Nei det har v i ikke . Han, husbond har fått seg slange.
Hvorfor jeg ikke kunne nekte? Med to undiser, og to bikkjer og flere på vei inn i framtiden ( nei, ikke nær framtid), så har jeg ikke så mye å nekte med.
Dessuten har han gjort hjemmeleksa si i minst to år. Dette er ikke på impuls, nei. Han har studert typer av slanger, farta innom enhver dyresjappe med en fyr med peiling bak disken i to timers kjøreavstand i alle fire himmelretninger flere ganger i måneden. Han har meldt flytting permanent til nettsteder med reptil som interesse og fag, og han har delt informasjon med meg ved enhver anledning. Han har til og med endra valg et par ganger, og det sier ikke lite
Jeg føler jeg vet mer om slanger enn jeg noensinne har bedt om. Lange foredrag i bilen har blitt holdt om den ene og den andre typen slange, typer av terrarier, og annet utstyr. ( men det er en deilig avveksling fra flyprat, det skal sies...)
Han var verre enn unga i reptilparken i Oslo når det skulle mates, og ville være igjen helt til sist så han kunne holde slangen lenge...... lenge... Han snakker til personalet som var de likemenn. ( og jeg flirer, for i blant er han mer belest, mener han selv...) I den lille dyrehage på Brokelandsheia fikk jeg ham knapt ut igjen forrige sommer..
Han har spinka og spart, venta og lengta. Og når vi tømmer kontoret/gutteboden for overflødige byggesett og omorganiserer hele bolet, så tenkte jeg at dette var lovende, selv om jeg kjenner godt til små gutters løfter når de vil ha noe, og du har makta til å si nei, Og 2020 har vært så dritt på så mange plan at jeg ikke kan starte opp uten å knekke tastaturet... Kjør på.
Så, Hog Island boa it is...Sånn rent bortsett fra at når man sier hog på norsk så høres det ut som noen blir gjennomboret av en stor spiss tann, særlig når en har klikka over i skrekkmodus når en hørte "Slange" nevnt nylig i sammenhengen. Så det beroliger ikke dem liksom..
Men disse reptilene fra Villsvinøya i Las Americas, de er små, rolige og uten anorektiske tendenser. Og en hunn skulle det være. Jenta til far altså... Vel vi kvins er nå i fåtall som det er ,så litt balanse i et hjem er ikke å forakte. Han og bikkjene samt Gallifrey the undis er den maskuline siden og på mitt lag River Song the undis og hyssingen.
Jeg ble med til indre Østfold for å hente terrariet og annet stæsj, og fikk se galskapen på nært hold. Alltid artig å se hvordan folk utformer hjemmet ( bygger om) til hobbyen. Så gale skulle ikke vi bli, mente han. Betryggende. Mor har nemlig sagt ja til en , ikke fler.
Hun kom, fraktet i en plastkasse på mitt fang litt større enn en metemark. Fremdeles med arbeidstittel Hyssingen. Nitidig hadde han innreda denne glassboksen, med kald og varm sone. Jeg hadde bidratt med litt plastblomster, far hadde anskaffet to huler, dandert festlig , og ellers en liane og noe stubbekvas som ikke riktig fikk noen plass ennå. I boden står en svært påkostet korkvegg. Ennå..Der står den godt, si..
Men inn i hus og glassboks kom hun. Skulle han ikke ta henne ut og titte på henne? Nei, hun skulle ha ro. Så... alt dette styret, og så ...... ikke røre henne? Jeg skjønte ikke bæret. Prøv å ta inn en valp, og la den være i fred en uke først.. Nei dette kunne jeg ikke begripe...Hva er vitsen da?
Så fikk hun navn. Det er fruen i huset som er interessert i og har bragt kunnskapen for FUTHARKEN inn i hjemmet, men det var far som brøt den britiske navntradisjonen i hjemmet med å annonnsere at hun var WUNJO. Så var den saken klar.
Giiiid har dere fått slange?
Nei han har. For dette er fars jente. "Er hun ikke tøøøøøth der du titter ut av hula si?" sier han med babystemme. Nei. hun er ikke søt. Interessant. men ikke søt.Bekymret flyttet han henne over i varm sone da han var redd hun ikke skjønte det var varmere strøk i nabolaget.(Hun er ikke så begavet, stakkar). For ikke å snakke om at han satte himmel og jord i bevegelse da hun ikke ville spise da første uka var passert Det viste seg at maten var for stor, og hadde muligens feil farge...Han hang i telefonen med ekspertisen....Det løste seg helt fint det..
Omgangskretsen deler seg i to ganske polariserte leire. Den ene delen vil gjerne komme på besøk og holde , og kan ikke vente på invitasjon. Den andre gruppa sverger å aldri komme på besøk igjen -noensinne. En kollega ville at jeg skulle sjekke sekken min hver morgen før jeg dro på jobb så monsteret ikke ble med meg.
Jeg kan berolige. Hundene er ikke i fare , undisene kommer hun aldri til. Glassdøra er låst, og hun bryr seg katta om det. Å ha slange er ganske kjedelig. Som akvarium. eller hamster. De gir i grunnen blanke i deg. Hyggelig å komme ut, men glad for å se deg... meh.. Hun har ikke utetid løs uten å bli holdt, like lite som en ville slippe løs en hamster eller kanin. fordi.... ledninger og hulrom og sånn... ingen fare.
Ikke så rart at slangefolk slenger boan rundt halsen og snurrer en pyton rundt hver arm , poserer med "skumlefjes" og litt nifse klær og et par hodeskaller i lilla plast... det er omtrent så nervepirrende det blir liksom..
Eller mating... det er ganske spesielt. Litt som å overvære et naturprogram. Det kommer litt an på fortellervinklingen. Følger vi dyrene på savannen så heier vi når løvene bommer, og blir lettet når alle gnuene kommer over elva. Små kalver skal finne mammaen sin. Ellers så får kameramannen filme litt oversiktsbilder en stund, til det er over. Om det handler om løveflokken, så får en selvsagt sympati med løvebarna som ikke får noen sebrasteik til kvelds.
Litt sånn er det med slangemating også. Hadde vi hatt gekko hadde vi slengt inn en larve eller en siriss. Der har jeg ikke så stort følelsesmessig engasjement. Men jeg frika litt ut da jeg så vakumpakka musunger i fryseren i dyrebutikken. Mus-på-pinne, mous-icle... Jeg har tross alt hatt hamster... og jenta på studiet som tusla rundt med minst fire rotter under klærne fikk aldri gå i fred for meg. Jeg liker dem. De er søte... Born to die, tenkte jeg da jeg så dem i dyrebutkken. Trist.. bare trist
"Åh.. har du slange? Vi har noen rotter der vi bor.... " Dessverre... men det kunne jo løst problemet det? Slanger skal ikke ha levende for. I sær for slangens skyld. En vet jo ikke hvor den innfangede maten har vært Og at lovverket er slik er jeg himla glad for. Men hadde det vært lov. så hadde vi nok hatt mat. Masse mat. Som ingen ville savne.
Så, mating.. litt naturkanal. All sympati til den søte lille musa, og en ser uten tvil at det er en mus , og jeg klarer ikke å se litt for nøye på den. Det er en...... kjøtt klump. Og ja, jeg vet jeg lurer meg selv, og vet det der med naturens gang... jeg kan vel akseptere den naturloven uten å bidra til den? Nuvel, med blandede følelser har jeg da blitt vitne til og så delaktig i denne foringseansen. Jeg vet jeg er inkonsekvent.. jo takk
Det er facinerende hvordan hun reagerer på at det er noe spiselig som dingler ( fra en pinsett) foran nesa hennes. Hvordan hun også deltar i dette skuespillet. Vi later som om musa lever , og bare er kjempekørka og sucidal , og hun er regnskogens mektigste jeger. Hun posisjonerer seg , lurer seg innpå, drøyer, drøyer før hun brått ( for en har jo begynt å tro at hun vil være fastende med det tempoet der) hogger til og snurrer seg rundt byttet.. Ja for Store Jeger Dreper Maten Sin Selv. Så skal middagen plasseres rett for fortæring og det tar litt kløning der også.
Nei , hun er ikke "tøøøøøøt". men hun er interessant. Av slanger kan man lære endel livsvisom.
Kast gamle skinn, selv om du er knyttet til dem. Det venter flottere fargespill på huden din når du er gjennom prosessen. ( mannen var så gira når hun felte skinn første gang at det var like før jeg arrangerte et "moonparty med vaginacake" for ham)
Velg den tempraturen som passer deg. Varm eller kald, du bestemmer hva du trives med. Om en stor hånd kommer og flytter deg, til et sted du ikke vil være, så kan du forflytte deg tilbake. Det er ditt liv
Fordøy maten din vel og lenge. Mata-ro er en rettighet.
Ta livet med ro, filosofer, slumre, lev i øyeblikket. Kveile deg sammen om du vil. So 2020
om du plutselig kommer i nye omgivelser vær litt nysjerrig, sjekk ut hva som skjer der. Trekk deg så tilbake om det ikke var noe særlig ( When you are a noodle with a head, the world is a scary place)
Ikke stress når du beveger deg , ta tiden din. Du har tross alt verdighet
Å være slangefrue er ganske greit. Mannen har skaffa seg en rar hamster .En slækk en... Det er min konklusjon. En hamster som omsider har begynt å akseptere meg også. Skulle bare mangle. Det er tross alt jeg som er Fruen i huset. Så får jeg ofre noen mus da. Vi damer holder sammen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar