Jeg har ilagt meg selv nyhetsforbud

.... eller i allefall nyhetsrestriksjoner

Jeg tåler det bare ikke... Jeg er hyperfølsom for tiden..
Og jeg vet det jo så vel.. Verden går ikke under i år heller..

Får skylde på at det er tøffe tak for tiden..

Alt skjer på en gang på jobb, med konferansetimer og  status på hvor elevene ligger an, som skal skrives i en form  som er akseptabel, og etter målene... Hjelp.... Hører liksom med til sesongen å lure på hvem jeg er som liksom skal bedømme andres liv..

Har en del julestress. Det blir ikke som en hadde tenkt, og det må en ta inn over seg..

Hormonkineser er litt slitsomt. Det går over,jeg har en plan.Men det er litt overveldende... Har fremdeles trekk-cavlis, og det hadde vært  strålende greit, og helt urealistisk om det ikke skulle være noe med den andre også

Jeg er sulten.Spiser jeg følelser? Kanskje?
Men kanskje ikke heretter når jeg begynner å bli bevisst på det? Jeg overspiser ikke, men det blir en kjeks der, og en ekstra brødskive der. Hadde stålkontroll tidligere... Vekta  sier ikke noen stor økning, men jeg føler nå på det
Og liker ikke å gå i trange klær. Selv om jeg ikke hadde noen problemer med å vise valk før..
Hmm.. Jaja, jeg har plan klar her også. Tilbake til ; du vet hvordan den smaker, det er ikke verd det, tankegangen. Og spise før jeg blir så sulten at rimi-smultringer ser godt ut. ( Nei, jeg kjøper dem ikke, men det er et dårlig tegn..Da er jeg for sulten)
Og når jeg fyser så holder det med litt.. bare litt..

Så i grunnen burde jeg holde meg unna nyheter...


Dette gir meg nemlig noia :

-  at miljøproblemene nå er  reelle, og at det er for sent
- At den nye politikken i landet vårt gjør livet bedre for de kondisjonerte og ikke oss andre.
- At husprisene skal gå i en sånn retning at vi kan glemme å komme inn på markedet..Noen gang. ( det virker som fall i prisene heller ikke er bra,..)
- At reklame på såkalte luksusting ikke bare blir uinteressant, men uoppnåelig.
- Presenilitet... Da har toget gått
- Ymse ulne hint om at nå stuper børsene og det blir trangt og jævlig...
-  At dyrevern er totalt uviktig for de høye herrer framover også..
-At USA går konk. Har sett for mange katastrofefilmer....... Alt for mange..
- At det blir enda tøffere å jobbe som lærer, stadige krav, alt skal måles, og teorifagene skal presse ut andre fag som gjør livet og framtiden lovende for ungdommen
- Det hintes om at vi ikke er gode nok og ikke gjør nok..
- At det blir en tøffere arbeidstid og  lønnssituasjon for oss i offentlig sektor. Da mister jeg mange gode kollegaer jeg kunne hatt..
- At vi blir enda mer avhengig av å importere mat, og norsk landbruk blir dominert av marked og ikke verdier og tradisjoner
- At laks er farlig nå som jeg endelig har begynt å spise sushi
- At det blir viktigere å følge med på reality enn å orientere seg i realitetene..
-At netthets blir noe en bare må tåle....


som sagt... her blir det Jo Nesbø, og dvd mysing....

.... i en enklere verden...

Mannen på tur rundt Nordbytjernet!!!!

Han kunne konstatere at han har gått 4.5 kilometer i dag, og det er jo ikke ille for en jeg knapt får tuppa ut av døra, med mindre det er ut til bilen....

Han svetta og hadde vondt, men tenkter å ta med staver ved neste anledning.
Stolt av ham,... og selv om det er en fisletur for disse  toppturjegerne, så var det pent på mange måter

men .. sukk... vi har en jobb å gjøre med møte trening hva gutta angår... Dessverre. Og minsten er verst..og finværssøndag i oktober, da er det nok av hunder å gjøre utfall mot..
Ta det tidlig, før den andre er for nær.. Hver gang...

Mannen på bjørkealleen

Høstfarger, og åpen lett jakke vær

Han er ingen villmarkens sønn, men ganske stolt av seg selv tror jeg...

My hubbie and me...

Tjerngløtt

Mitt uartige krapyl

<3 Mack - trekk monsteret

Pritti brew..

sotnosen ved siste hvilepause

Nordbytjernnøkken..

 

Takk for turen, gutta...

Genseren min ferdig!!!

Takk for monteringshjelp, Sissel!!

CR 4968 er registeringsnummeret til scootern....

God og varm når det trengs... uten å drukne i genser fra 1994....

 Ikke heeelt fornøyd med detaljene på skrifta men sånn ble det....

EFIT 4 oktober

Høstferien
Til legen og sånn... ja, sånn....

8.20 Knipset før jeg tok det i bruk.. Så, nyheter, blodtapping og scootertur før frokost i dag..

9.10  På vei til  legen. Lurer på om den norske legestanden kan hjelpe  med dette "alienlobster" syndromet..

10.11 Både jeg og doktor fornøyd. Blodsukker som på en frisk person, 5.5, "ren" urinprøve, det betyr at blodsukkeret mitt er bra i den avdelingen også, Eneste minus er at jeg hat gått opp to kilo fra i våres, men jeg vet hvordan der skal strammes inn.. Julefiguren er ikke pepperkakedameformet... Hjem og feire med frokost

11.43 :Mack vil virkelig virkelig ha brødskiva til mannen som befinner seg bak det røde saftglasset. Det blir det ingenting av..Men det er moro å se ham prøve- hardt

12.11 SUKK!!

13 .01 Mannen har kjøpt et monstrum. Den bråker. Durer, piper, raslyder når isbitene blandes... Huff.. Men isbiter gjør jo jobben triveligere..

14.05 Frustrert...... Vudererer å få denne tatovert inn,ikke bare tegna med penn. Skulle ønske ordet ble så glemt på alle språk så elever  kan skrive hva de egentlig vil utdype i stedet....
"Jeg fikk mange ting til jul" Neggu om du gjorde... Du fikk ski, bøker, ,servietter og klær..
"We are doing so many things to destroy the planet...." Hell no!
Jaja.. Ny runde i alle klasser skjønner jeg... Og husker læreren min på ungdomsskolen minte oss på det samme. En lærers lodd..

 15. 10 : En kan ikke være uskyldsren uten å synde litt.... Trusler mot ansatte i NAV dagens hovedsak i avisa mi

 16.33 : Leser og nyter tilværelsen. Ennå isbiter igjen å nyte i zero'n

 17.40 : Lokal kunst på senteret. De er svinaktige søte,.....

Bonus : hihihi... TGR er en superkul butikk....voodooo dokke til bruk  mot eksen din.....

18.40 Jeg må legge jakka over lille "hutre" Kaldt å være nakenhund nå.. ( og så overdriver han nok litt...)

19.53 : Mannen har hovent bein. Rosen. Isj..Ikke så ille som det var, med fare for innleggelse og det som verre var, men det blir jo litt mini-influensa av det..

20.43  strikker mens jeg ser Cloud Atlas. en film så engasjerende at jeg nærmest glemmer hele tiden og EFIT... Grublefilm!

21.53 : Dagens siste bilde : Tardis og Mack møter kompisen til kveldstur.  Det regner..


Min dag......

Telefonkultur på 80-90 tallet

 Siden jeg  er så opphengt på disse telefonene i gamle dager, så får jeg hoppe i det, og en gang for alle mimre med de andre gamle og opplyse kidza..

Hvordan var det nå med denne telefonen på 80-90 tallet, før mobilen ble allemannseie? Før mail og internett? I de hin hårde dager med tele både i luren og bakken...
Jo, nå skal dere høre...

 Plassering
Det var stort sett en telefon per hustand. Noen få gærne tenåringer på amerikanske filmer hadde telefon på rommet, forma som biler og Mikke Mus,men det var der. 
Ellers gjaldt nok det de som bodde andre steder i Norge...  De i Oshlo eller Asker/Blærum. Et annet univers.
De som var søkka rike... eller dott.no.
Point being : det var ikke hverdagskost.

Telefonen stod plassert i entreen. Der hvor montøren hadde montert telefonstikkkontakten.Som standard.
 Der alle passerte. Så når en snakket i telefonen, så snakket en i telefonen. Noen hadde kanskje lang ledning og muligheten til  lukke døra. Ikke alle tenåringsforeldre var lite opptatt av det, det kan en jo tenke seg.....
En skulle generelt ikke snakke lenge i telefonen. Og hadde en besøk, så var det vanlig å gjøre samtalen svært kort. Ikke noe tasteparty med nesa i skjermen, nei...

Oftest var det et eget telefonbord, med plass til  telefonen, som ikke hang på veggen lenger, samt en egen bok med telefonnummer ( som en burde lære seg utenat, ettersom det ikke fantes noen hurtigtast.) Gjerne en skuff til penn og adressebok. Puta var ikke altfor myk å sitte på....

Noen hadde en slik:

Fiffige saker : en skrev inn alle navn og nummer på sidene i boka. For hånd.
Deretter stilte man inn plastknotten på en bokstav, og trykket ned knappen nederst, og vips, så spratt lokket på boka opp på ønsket bokstav. Ikke lov å leke med...Ren magi, så klart det fristet
Adressebøker var også populære gaver. Nyttige greier.
men generelt så pugga man telefonummer utenat. For "1881" var dyrt den gang.... Og het opplysningen. Gule siden fantes ikke..Så en fikk ha orden i sakene

Noen steder hadde en også en liten boks til å putte noen kroner i . Å låne telefonen, det var alvorlige greier.. Og det var uforskammet å ikke tilby seg å betale for det.
det ble jo noen runder der eier nekta å ta imot, og låner insisterte, og  så kunne det hende at "kommersen" endte med at vi ungene fikk pengene i stedet.. Underholdning i seg selv  var det å  se voksne leke høflighetsleker..


Bruk og oppsett 
En må anta at de fleste apparatene så slik ut : modeller fra 50 tallet og 60 tallet. Den grå, som  vi hadde hjemme, var fra 1967.

 Det var en ringetone. Per apparat.
Husets nummer var sirlig skrevet i det lille feltet foran, og gjemt bak plastikkbrikke.
I 1986 kom tastetelefonene. Men hvorfor skulle en kjøpe ny av den grunn?
Farmor fikk det da vi ikke lenger delte telefonlinje.Ellers tror jeg nok ikke hun hadde gjort den investeringen.

Man løftet av røret, ventet på summetonen. La på ved  å plassere røret tilbake på plass.
Fingeren i rett hull ,i første siffer, dreia skiva til høyre til en kom til tappen nederst, slippe opp, mens skiva gikk tilbake til utgangsposisjon, deretter neste siffer..
Selv om det bare var fem siffer i telefonnumrene den gang, så var det nok til å bli småsvett om en skulle ringe en spesiell.... Skiva liksom advarte, sikker på at vi skal fortsette??tikktikktikk.. som du vil, nå ringer det snart....

Særlig om en skulle ringe et langt nummer, kom det protester fra stua.... Da betydde det : DYRT og riks.
Kampen som fjortis var kampen om telefonen.....

Så ringte det jo  da.......og den lyden er jo den samme fremdeles
Og en visste jo aldri hvem som svarte i den andre enden. Så da var det viktig å presentere seg :
"Hei, det er ####, kan jeg få snakke med ###"
Og så kunne en jo håpe på at venninna var hjemme. Ellers måtte en håpe på at hun fikk beskjed.
En burde jo også be  en bønn om at vedkommende som svarte ikke kjørte for mye standup...Særlig om det var min far som tok telefonen  hos oss.. Han kunne være så utroooolig morsom..
Småsøsken kunne jo også være en pest..Både egne og andres.
Om flammen ringte, så kunne jo det bli rett så kleint

Men , det å være høflig når en var på luren, det var viktig altså..
Og om du svarte i familiens telefon, så skulle en svare med familiens navn..
"Hansens vær så god"

En skjemte jo ut hele huset om en fjolla med slikt. Og så måtte en skrive ned beskjeder på en blokk så en ikke glemte det. Upop å glemme sånt altså...Var garantert- Viktig

( The Bouquet residence, Lady of the house speaking!)
 



Telefontider
Den gang var det et skille mellom lokaltakst og rikstelefon.
Ganske stor forskjell også.
Og ve den som ringte utenbys før klokka 17. " Det koster en krone bare å løfte av røret!" sa  mormor. Tviler på det,men det skulle tas alvorlig! 
Så  det magiske tidspunktet var altså klokka 5. Etter det løp ikke tellerskrittene så fort... Tydeligvis gikk de over i lett jogg da.
Uansett så gjaldt det jo  å være kortfattet. En sløser ikke med andres tid..

Så en avtale kunne planlegges så her : 
-Møtes ved bensen/parken/Camilla klokka 6?
-Ok

Ikke noen bekreftende melding på at man var på vei, eller noe sånt. Sms? Hva er det?
En kom når en kom.En var jo i kjømda.Og en venta og hang. Uten lue, med permanentkrøller og Izba. Med plastikkøredobber og rosa leggvarmere.Som det sømmet seg.

Selvsagt hadde en jo også lange samtaler med vennene sine, det kan  jo ikke nektes.. Særlig når en var hjemme alene...Forbuden frukt har også nummer...

Da kunne en jo glede seg til regninga.. For den fikk en skylda for---

Masing om at samtalen var over i opphavets øyne kan vel kun sammenlignes med ...ja hva da? 
Når alle har hvert sitt nettbrett og sin mobil  i dag, så er det kanskje ikke så mange områder igjen der en må dele et gode?
En do, en telefon, en tv, en bil.... Den gang..

 
Privatliv
- var det mulig?Under slike grumme kår?

Joda, forsåvidt. Som sagt, så fantes det "hjemme alene."
Det fantes foreldre som jobba skift hos venninner.
Og jeg kunne  ta meg en tur ned til farmor og farfar, for de hadde dør inn til stua. men det hadde sin pris.. Småerting, ikke minst. Og det lød et pling i annen etasje når en samtale ble avsluttet og påbegynt. Så alle visste i huset at jeg  hadde ringt..For å si det sånn.Og at det måtte være noe spes siden jeg ikke kunne ringe så alle hørte...

Når telefonen ringte i det lune hjem, så var det jo å gå og hente den som skulle ha samtalen. Jeg satt vel antagelig på rommet mitt på loftet, men kom ned som et lyn, når det ble banka i veggen. Det kunne jo være telefon!!!
( eller  en kurv med vått tøy å ekspedere..En kan ikke vinne hver gang)

En så kunne en jo håpe at de andre i familien var opptatt med sitt. Og ikke le for høyt, eller sitte for lenge... Håpe at de glemte en satt der

.Privatliv er jo også å ignorere..

Telefon bød også på spenning.
Det skumleste og mest spennende var kontakttelefonen. En lokal greie, som kosta masse penger ( Så,ikke så lenge vi fikk holde på med det...) En slo et nummer, og kom på linja med tre fire andre, i ulik alder. Og siden fremmede kunne være farlige så lot vi som vi var noen andre enn det vi var.
Med vekslende hell.
Men det var jo i grunnen litt hyggelig også.
Foreldene våre  var ikke så enig...Når regninga kom.


 
Telefonsvarer og middag
Telefonsvareren kom ikke i alles hjem før på slutten av 80 tallet : En stor boks, med en liten kassett.
Det ble trangere på telefonbordet.
Og ja, fremdeles kun ett apparat per husstand, så en var jo fremdeles avhengig av at den som først oppdaga den blinkende lampa brakte meldinga videre.

En ubesvart telefon, var en tapt telefon. Tilgjengelighet begrenset.
Å komme hjem og gå glipp av telefonen fra Ham... Å hvor bittert...
Sitter ungdommen og venter ved telefonen lenger? Eller er man på chat lenge før??

Men om en nå ikke kunne snakke, så kunne en i allefall forvente å bli ringt opp igjen.
En sleip måte var jo å ringe når venninna satt ved middagsbordet. Da var hun jo utilgjengelig.. Høhø..Og måtte ringe opp igjen
Middag på 80 tallet betydde at alt annet enn folk som skulle spise var bannlyst rundt spisebordet.Null lesestoff, og null dingser.

Og akkurat det med å få ballen over på sin banehalvdel, det var problemet med telefonsvareren, mente mange . For en måtte jo ringe tilbake. Før kunne en jo tenke tapt er tapt..dett var dett.. Men nå hadde en jo fått gitt beskjed om at en ville ha kontakt. Uhøflig å ikke ta opp røret da..
Sånn var det med den saken.



Har man tapt noe på veien?
Kanskje??
Dagens ungdom har vel ikke opplevd følelsen av å krølle telefonledningen rundt fingrene, og kjenne hvor støl en blir av å krølle kroppen i en trang entre hvor en ender i en eller annen stilling på gulvet.
Men lykkelig alikevel ....

Og en telefonsamtale var en samtale hvor en var helt og fullt opptatt av den en snakket med. Siden telefonen var i gangen, ikke ved tv-apparatet. Så en drodla jo da...eller telte striper på tapeten
Nærvær...

Mobiltelefonen har heller ikke funnet opp en app som dekker tilfredstillelsen av å virkelig slenge på røret i sinne...

Alternativene
Det det er vilje er det vei... og det fantes jo...
Som tidligere nevnt, alene hjemme, eller venninner hjemme alene, besteforeldre....eller...

...telefonboksen!!!En måtte bare innom en butikk og få nok kronestykker og femmere først.. Og så var det bare å mate på..og kle seg godt da.. Det fristet lite å "slange seg" i telefonboksen. Det lukta ofte litt tvilsomt. Fullekællær brukte nok mye telefonbokser.

Da jeg  gikk på folkehøyskole i 92/93  var  kronestykker til automaten en viktig faktor i hverdagn. Vi hadde bare automater vi... Og ikke alle var like snille og gadd å svare og begi seg ut på leting i 3 etasjer, tross alt kunne mottager være hvor som helst..
Og det var telefonkø, for å si det sånn..

Etterhvert ble det enklere, uten kronestykker :

Telefonkort!! Verd en viss sum, med artige motiver. Inn med chippen, La skravla gå..

Hva nuh?

Men jeg skjønte at noe var skjedd da jeg og kjæresten i 1999 var på Oslo S
.Jeg skulle gi en kjapp beskjed, grep etter kortet og speida etter en rød boks, og han holdt meg igjen, og dro en sak opp av lomma : mobilen sin.

Så rart... jeg kunne ta en telefon der jeg gikk og stod? Og kommunisere uten å måtte høre stemmen til den andre? Og porto var ikke involvert....?

Og slik begynte en ny era.
Slik vi kjenner den. Sms, chat, internett, mms.
Til og med knappene er borte. Nå er det berøringsskjerm...
Hver i hustanden sin dings, sitt deksel  , sitt bakgrunnsbilde, sitt privatliv, bak lukkede dører, alltid pålogget.
Å røre noens mobil er det ypperste av frekkhet. Milevis fra fattern som stod i døra og insisterte på at jeg skulle legge på..... Og med ører i nakken prøvde en  å drøye det litt til...

Hustelefonen er snart historie nå. I hele kongeriket

Hustelefonen vår  ble sagt opp for to tre år siden. Ikke før. Tenkte at den var jo nødvendig,ikke alle liker å ringe på mobilen.
Nå er den i grunnen ikke noe savn....Folk ringer nå alikevel. Og en tar den jo.
Før spurte en : hvordan har du det?
Nå spør en først : hvor er du hen nå?

Og dagens tenåringer har aldri brukt en dreieskive...
Tenk det, Hedda!

Bøker september 13

Fugler uten vinger Louis de Bernieres
Grunnen til at jeg ikke fikk lest flere bøker i august/september er denne praktskatten av en bok..
Tittelen hander om fuglefløyter som den lokale pottemakeren lager til sin sønn og kameraten hans, som lyder som fugler.
Og vennskapet til de to guttene er et fint bilde på  hva boken handler om.
Vi befinner oss i gammelt land som ikke finnes lenger. En liten landsby i Anatolia, nåværende Tyrkia ved århundreskiftet.
Landsbyen består av et mangfold av ulike typer folk, grekere, tyrkere, armenere og en blant dem en rekke personligheter. Selv er de bare naboer, på godt og vondt. og i godt og vondt.
Så kommer krigen  Mustafa kemal og alt det der..
Boken har jeg-form tilhørende ulike stemmer, litt biografi om MK og ideen om nasjonalstater, og hvor underlig grupperinger kan oppstå.
Vennskap, kjærlighet, tragedie og varme..
Lang å lese, men  verd det..


Chris Tvedt Dødens sirkel

Jeg elsker å få mine prinsipper testa og bekreftet som rette og rimelige. Ikke kjøp krim, lån det, og kvitt  deg med det..
Denne her er ren smuss. Teite navn, må lese bakpå om forfatteren for å skjønne han skriver om Bergensområdet. Helsike , skal det være hemmelig ??
Elendig plot, og løsningen kommer når helten sier : vent litt..... gjenta det du sa nå...
Og tittelen? Jeg hører Døden frese akkurat nå. Har døden bedt om å bli misbrukt i slike nedrige sammenhenger?? Kan døden ta igjen??? hmmm





Tana French Flukt
Vi e i 80 årene og Frank og hans 19 årige kjæreste planlegger å rømme fra Dublin sammen. Men Rosie dukker aldri opp..
Flere år senere er Frank blitt politispaner, men har aldri klart å glemme mysteriet.
Han drar tilbake til sin barndomsgate og sært dysfunksjonelle familie for å finne ut hva som skjedde.
Ble hun myrdet?
Tar litt tid på å ta seg opp. mesterlig oversatt. Men jeg tenker språket er enda mer ekte i origianlen, mindre gængster


Philippa Gregory The kingmaker's daughter
Om rosekrigene i England på 1400 tallet.
Om hoffintriger, familiefeider, giftmord og krig for kronen.
Ikke mye rom for kjærlighet i grinnen

Jo Nesbø Flaggermusmannen
Dette skulle være heftige greier.
Vel krim er krim, men det var mange gode skildringer her sånn ellers
Australia, på jakt etter en morder og voldtektsmann
Har i allefall  en del velskrevet bakgrunnsinfo

Charlaine Harris Dead ever after
siste boka i serien..
Jaja.. likte og likte ikke slutten.. Hvor ble det av Bill? Så kjedelig hun kommer til å få det heretter...

Teknisk dag i Oslo

..... det vil si på teknisk museum og sånn...

Vi var tre voksne og fire barn, så det kan dukke opp en barnehånd eller to..
Kakkerlakkene hadde visst flytta... Mulig noen dyrevenner synes synd på dem der de måtte flykte etter at planken  som ga beskyttende mørke ble trukket vekk av hypre unger....

Heftig kul sak..... Litt sånn Mulder og Scully...

..The truth is out there

Klokkeutstilling på teknisk museum
Jeg er jo så skrudd at jeg venter på at David Tennant skal titte ut fra peisen. Har ikke sett noe til pudder parykk robotene. .Men stemningen var jo der... Hørte ikke noe tikking heller

Buttonsfabrikk..... og siden jeg allerede var i stemning.... Ingen av ungene i følget kjente til fenomenet.. Huff.. mye trasig barneoppdragelse her i landet..

sukk..... morfars gamle ford taunus.. Kremhvit, med rød seter, og null bilbelte i baksetet..

Dagens "wow så gammel jeg er" Dagens 11 åringer synes telefonbokser med dreieskive er merkelige greier..De husker jo heller ikke hvordan det var med en telefon i huset, som ikke kunne tas med inn på et lukket rom. Man kunne heller ikke verne seg mot at festlige fedre tok telefonen og formidlet at det var en herremann på tråden som først ble traktert med et 80 talls standup show..Kleint før ordet ble funnet opp. Og ve den som ringte utenbys før klokka 17. " Det koster en krone bare å løfte av røret!" sa  mormor. Tviler på det,men det skulle tas alvorlig!

Her fikk jeg testa lydopptakeren på telefonen også.. Mormor hadde svart , vi hadde grå. Tror 90 % av Norges befolkning hadde den grå versjonen. Når jeg hørte lyden ,så husker jeg hvorfor pappa blanda ringende telefon og undulaten vår også.....

 En av gutta i følget laga vannvirvel. Noen hadde klistra et klistremerke med Ariel på, og da ble det jo kul effekt

Eirin på Aker Brygge. I grunnen er jeg jo litt doktorkledd.. Converse, lang kåpe, vest.....

Aker Brygge. Første dagen i Oktober

Den sjel er kald som ikke føler noe når en går forbi Nasjonal teateret..

Lampe  med duer

Stort ting. Her skal Erna og Siv leke seg en stund nå..

Barna synes at Fridays ballongen skulle få leke med BR ballongene. Så, dette er da ballongkommunikasjon, på tvers av to flokker. det går fredelig for seg... Mulig fordi begge parter er noe oppblåst...

Artig detalj fra Byporten.

Og så var det toget og hjem....