Snille Lotte kom med en pose med strikka lapper i ulike farger og størrelse.Til sammen ble det fire frakker.
Så, etter litt prøving og feiling så ble det så her...
Store lapper 2x2
små lapper 2x3
bryst, 1 lapp
sy sammen ryggen, som ovenfor
bruke heklede staver , til hals og framben
til hals, 3 omg, deretter 3 omg med 2 staver, hoppe over en, for å snøre inn
til frembein, 6 omganger
feste : 8-10 staver, rett under midtstykket,10-13 omganger
2 knapper, ca 5 cm inn fra kanten. cernitt, hjemmelagede, håper de holder...
Hekleblomstene var vel litt over the top, men skjøtene ble ikke alltid like pene, derav nødslufser.
Kunne kanskje hatt litt smalere bein også, men det viktigste er å holde nyrer og indre organer varme. Og det har jeg oppnådd.. Kantet bak på en av frakkene med store lapper, men synes ikke passformen ble helt.. ja..
Bilder :
Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.
Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....
May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....
Mitakuye oyasin
Blessed be!
søndag 23. juni 2013
30dayschallenge day 12 -favorittfilm
Denne var slem synes jeg.... For jeg har så mange.
Men jeg kan jo ramse opp noen jeg må se jevnlig....
¤ Sliding doors
Ja, jeg vet... den er jo egentlig ikke god.. men så er det noe med kjærligheten.. Og London..
¤ Dukes of Hazard
En litt annen kategori må en vel si.. Foreslår jeg denne, så sier mannen alltid ja..Tror jeg kan den utenat..
¤ Persuation
Vet ikke hvorfor jeg ender opp med denne av alle Jane Austen filmene mine..Selvsagt ser jeg jo hele hørven, men det er den filmen jeg får hug etter..
¤ Twilight-filmene
Jaaaaada..Men... noen ganger kan en ikke hjelpe seg selv..
¤ The lakehouse
Klissen greie med Keanu Reeves og Sandra Bullock.. Men den ender jo så nydelig..
¤ Harry Potter filmene
Gidder ikke forklare det en gang.. Selvforklarende.
¤ Snowcake
Fordi den har mange dimensjoner - og gode skuespillere, og Alan Rickman!
Men jeg kan jo ramse opp noen jeg må se jevnlig....
¤ Sliding doors
Ja, jeg vet... den er jo egentlig ikke god.. men så er det noe med kjærligheten.. Og London..
¤ Dukes of Hazard
En litt annen kategori må en vel si.. Foreslår jeg denne, så sier mannen alltid ja..Tror jeg kan den utenat..
¤ Persuation
Vet ikke hvorfor jeg ender opp med denne av alle Jane Austen filmene mine..Selvsagt ser jeg jo hele hørven, men det er den filmen jeg får hug etter..
¤ Twilight-filmene
Jaaaaada..Men... noen ganger kan en ikke hjelpe seg selv..
¤ The lakehouse
Klissen greie med Keanu Reeves og Sandra Bullock.. Men den ender jo så nydelig..
¤ Harry Potter filmene
Gidder ikke forklare det en gang.. Selvforklarende.
¤ Snowcake
Fordi den har mange dimensjoner - og gode skuespillere, og Alan Rickman!
lørdag 22. juni 2013
30dayschallenge dag 10 - mitt siste innkjøp
Jo du, dette blir spennende..
Lørdagshandel
Monsterbrød, to liter melk, dopapir, 4-pack cola zero,glowshampoo,bringebær,vg , dagbladet, kalkunpålegg og Victoriafilmen.
Jepp. Hurra for St Hans!
Lørdagshandel
Monsterbrød, to liter melk, dopapir, 4-pack cola zero,glowshampoo,bringebær,vg , dagbladet, kalkunpålegg og Victoriafilmen.
Jepp. Hurra for St Hans!
om løshunder og løse kanoner
Noe er råttent i hunde Norge for tiden.
Og lovverket, folks holdninger ,slappe hundeiere og media kan klandres..
La oss ta et skritt tilbake.
http://web2.nkk.no/toppsak/bekymret-over-avliving/
Til den gangen da hunder fikk langt mer respekt enn de gjør nå. På mange vis iallefall. Det var ingen opphausing over hvor farlige hunder var så vidt jeg kan huske.
Hunder i bånd skulle få være i fred, og en visste hvilke hunder som var sinna.
Om en fikk en rift når en lekte, så pytt sann...
Og om en møtte en løs hund, så var det ikke mer enn det..
Sånn innbiller jeg meg i allefall at det var. For sånn er det såvisst ikke lenger
For på ett eller annet tidspunkt ble en løs hund en farlig hund, fordi hunder i seg selv er farlige.
Ikke la barn og hund være alene sammen er både en forhåndsregel og et varsel om en mulig katastrofe.
Mon hva det fokuseres mest på.I en tid hvor hysteri er sunn førevar- fornuft, og ingenting som skjer er rene uhell lenger. Det må legges skylden på noen.
Hunde- Norge må aldri slutte å være gode diplomater, ta ansvar for sine hunder, og gjøre jobben med å informere om hund og hundeatferd, så mye er sikkert, men dessverre kan vi aldri forvente at folk der ute skal skjønne hund helt og fullt. Vi havner i minus på kontoen uansett.
http://www.dyrebar.no/artikkel/hunden-er-usikker-og-agressiv-20164264
( slik stopper du en sint hund) Slik info er gull verd.,.
Så da er det jo viktig da, at ikke unger vokser opp med troen på at hunder er livsfarlige. Og at en løs hund er en dødstrussel.
jeg skjønner jo at en skvetter, om noe kommer i full pinne rett mot deg der en aner fred og ingen fare. Den som møter flest løse hunder er jo den som går med hund sjøl. Og når noe kommer i mot en i full fart, så slår jo hjertebanken til, før en ser hva det er. Og som hundeperson så kan en se en gang til. Og bedømme. Stort sett, 99 % er det full lek når eier kommer. Og det skal en jo ikke glemme.
Men det er jo ikke alle som ser det slik..
På et hundenettsted postet en fortvilet hundeier om en episode hvor podens kamerat hadde blitt med hjem etter skolen, og familiens unghund typ litt stor hadde forårsaket en rift i vennens leppe. De hadde ikke våget å spørre i detalj hva som hadde skjedd, alt barna hadde sagt var det magiske ordet "bitt"
Lek? sannsynligvis. Angrep?Tviler sterkt. Enden på visa ble at familien på grunn av dette valgte å omplassere sin hund, fordi de var redd for anmeldelse og reaksjoner fra vennens familie.
Da har det gått for langt. Alt som skal til er en far og en mor som ringer advokaten , og lar sladderen gå : hunden til "Emil" er slem, den beit meg så jeg blødde......Og da er det jo i gang.
Hysteri sier jeg!! Er en fritt vilt som hundeier??
En død hund har ikke vondt, det er sanne ord, men skal en avlive og omplassere helt ubegrunnet?
Dette er resultatet om en ikke tar til fornuft!
Dessverre har vært noen stygge saker i nyhetsbildet i det siste .
Dette er foreløbig den ferskeste:http://www.ostlendingen.no/nyheter/l%C3%B8ten/politiet-skjot-ihjel-hundene-mine-1.7940777
Tidligere i vår var det en bonde som forsvarte sauene sine mot hund - med en pinne. Det endte med en grusom død, det kan en vel tenke seg.
Og jeg tviler på at sauene synes dette var særlig stas.
Så hva er problemet? At løse hunder skader og skremmer, og til sist kan risikere å late livet.
For å si det sånn..
Hvorfor er det et problem?
Vel, skadeverk på sau, døde hunder, og en holdning om at hunder er farlige som spres der ute, og som går utover oss som er glad i hundene våre..
Her må flere parter ta ansvar!
Lovverk
Lovverk er til for å brukes.
http://www.nrk.no/ostlandssendingen/svaert-fa-straffes-for-a-bryte-loven-1.11092392
Så la dem det. La der bli bøter!! Flere bøter enn i dag.Heller en bot enn din bestevenn hjem på lasteplanet med kulehull. Døm til oppfølging av folk som kan hund. Mental test!
Og gi oss dyrepoliti. Som kan lese en hunds språk. Og la tvilen komme hunden til gode. Om hunder ligger stille, uten blod på seg, så har de vel neppe jaget sau.
Et bjeff og et knurr er ikke angrep. Politi skal tydeligvis vite litt om alt, og da gikk hundekunnskapen tapt i sluket.
La det være rom for tvil, og ikke skap en presedens som sier at selvtekt er ok.Verken med pinne eller gunner.
Ikke minst : skill på uhell og gjentatte hendelser.
At en hund kommer seg ut på egenhånd er ikke hundens skyld eller en ansvarsløs eier, slikt kan skje.
At en driver med sjøllufting, gjentatte ganger, det er noe helt annet.Eller at hundeeier ikke har tatt lærdom og sikrer dører porter og gjerder. Gjentatte ganger. Fremdeles ikke hundens skyld, men du kan være viss på at det er den som må svi.La eieren merke det på pungen!
I det sistnevnte tilfellet, med sjøl-lufting og ignorering er det jaggu helt i sin skjønneste orden å ta hardere i..
DYREPOLITI NÅ!
Hundeeiere
Where to begin...
Ikke la hunden din lufte seg selv. Det holder seg ikke på eiendommen. Ikke forvent at andre skal skjønne det er en snill hund. Ikke la barn ta ansvar for å lufte hund. Hunden kan være grei, barnet et prakteksemplar, men hva med andre en møter?
Hold hunden innestengt. Ikke la den komme seg ut. Bruk fantasien : påkjørsel , kidnapping, slagsmål, angrep på andre hunder/ beitedyr/unger.... you name it.
Har hunden din episoder bak seg så har den en fortid og sure erfaringer. Det må du ta hensyn til. Har den angrepet andre hunder/mennesker uten provokasjon ( svæææærty lav terskel her) så må du ha dette i bakhodet. Velg en hund du kan mestre!!!
Aktiviser hunden din.
( og de som leser dette, er de som er enige og allerede gjør dette.. sukk)
Media
Hvilke saker av hund dekkes? Hvordan dekkes saken?
Hvordan brukes ordet "kamphund"? Hva slags foto illustrerer? Er det sensasjons stoff eller heltehistorier? For å nevne noe.
Dere andre:
Vit at de fleste av oss gjør så godt vi kan. Vi elsker dyrene våre, og de gir oss en livskvalitet som gjør oss til bedre mennesker.
Og selv om dere ikke er forpliktet til det : lær dere om dyr og hunder, på lik linje som dere lærer dere om narkotika, hvordan en ferdes i mørket, trafikkregler, og annet som er nyttig å vite.
Uhell kan skje. Det beklager vi mer enn vi kan utrykke.
Bruk fornuften , før sinnet får råde.
Takk!
Og lovverket, folks holdninger ,slappe hundeiere og media kan klandres..
La oss ta et skritt tilbake.
http://web2.nkk.no/toppsak/bekymret-over-avliving/
Til den gangen da hunder fikk langt mer respekt enn de gjør nå. På mange vis iallefall. Det var ingen opphausing over hvor farlige hunder var så vidt jeg kan huske.
Hunder i bånd skulle få være i fred, og en visste hvilke hunder som var sinna.
Om en fikk en rift når en lekte, så pytt sann...
Og om en møtte en løs hund, så var det ikke mer enn det..
Sånn innbiller jeg meg i allefall at det var. For sånn er det såvisst ikke lenger
For på ett eller annet tidspunkt ble en løs hund en farlig hund, fordi hunder i seg selv er farlige.
Ikke la barn og hund være alene sammen er både en forhåndsregel og et varsel om en mulig katastrofe.
Mon hva det fokuseres mest på.I en tid hvor hysteri er sunn førevar- fornuft, og ingenting som skjer er rene uhell lenger. Det må legges skylden på noen.
Hunde- Norge må aldri slutte å være gode diplomater, ta ansvar for sine hunder, og gjøre jobben med å informere om hund og hundeatferd, så mye er sikkert, men dessverre kan vi aldri forvente at folk der ute skal skjønne hund helt og fullt. Vi havner i minus på kontoen uansett.
http://www.dyrebar.no/artikkel/hunden-er-usikker-og-agressiv-20164264
( slik stopper du en sint hund) Slik info er gull verd.,.
Så da er det jo viktig da, at ikke unger vokser opp med troen på at hunder er livsfarlige. Og at en løs hund er en dødstrussel.
jeg skjønner jo at en skvetter, om noe kommer i full pinne rett mot deg der en aner fred og ingen fare. Den som møter flest løse hunder er jo den som går med hund sjøl. Og når noe kommer i mot en i full fart, så slår jo hjertebanken til, før en ser hva det er. Og som hundeperson så kan en se en gang til. Og bedømme. Stort sett, 99 % er det full lek når eier kommer. Og det skal en jo ikke glemme.
Men det er jo ikke alle som ser det slik..
På et hundenettsted postet en fortvilet hundeier om en episode hvor podens kamerat hadde blitt med hjem etter skolen, og familiens unghund typ litt stor hadde forårsaket en rift i vennens leppe. De hadde ikke våget å spørre i detalj hva som hadde skjedd, alt barna hadde sagt var det magiske ordet "bitt"
Lek? sannsynligvis. Angrep?Tviler sterkt. Enden på visa ble at familien på grunn av dette valgte å omplassere sin hund, fordi de var redd for anmeldelse og reaksjoner fra vennens familie.
Da har det gått for langt. Alt som skal til er en far og en mor som ringer advokaten , og lar sladderen gå : hunden til "Emil" er slem, den beit meg så jeg blødde......Og da er det jo i gang.
Hysteri sier jeg!! Er en fritt vilt som hundeier??
En død hund har ikke vondt, det er sanne ord, men skal en avlive og omplassere helt ubegrunnet?
Dette er resultatet om en ikke tar til fornuft!
Dessverre har vært noen stygge saker i nyhetsbildet i det siste .
Dette er foreløbig den ferskeste:http://www.ostlendingen.no/nyheter/l%C3%B8ten/politiet-skjot-ihjel-hundene-mine-1.7940777
Tidligere i vår var det en bonde som forsvarte sauene sine mot hund - med en pinne. Det endte med en grusom død, det kan en vel tenke seg.
Og jeg tviler på at sauene synes dette var særlig stas.
Så hva er problemet? At løse hunder skader og skremmer, og til sist kan risikere å late livet.
For å si det sånn..
Hvorfor er det et problem?
Vel, skadeverk på sau, døde hunder, og en holdning om at hunder er farlige som spres der ute, og som går utover oss som er glad i hundene våre..
Her må flere parter ta ansvar!
Lovverk
Lovverk er til for å brukes.
http://www.nrk.no/ostlandssendingen/svaert-fa-straffes-for-a-bryte-loven-1.11092392
Så la dem det. La der bli bøter!! Flere bøter enn i dag.Heller en bot enn din bestevenn hjem på lasteplanet med kulehull. Døm til oppfølging av folk som kan hund. Mental test!
Og gi oss dyrepoliti. Som kan lese en hunds språk. Og la tvilen komme hunden til gode. Om hunder ligger stille, uten blod på seg, så har de vel neppe jaget sau.
Et bjeff og et knurr er ikke angrep. Politi skal tydeligvis vite litt om alt, og da gikk hundekunnskapen tapt i sluket.
La det være rom for tvil, og ikke skap en presedens som sier at selvtekt er ok.Verken med pinne eller gunner.
Ikke minst : skill på uhell og gjentatte hendelser.
At en hund kommer seg ut på egenhånd er ikke hundens skyld eller en ansvarsløs eier, slikt kan skje.
At en driver med sjøllufting, gjentatte ganger, det er noe helt annet.Eller at hundeeier ikke har tatt lærdom og sikrer dører porter og gjerder. Gjentatte ganger. Fremdeles ikke hundens skyld, men du kan være viss på at det er den som må svi.La eieren merke det på pungen!
I det sistnevnte tilfellet, med sjøl-lufting og ignorering er det jaggu helt i sin skjønneste orden å ta hardere i..
DYREPOLITI NÅ!
Hundeeiere
Where to begin...
Ikke la hunden din lufte seg selv. Det holder seg ikke på eiendommen. Ikke forvent at andre skal skjønne det er en snill hund. Ikke la barn ta ansvar for å lufte hund. Hunden kan være grei, barnet et prakteksemplar, men hva med andre en møter?
Hold hunden innestengt. Ikke la den komme seg ut. Bruk fantasien : påkjørsel , kidnapping, slagsmål, angrep på andre hunder/ beitedyr/unger.... you name it.
Har hunden din episoder bak seg så har den en fortid og sure erfaringer. Det må du ta hensyn til. Har den angrepet andre hunder/mennesker uten provokasjon ( svæææærty lav terskel her) så må du ha dette i bakhodet. Velg en hund du kan mestre!!!
Aktiviser hunden din.
( og de som leser dette, er de som er enige og allerede gjør dette.. sukk)
Media
Hvilke saker av hund dekkes? Hvordan dekkes saken?
Hvordan brukes ordet "kamphund"? Hva slags foto illustrerer? Er det sensasjons stoff eller heltehistorier? For å nevne noe.
Dere andre:
Vit at de fleste av oss gjør så godt vi kan. Vi elsker dyrene våre, og de gir oss en livskvalitet som gjør oss til bedre mennesker.
Og selv om dere ikke er forpliktet til det : lær dere om dyr og hunder, på lik linje som dere lærer dere om narkotika, hvordan en ferdes i mørket, trafikkregler, og annet som er nyttig å vite.
Uhell kan skje. Det beklager vi mer enn vi kan utrykke.
Bruk fornuften , før sinnet får råde.
Takk!
30days challenge dag 10 - drømmebryllupet- 21 juni 2008
Nei så leit at denne utfordringen falt på presis denne dagen.... 21 juni!
Vår bryllupsdag
Og siden det er 5 års jubileum i dag, så har vi trebryllup, sånn for å flisespikke liksom..
Og det var absolutt det perfekte bryllup.
Det var en sånn ustabilvær-periode i juni det året, og alle var engstelig for regn.Hadde jeg noe alterativ?
Ikke jeg. Det bare måtte ordne seg det...
Og vi hadde flaks ... Da jeg luftet Henrik den dagen så det sånn ut :
Det øste ned dagen før, og det øste ned den 22.... men vår dag? Knallvær..
Vi hadde to forlovere hver, hvorfor bestemme seg for en liksom.
Brudebuketten min kom på døra. Jeg ville ikke ha noe nusselig, jeg ville ha roser/forglemeiei, og litt sånn skog. Jeg falt pladask for hornformen i enden. Så, jeg visste ikke helt hva jeg fikk, men da den kom var jeg fornøyd .Mamma ble forundret, trodde ikke det var min stil.
Jeg har helt siden jeg begynte å fantasere om dette med bryllup tenkt at jeg skulle ha bunad, med krone. Hvit kjole har aldri vært interessant.
Egentlig skulle det foregå i en fjellkirke med en kjekk samisk mann også, men blåss. Bastard fra Sørlandet funker også bra..
Jeg skulle ha mitt eget lange hår, krona var i boks ( med en god lang tradisjon av lykkelige ekteskap lånt fra moren til en god venninne), og jeg skulle ha masse småfletter.
Her kommer lille meg som flørter med det alternative igjen. Her har man forlest seg på huldresagn der forlovede jenter på setra blir bergtatt. Heldigvis kommer brudkommen i siste liten, kaster stål over henne, og hun sitter igjen, tussebrudpyntet og fin. Og i et slikt sagn fortelles det at bruden hadde så mange små fletter at de måtte bruke nåler for å få dem opp.
En skal heller ikke gifte seg i grønt, for da kommer disse huldrefolka og bortfører deg. Så jeg flørta vel litt med skjebnen der..
( Når planlegginga stod på på det verste så tenkte jeg at det å bli tatt i berg en liten stund kanskje ikke hadde vært så ille... bare som et pusterom.Denne trollgubben skulle jeg vel holde ut..)
Å herrelighet så mange nåler som gikk med..
Vi hadde ettermiddagsvielse, klokka 4. Ute i skogkanten, i Fredrikstad der jeg hadde gått tur helt siden jeg var liten. Rart og fint å gå forbi der nå i ettertiden.
Alle gjestene , omkring 40 var der, samt noen andre som ville se.
Vi hadde valgt vielse i regi av Human-Etisk Forbund siden ingen av oss følte det rett å gjøre det i kirken og komme med tomme løfter for en Gud vi ikke følte hadde noen plass i vårt liv.Bare for tradisjonens del, det er ikke oss.
Og det ble høytidelig og fin seremoni...
"Har aldri hørt fuglene synge så vakkert" sa en av gjestene senere.
Mamma fulgte meg opp, hun i hallingstakk, jeg i bunad.
Gjestene ventet på oss, og det føltes helt uvirkelig.
Jeg klarte ikke engang å relatere til mannen som stod der og ventet.
Og da vi skulle sette på ringene så hadde fingren mine hovnet sånn opp at det ikke gikk..Ikke før noen minutter senere
To av elevene mine sang "When the skies go blue", søsteren min sang "Det finaste e veit", venninna mi sang brudemarsjen, det var i det hele tatt.. ja... som det skulle være. En tante av SA leste et nydelig dikt..Dagen vår kunne ikke bedre bli..
Og når vi gikk sammen ned mot lokalet,hele brudefølget så kjente jeg at jeg var tilbake i eget skinn, jeg kjente igjen mannen min, dagen slik jeg hadde ønsket den skulle være..
Vi hadde fotosession i skogen, og tulla og tøysa både med og uten forlovere..
Jeg var bare så uendelig lykkelig..
Middagen var koldtbord. Alle spiste det de ville ha.
Svigermor hadde brodert fine servietter, og jeg hadde løpere i en fin skarp grønnfarge. Synes alt var eplegrønt den våren, så det var ikke så enkelt. å finne min sære grønnfarge.
Bordkortene var enkle. Jeg klipte i stykker denne forglemeiei kransen, og limte på små steiner, og skrev pent navn på..
Margeritter i potter på bordet. Enkelt , og stilfullt
Vi hadde taler i massevis, og en toastmaster som hadde gamle bryllupsskikker fra Varteig som sitt tema.
Jeg brukte de 5 elementene i min tale til SA
Bryllupskaka hadde motiv både fra serviettene, med monogram og blandingen roser/ forglemeiei.
En god venninne av svigermor, og gudmor til SA laget den.
Eneste skåret i gleden var at den som skulle filme presterte å filme over og ødelegge alt.
Jeg tar meg bare ikke tid til å sørge over det. Begynner jeg med det, så vil sinnet ingen ende ta....Og det kan jeg bare ikke slippe løs..
Har et fint album å titte i da..
Fikk "grint" meg til brudedans. Stakkars SA, både slips, pen dress og dansing og ikke fikk han kjøre hjem.. Jakka var av for lenge siden for hans del.
Travis Tritt - love of a woman
Vi hadde begrenset med alkoholservering , men for en gangs skyld skulle SA drikke litt. Så det gjorde han. Såpass må det da være..
Vi hadde bryllupsnatta på SAS hotellet i Fredrikstad.
Jo, det var en fin dag...
Fine gaver, og våre nære og kjære sammen med oss.
Ingenting jeg ville gjort annerledes, bortsett fra filminga da..
Sukk... en fin fin dag..
Vår bryllupsdag
Og siden det er 5 års jubileum i dag, så har vi trebryllup, sånn for å flisespikke liksom..
Og det var absolutt det perfekte bryllup.
Det var en sånn ustabilvær-periode i juni det året, og alle var engstelig for regn.Hadde jeg noe alterativ?
Ikke jeg. Det bare måtte ordne seg det...
Og vi hadde flaks ... Da jeg luftet Henrik den dagen så det sånn ut :
Det øste ned dagen før, og det øste ned den 22.... men vår dag? Knallvær..
Vi hadde to forlovere hver, hvorfor bestemme seg for en liksom.
Brudebuketten min kom på døra. Jeg ville ikke ha noe nusselig, jeg ville ha roser/forglemeiei, og litt sånn skog. Jeg falt pladask for hornformen i enden. Så, jeg visste ikke helt hva jeg fikk, men da den kom var jeg fornøyd .Mamma ble forundret, trodde ikke det var min stil.
Jeg har helt siden jeg begynte å fantasere om dette med bryllup tenkt at jeg skulle ha bunad, med krone. Hvit kjole har aldri vært interessant.
Egentlig skulle det foregå i en fjellkirke med en kjekk samisk mann også, men blåss. Bastard fra Sørlandet funker også bra..
Jeg skulle ha mitt eget lange hår, krona var i boks ( med en god lang tradisjon av lykkelige ekteskap lånt fra moren til en god venninne), og jeg skulle ha masse småfletter.
Her kommer lille meg som flørter med det alternative igjen. Her har man forlest seg på huldresagn der forlovede jenter på setra blir bergtatt. Heldigvis kommer brudkommen i siste liten, kaster stål over henne, og hun sitter igjen, tussebrudpyntet og fin. Og i et slikt sagn fortelles det at bruden hadde så mange små fletter at de måtte bruke nåler for å få dem opp.
En skal heller ikke gifte seg i grønt, for da kommer disse huldrefolka og bortfører deg. Så jeg flørta vel litt med skjebnen der..
( Når planlegginga stod på på det verste så tenkte jeg at det å bli tatt i berg en liten stund kanskje ikke hadde vært så ille... bare som et pusterom.Denne trollgubben skulle jeg vel holde ut..)
Å herrelighet så mange nåler som gikk med..
Vi hadde ettermiddagsvielse, klokka 4. Ute i skogkanten, i Fredrikstad der jeg hadde gått tur helt siden jeg var liten. Rart og fint å gå forbi der nå i ettertiden.
Alle gjestene , omkring 40 var der, samt noen andre som ville se.
Vi hadde valgt vielse i regi av Human-Etisk Forbund siden ingen av oss følte det rett å gjøre det i kirken og komme med tomme løfter for en Gud vi ikke følte hadde noen plass i vårt liv.Bare for tradisjonens del, det er ikke oss.
Og det ble høytidelig og fin seremoni...
"Har aldri hørt fuglene synge så vakkert" sa en av gjestene senere.
Mamma fulgte meg opp, hun i hallingstakk, jeg i bunad.
Gjestene ventet på oss, og det føltes helt uvirkelig.
Jeg klarte ikke engang å relatere til mannen som stod der og ventet.
Og da vi skulle sette på ringene så hadde fingren mine hovnet sånn opp at det ikke gikk..Ikke før noen minutter senere
To av elevene mine sang "When the skies go blue", søsteren min sang "Det finaste e veit", venninna mi sang brudemarsjen, det var i det hele tatt.. ja... som det skulle være. En tante av SA leste et nydelig dikt..Dagen vår kunne ikke bedre bli..
Og når vi gikk sammen ned mot lokalet,hele brudefølget så kjente jeg at jeg var tilbake i eget skinn, jeg kjente igjen mannen min, dagen slik jeg hadde ønsket den skulle være..
Vi hadde fotosession i skogen, og tulla og tøysa både med og uten forlovere..
![]() | |
| fotograf : Heidi Bryde Andersen |
Middagen var koldtbord. Alle spiste det de ville ha.
Svigermor hadde brodert fine servietter, og jeg hadde løpere i en fin skarp grønnfarge. Synes alt var eplegrønt den våren, så det var ikke så enkelt. å finne min sære grønnfarge.
Bordkortene var enkle. Jeg klipte i stykker denne forglemeiei kransen, og limte på små steiner, og skrev pent navn på..
Margeritter i potter på bordet. Enkelt , og stilfullt
Vi hadde taler i massevis, og en toastmaster som hadde gamle bryllupsskikker fra Varteig som sitt tema.
Jeg brukte de 5 elementene i min tale til SA
Bryllupskaka hadde motiv både fra serviettene, med monogram og blandingen roser/ forglemeiei.
En god venninne av svigermor, og gudmor til SA laget den.
Eneste skåret i gleden var at den som skulle filme presterte å filme over og ødelegge alt.
Jeg tar meg bare ikke tid til å sørge over det. Begynner jeg med det, så vil sinnet ingen ende ta....Og det kan jeg bare ikke slippe løs..
Har et fint album å titte i da..
Fikk "grint" meg til brudedans. Stakkars SA, både slips, pen dress og dansing og ikke fikk han kjøre hjem.. Jakka var av for lenge siden for hans del.
Travis Tritt - love of a woman
Vi hadde begrenset med alkoholservering , men for en gangs skyld skulle SA drikke litt. Så det gjorde han. Såpass må det da være..
Vi hadde bryllupsnatta på SAS hotellet i Fredrikstad.
Jo, det var en fin dag...
Fine gaver, og våre nære og kjære sammen med oss.
Ingenting jeg ville gjort annerledes, bortsett fra filminga da..
Sukk... en fin fin dag..
torsdag 20. juni 2013
30dayschallenge dag 9 - 10 000 kroner
Dette blir et kort og kjedelig innlegg:
Om det skulle deise inn 10 000 penger på min konto som ikke var budsjettert med, så ville jeg betalt for rep av bilen til uka. og resten på sparekonto.
Jepp
Om det skulle deise inn 10 000 penger på min konto som ikke var budsjettert med, så ville jeg betalt for rep av bilen til uka. og resten på sparekonto.
Jepp
onsdag 19. juni 2013
Ææææ strømbrudd!!
Det skjedde plutselig, men en kan jo ikke si som et lynglimt..
For greia var jo at fra det ene sekundet til det neste var den øyeblikkelige mangelen på lys..
Og den plutselige stillheten.
David Tennant forsvant fra stua, likeså lyden av .. vel... det som nå durer og går i huset.
Vi så på hverandre. Hva nå? Strømregninga er vel betalt? Jo, det er jo det..
Jaha..
Da har man vel ikke nett heller? Helt korrekt.
Så da kunne man kanskje se på t... Nevermind.
Lesing..? Trukke det--
Ringer naboen for å høre om det er mørkt hos henne også. Litt galgenhumor : er du redd i mørten så kan vi komme og holde deg i handa. Sjekker telefonen, og finner ut at jeg har 48 % strøm på telefonen , og et øyeblikk kjenner jeg akuttbekymring. Nå får jeg ikke ladet.. Hva om.... Katastrofen er her??
Kikker ut , hvordan ligger det an, er det flere der ute?
Det kan jo ikke vare så lenge, de få minuttene som har passert er jo lenge nok i grunnen.
Tenker at sånn er det å finne vinnerloddet, vi bor i et land der dette bare er en midlertidig irritasjon.Ingen korrupte regimer, eller utslitt utstyr....Ingen fremmed makt eller sabotasje..
Dette ordner seg...
Går ut for å ta inn tøyet . Naboen ovenpå kikker ned gjennom plankene i balkongen - om det er mørkt hos oss også
Jepp.
Vi er en del av fellesskapet av nødlidende.. Vi mangler strøm for en liten stund.. Beroliget av at andre er i samme båt. Vi tusler inn til oss selv..Hver til vårt. Redningen er på vei..
Tenkte meg en tur i kjøleskapet, men det går jo ikke, varmen slipper jo inn..
På mobilen min er det en melding. Hafslund utarbeider feilen . Se der... Bare å finne på noe fornuftig.. Surfing, tv-titting, lesing, kjøleskaps plyndring er utelukket.Da gjenstår uteaktiviteter. I pissregn.. Lufte hund... sjekke tilstanden.. Burde hatt frakk på kinesen, men denslags befinner seg i den stummende mørke entreen i en eller annet skuff..
Mørkt i gangen, grå strime av lys fra vinduene..
Ute er det lyst, men ingen lamper hos noen av naboene. Det slår meg at alle burde ha en lommelykt svært lett tilgjengelig.. I tilfelle rottefelle...
Det flakker i et stearinlys fra en stue.
Jeg får assosiasjoner til bål i tønner, sirener, skudd, ulltepper, og flyktninger i ruiner, den vestlige verdens undergang slik vi kjenner den..
men heldigvis, dette er fort unnagjort, i løpet av kort tid vil det hele være glemt.
Flere naboer gjør seg ærend ut for å rekognosere, ut med søpla, en guttunge speider ut av døra.
Hele feltet er mørklagt.Men det er jo ikke mørkt sånn i juni. Selvom det er overskyet.
Det regner. Det samme i alle hus. Helt svart.
Ingen ute, og hvorfor skulle de det? Vi venter det ut..
Og plutselig tennes det et utelys, så ett til. Og så er alt ved det vanlige.
Selvsagt... en mindre irritasjon, det er det hele.. pffffft---
For greia var jo at fra det ene sekundet til det neste var den øyeblikkelige mangelen på lys..
Og den plutselige stillheten.
David Tennant forsvant fra stua, likeså lyden av .. vel... det som nå durer og går i huset.
Vi så på hverandre. Hva nå? Strømregninga er vel betalt? Jo, det er jo det..
Jaha..
Da har man vel ikke nett heller? Helt korrekt.
Så da kunne man kanskje se på t... Nevermind.
Lesing..? Trukke det--
Ringer naboen for å høre om det er mørkt hos henne også. Litt galgenhumor : er du redd i mørten så kan vi komme og holde deg i handa. Sjekker telefonen, og finner ut at jeg har 48 % strøm på telefonen , og et øyeblikk kjenner jeg akuttbekymring. Nå får jeg ikke ladet.. Hva om.... Katastrofen er her??
Kikker ut , hvordan ligger det an, er det flere der ute?
Det kan jo ikke vare så lenge, de få minuttene som har passert er jo lenge nok i grunnen.
Tenker at sånn er det å finne vinnerloddet, vi bor i et land der dette bare er en midlertidig irritasjon.Ingen korrupte regimer, eller utslitt utstyr....Ingen fremmed makt eller sabotasje..
Dette ordner seg...
Går ut for å ta inn tøyet . Naboen ovenpå kikker ned gjennom plankene i balkongen - om det er mørkt hos oss også
Jepp.
Vi er en del av fellesskapet av nødlidende.. Vi mangler strøm for en liten stund.. Beroliget av at andre er i samme båt. Vi tusler inn til oss selv..Hver til vårt. Redningen er på vei..
Tenkte meg en tur i kjøleskapet, men det går jo ikke, varmen slipper jo inn..
På mobilen min er det en melding. Hafslund utarbeider feilen . Se der... Bare å finne på noe fornuftig.. Surfing, tv-titting, lesing, kjøleskaps plyndring er utelukket.Da gjenstår uteaktiviteter. I pissregn.. Lufte hund... sjekke tilstanden.. Burde hatt frakk på kinesen, men denslags befinner seg i den stummende mørke entreen i en eller annet skuff..
Mørkt i gangen, grå strime av lys fra vinduene..
Ute er det lyst, men ingen lamper hos noen av naboene. Det slår meg at alle burde ha en lommelykt svært lett tilgjengelig.. I tilfelle rottefelle...
Det flakker i et stearinlys fra en stue.
Jeg får assosiasjoner til bål i tønner, sirener, skudd, ulltepper, og flyktninger i ruiner, den vestlige verdens undergang slik vi kjenner den..
men heldigvis, dette er fort unnagjort, i løpet av kort tid vil det hele være glemt.
Flere naboer gjør seg ærend ut for å rekognosere, ut med søpla, en guttunge speider ut av døra.
Hele feltet er mørklagt.Men det er jo ikke mørkt sånn i juni. Selvom det er overskyet.
Det regner. Det samme i alle hus. Helt svart.
Ingen ute, og hvorfor skulle de det? Vi venter det ut..
Og plutselig tennes det et utelys, så ett til. Og så er alt ved det vanlige.
Selvsagt... en mindre irritasjon, det er det hele.. pffffft---
Abonner på:
Innlegg (Atom)













