnugg i lufta hele året.
Men jeg tror at vi skal passe oss for å gå i den fella at det individuelle er det viktigste i verden. For da ser vi bare etter bekreftelse av oss sjøl. Den får vi ikke, fordi alle andre er like fokusert på sin egen statuskonto. Til sist ser ingen noen. Den sanne blinde forvirring. Og presset øker.
Jeg tror vi har mista noe med å måtte være med på saker man egentlig ikke har lyst til, som ikke er tilpassa barn.Tilpassa deg og dine ønsker.
Å sitte på en hard stol hos en gammel barnløs tante, som skal få lov til å leve i troen av barn er søte små vesener som smiler og er pent kledd, kan lære deg en hel del
Å spise mat en ikke liker, fordi det er det som serveres, og sånn er det med den saken, kanskje skal vi tilbake dit?
Å få et nei, og ikke tro at en det er til forhandling, det tror jeg ikke er så dumt.
At å gå utenfor komfor sonen sin , og å være i et fellesskap, faktisk er sunt for egoet
Kort sagt, jeg tror dagens unge trenger å vite hvordan verden fungerer. At den er større enn bobla. At bobla er midlertidig.
At bobla ikke er tett, og at flere av de tyranniske normene med hierarki faktisk ikke er verken nyttig eller gir et godt samfunn.
Slike bobleverdener gjør jo faktisk ikke individet unikt. Eller tilgodeser alle.
Joda, en kommer ut av bobla. Men hva venter på den andre siden? Hvilke kamparr ender man med?
Det er ikke alt fra ungdomstiden som blekner som skriften i mine dagbøker. Ikke i en verden hvor alt blir lagra og spredd. Og den du er blitt har flekker på samvittigheten.
Bygdedyret har ingen grenser lenger, i den digitale verden. Sosial kontroll må ikke få fritt spillerom, ikke for noen alder, eller noe felt i samfunnet. Vi er jo individer?
Jeg vet ikke helt hva jeg anser som viktigst antiboble medisin. Kanskje noen bør få noen konsekvenser , selv om det gjør vondt, og det kan virke ydmykende. Stolhet er smertefullt å miste.
Kanskje noen må få snakke mer, få annerkjennelse og tømme seg, få trøst for en smerte som aldri slutter å verke før pusset er grått ut
Kanskje noen trenger å få se klarere, det store bildet, at det er mer der ute?
Kanskje noen bare trenger litt tid
Jeg tror de alle trenger mer voksenkontakt. Litt mer kontroll. Mer åpenhet.
Ja, voksne skal forstå,men bobleboerne må også skjønne konsekvensene, av hva som skjer og hva de gjør.
Jeg skylder ikke på voksnes egne behov, at alle bør ha en jobb,skillsmisser, at man ikke lenger går i kirken eller at ikke alle i Norge er født her. Jeg tror man alikvel kan gjøre en innsats, uavhengig av alt det der. Fordi vi har vært gjennom bobleprosessen og vokst opp.
Vi kan ikke, vi har ikke råd til å normalisere atferd og handlinger som er skadelige. Selv om det er i ytringsfrihetens navn, og vår nye avgud er en skjerm, uten filter. Og at det "bare er sånn nå"
Vi voksne vet bedre. Det er ikke normalt, ikke alle gjør det, og det fører ikke noe godt med seg.
En blir ensom, lei seg, og handlingslammet når det gjelder å ta styring i eget liv.
Utfordringene for en ungdom vil alltid være de samme. Men boblene må ha så mange hull som mulig. Det er vi som kan tilby alternativer. Vi voksne, som er kommet over til den andre siden.
Jo, jeg tror jeg vil konkludere med at vi må bidra med store store doser av voksenkontakt. Ikke akkurat en ny resept dette, vil jeg mene? Forståelse, men ikke alltid aksept. Og en god hestekur med konsekvenser..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar