Fikk sagt hei til han med Tardis t-skjorta i frokostsalen, der jeg stod med nummer 12 på min. Men noe mer enn et hei over toasten ble det ikke. Pokker.. Å snakke fag er alltid saker. Vi smakte litt på marmite. Jeg nominerer ondskapet til neste surstrømmingchallenge... Å fytti.
Vi er i allefall enige om , Lill og jeg at 13 år mellom hver jentetur er for stusselig..
Så, sjekke ut, plassere bagasjen , og ut med de siste sprell..
Vi startet dagen med en kulturopplevelse (" før vi får mye å bære på", sa Lill)
. The real Mary King's Close skulle ikke være skummelt, men handle om livet under bakket, i smug og velv. Det ble hun med på. Samme konsept, turguide i rolle , som tok oss ned til en verden som få vet om. I utgangspunktet levde man i friluft, men så ble det bygd, bygd litt til, revet litt, en pest eller to.. Kan ikke skjønne annet enn at for enkelte skotter må ekteskapet ha vært en eneste lang blind date i skumring i lys fra peiser og dårlige lamper med dyrefett. Dessuten , kort og intenst må det ha vært. med sine 40 tiår på nakken, så er man på overtid. Nåvel- Gikk litt bananas i butikken..
 |
| Kaffepause før vi skilles ad litt. Klarte Starbucks å skrive Lill ? Nei, det gjorde de ikke. |
 |
| Lill med pestmaske. Tilhørte pestdoktoren . Maska skulle beskytte mot giftig luft ( miasma) I nebbet lå det parfymerte urter. pestsjuke mennesker lukter jo ikke godt. I tillegg var doktoren lur.. Han brukte lang skinnfrakk som dekka nakken, så lusa ikke fikk sette seg. Mon om noen visste litt om sammenhengen allerede da? Det å brenne ofrenes eiendeler spredde i allefall rotter og lus enda mer. Hvitt tørkle ut av vinduet betydde smitte i huset, og da ble du isolert.Men du hadde krav på mat på døra. Og når doktoren kom , så ble du enten båret ut død, eller du ble fraktet i isolasjon ut av byen, Til du sannsynligvis døde. Pest er gøy som turist. Punktum |
 |
| Trust me, I'm the Doctor. Doctor Rae! |
 |
| Lill skal finne det siste på sitt slitte visakort. Jeg har mine egne planer. Fant denne, og tenker cider , diet coke og melk har sine fordeler. |
 |
| Arthur's seat. Jeg har dessuten en splitter ny tarotstokk i posen min... huhuuuu |
 |
| Bymuseet. Free Entrance. Yes, please! |
 |
| Bærestol for de kondisjonerte. Å slippe å gå er ikke bare latskap, det er av hygieniske grunner. ( Tror det var "ankledeep", de brukte som begrep, disse ulike turguidene mine) Bærene var sterke menn , gjerne fra landsbygda. Hm... *Fantaserer om å være holden dame som befaler to sterke maskuline skotter fra landet inn i et mer usjenert smug...* |
 |
| Ja, det var dette Scott monumentet da.. |
 |
| Se for dere en liten plastikkdame med ryggsekk,åpen munn og gargoyle-mimikk .Det er meg, som bare vil ned! |
 |
| Mye tyder på at det som fløt i gatene var "ren møk". Alt annet ble godt resirkulert. Alikevel, jeg setter pris på ikke vente på klokka før jeg tar ut søpla mi. og å kunne trekke ned på do. |
 |
| Bobby har egen monter. Skåla og halsbåndet. Og litt pepper til de som har vridd på historien |
 |
| Eget galleri med sølv, arkitektur og keramikk også. Dette kaffesettet kunne jeg godt spart på. Kaffe, ikke mokkasett. De trengte tydeligvis ikke så meget i koppen for å våkne i 1920. |
 |
| Inngangen til museet. Nei, jeg blir ikke lei steinhus |
 |
| ja, de små metallmerkene er da istedet for sebrastriper. Umulig å se med en gang. Ingen piping, og ingen sebrastriper. Skjønner at en ikke skal ødelegge gater i flere hundre år gammel bydel... men hele byen????? |
 |
| Av alle kiltmakerne synes jeg denne sjappa hadde vært heldig med den patriotiske markedsføringa. |
 |
| Jeg venter på Lill, og vil gjerne takke beina mine for hederlig innsats. Det merkes at en lever både i bakleggene og framme, for å si det sånn. En stivner fort.. Men opp og ned har jeg kommet. En får være glad en har helsa |
 |
| Aldri er en by så vakker som når en skal forlate den.. |
 |
| Vi fant en mørk og fin pub like ved hotellet. Fish and chips på middagsmenyen. Vi har hatt det så fint.. Takk til Lill for bildet! |
 |
| Fra flyplassen. Scots are pervs... Really!! |
 |
| Turens laættis.. Lill trodde hun hadde kjøpt en stor pakke tyggis.. Dotter i ørene må hun nok regne med.. men dette lille apotekerproduktet sørger for at hun ikke får sure oppstøt på veien hjem. Som hun selv sa : "Denne kan jeg spare til juleribba!" |
 | ||
| I forsinka burstagave fikk min mann "ye real laird experience" Skilt, med teksten MANCAVE, coaster, nøkkelring og nøkkelring, alt i klanens ånd. |
Forteller meg selv at det er godt å være hjemme. Jeg har i allefall vært savnet..
