om flyktninger

Siden alle mener noe om temaet så har jeg ikke følt den helt store skrivekløen. Ikke annet enn at jeg håper engasjementet holder seg, for er det noe som er verre enn en dille, så er det en "god humanitær sak-dille" som går over..... det er ballong tom for luft , det... Ikke til nytte som potesokk en gang

 Men nå klarer jeg ikke sitte på hendene mere.


For det er visst ikke lov å være skeptisk. Sånn plutselig .
Ogdetermerkelighvorfortviskalnedikloakkenforåfåframsinesynspunkter...

Selvsagt er det lov å være bekymret. Selvsagt er det godt innafor å si at vi kanskje bør ha et tak på antallet flyktninger som kommer til landet vårt. Selvsagt er det   naturlig å være tvilende til at dette kommer til å gå så glatt uten litt rugler i veibanen.. Vi snakker kommuneøkonomi, norskopplæring, arbeidsplasser, husrom og slikt..Vi snakker om å leve sammen, med skikker og ulike vis...

Men kan man vennligst argumentere som folk?


Uten å hevde at de  ikke er ekte nok flyktninger for oss nordmenn . Ikke trenger de strikkesokker i posten, og jaggu har de egen mobiltelefon

Uten å nok en gang dra opp den skitne islamofobien og påstå hardnakket at nå kommer burkaen i alle hjem og vi vender oss mot Mekka alle mann om ti år.

Uten å si at siden  de er muslimer, så er de slik og sånn, og de kan takke seg selv siden de er det?
Uten å tro at enhver utenfor Europa er muslim? Ytterliggående??

Uten å gjenta for verden at alle og enhver vil til Norge og drikke oljesuppe, når fakta er at de fleste flykninger vil til Tyskland og GB?  Eller at de  faktisk ikke tar det så nøye, de vil helst hjem, om en spør...

Uten å hevde at det er best å hjelpe dem der de er, og helt uten omsvøp med det mene at da bør vi i grunnen gjøre minst mulig , grunnet argumentene ovenfor..
På den ene siden mene at en får mest igjen for å bidra lokalt, og samtidig hevde at de høye herrer på stedet får potten alikevel. Og dermed kan støtte den gode sak ved å ikke løfte en finger?


Kan man la være å generalisere, og spy ut galle i ytringsfrihetens navn?

Kan man  sette seg litt inn i hvordan det er å leve i samfunn som ikke er som vårt eget, der menigmann ikke har så mye å si hva angår styre og stell? Der korrupsjon er system og ikke systemfeil?
Ikke alltid det er sånn at en får den ledelsen en fortjener, faktisk...
Kunne man slutte å tro at skjebne er genetisk , og i allefall ikke knyttet til bosted og religion?
Kan man begynne å tro på endring og forandring?

Det er faktisk mulig å bli hørt, om en faktisk er litt godhjerta og konstruktiv...
Såpass voksen får man være...

Husk å donere noen grunker til Røde Kors da, dere.... De pleier nemlig å hjelpe folk både her og der