Vår bryllupsdag
Og siden det er 5 års jubileum i dag, så har vi trebryllup, sånn for å flisespikke liksom..
Og det var absolutt det perfekte bryllup.
Det var en sånn ustabilvær-periode i juni det året, og alle var engstelig for regn.Hadde jeg noe alterativ?
Ikke jeg. Det bare måtte ordne seg det...
Og vi hadde flaks ... Da jeg luftet Henrik den dagen så det sånn ut :
Det øste ned dagen før, og det øste ned den 22.... men vår dag? Knallvær..
Vi hadde to forlovere hver, hvorfor bestemme seg for en liksom.
Brudebuketten min kom på døra. Jeg ville ikke ha noe nusselig, jeg ville ha roser/forglemeiei, og litt sånn skog. Jeg falt pladask for hornformen i enden. Så, jeg visste ikke helt hva jeg fikk, men da den kom var jeg fornøyd .Mamma ble forundret, trodde ikke det var min stil.
Jeg har helt siden jeg begynte å fantasere om dette med bryllup tenkt at jeg skulle ha bunad, med krone. Hvit kjole har aldri vært interessant.
Egentlig skulle det foregå i en fjellkirke med en kjekk samisk mann også, men blåss. Bastard fra Sørlandet funker også bra..
Jeg skulle ha mitt eget lange hår, krona var i boks ( med en god lang tradisjon av lykkelige ekteskap lånt fra moren til en god venninne), og jeg skulle ha masse småfletter.
Her kommer lille meg som flørter med det alternative igjen. Her har man forlest seg på huldresagn der forlovede jenter på setra blir bergtatt. Heldigvis kommer brudkommen i siste liten, kaster stål over henne, og hun sitter igjen, tussebrudpyntet og fin. Og i et slikt sagn fortelles det at bruden hadde så mange små fletter at de måtte bruke nåler for å få dem opp.
En skal heller ikke gifte seg i grønt, for da kommer disse huldrefolka og bortfører deg. Så jeg flørta vel litt med skjebnen der..
( Når planlegginga stod på på det verste så tenkte jeg at det å bli tatt i berg en liten stund kanskje ikke hadde vært så ille... bare som et pusterom.Denne trollgubben skulle jeg vel holde ut..)
Å herrelighet så mange nåler som gikk med..
Vi hadde ettermiddagsvielse, klokka 4. Ute i skogkanten, i Fredrikstad der jeg hadde gått tur helt siden jeg var liten. Rart og fint å gå forbi der nå i ettertiden.
Alle gjestene , omkring 40 var der, samt noen andre som ville se.
Vi hadde valgt vielse i regi av Human-Etisk Forbund siden ingen av oss følte det rett å gjøre det i kirken og komme med tomme løfter for en Gud vi ikke følte hadde noen plass i vårt liv.Bare for tradisjonens del, det er ikke oss.
Og det ble høytidelig og fin seremoni...
"Har aldri hørt fuglene synge så vakkert" sa en av gjestene senere.
Mamma fulgte meg opp, hun i hallingstakk, jeg i bunad.
Gjestene ventet på oss, og det føltes helt uvirkelig.
Jeg klarte ikke engang å relatere til mannen som stod der og ventet.
Og da vi skulle sette på ringene så hadde fingren mine hovnet sånn opp at det ikke gikk..Ikke før noen minutter senere
To av elevene mine sang "When the skies go blue", søsteren min sang "Det finaste e veit", venninna mi sang brudemarsjen, det var i det hele tatt.. ja... som det skulle være. En tante av SA leste et nydelig dikt..Dagen vår kunne ikke bedre bli..
Og når vi gikk sammen ned mot lokalet,hele brudefølget så kjente jeg at jeg var tilbake i eget skinn, jeg kjente igjen mannen min, dagen slik jeg hadde ønsket den skulle være..
Vi hadde fotosession i skogen, og tulla og tøysa både med og uten forlovere..
fotograf : Heidi Bryde Andersen |
Middagen var koldtbord. Alle spiste det de ville ha.
Svigermor hadde brodert fine servietter, og jeg hadde løpere i en fin skarp grønnfarge. Synes alt var eplegrønt den våren, så det var ikke så enkelt. å finne min sære grønnfarge.
Bordkortene var enkle. Jeg klipte i stykker denne forglemeiei kransen, og limte på små steiner, og skrev pent navn på..
Margeritter i potter på bordet. Enkelt , og stilfullt
Vi hadde taler i massevis, og en toastmaster som hadde gamle bryllupsskikker fra Varteig som sitt tema.
Jeg brukte de 5 elementene i min tale til SA
Bryllupskaka hadde motiv både fra serviettene, med monogram og blandingen roser/ forglemeiei.
En god venninne av svigermor, og gudmor til SA laget den.
Eneste skåret i gleden var at den som skulle filme presterte å filme over og ødelegge alt.
Jeg tar meg bare ikke tid til å sørge over det. Begynner jeg med det, så vil sinnet ingen ende ta....Og det kan jeg bare ikke slippe løs..
Har et fint album å titte i da..
Fikk "grint" meg til brudedans. Stakkars SA, både slips, pen dress og dansing og ikke fikk han kjøre hjem.. Jakka var av for lenge siden for hans del.
Travis Tritt - love of a woman
Vi hadde begrenset med alkoholservering , men for en gangs skyld skulle SA drikke litt. Så det gjorde han. Såpass må det da være..
Vi hadde bryllupsnatta på SAS hotellet i Fredrikstad.
Jo, det var en fin dag...
Fine gaver, og våre nære og kjære sammen med oss.
Ingenting jeg ville gjort annerledes, bortsett fra filminga da..
Sukk... en fin fin dag..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar