Jeg elsker å farge håret... hjemme

Som sagt, særlig jålete er jeg ikke, men jeg liker parfyme, og jeg liker å farge håret..

Det er noe så rensende over det, noe før og nå... en ny start..

For ikke å snakke om hvor godt og lett det føles... Som å komme rett fra frisøren, bare at du har gjort det sjøl..

Jeg gikk på videregående første gangen.Før det hadde jeg passert som mørk kommuneblond. Fredrikstad og kanskje Norges mest vanlige kulør utenom blond..

Så plum purple glansvask høres deilig rebelsk ut...

Tabben var at jeg spurte pappa, ettersom mamma ikke var hjemme ,om hva som var gamle håndklær i vårt hushold.
(" legg et gammelt håndkle rundt skuldrene")
Dette luktet opplegg, og han gikk i taket... Min far var en elskelig mann, men om det var noe lurium på gang som ikke var diskutert på forhånd, og han ikke visste om han skulle tillate det, så ville han helst si nei. For sikkerhetsskyld..
Og dette var lurium.. Damelurim...
Uten tvil det verste.. Hva skal en husherre gjøre???

Så jeg fant håndkle på egenhånd og sprettet pakka. I full gang med påføringsfasen ( bland 1 og 2 i den tomme flasken, husk plasthanskene)  da mamma kom inn døra..

Pappa lot henne ikke trekke pusten, men la det fram som Satan selv hadde påført hansker og plumpurple i mitt tenåringshode.

Han fikk ikke mye støtte...
Stakkars pappa. Først borgelig konfirmasjon, og nå farget hår.Den eldste datteren var utvilsomt fallen i dårlig unåde. Det var offiselt slutten på alt håp om autoritært patriarkisk styre i vårt hjem.

Han taklet det på beste vis, som han pleide. Sukket resignert. Fant saccosekken, plugga seg inn med øretelefoner, og var takknemlig for at alle hans kjære hadde helsa....

Så, jeg fikk farge og styre i fred..

Så kom folkehøyskolen , og en venninne som lærte meg magien med hennafarging..
O boy!
Det lukta gress, appelerte til den delen av oss som liker å gramse og klatte med gjørme. Vi viste fingeren til den kjemiske kosmetikkindustrien, handla på helsekost, og apotek.
Smør inn gugga, dekk håret med en bærepose, og vent noen timer.

Rødt, rødt.. hekserødt!!

Og siden vi begynte på samme studiested, så fantes det lite annet mer gøy på en lørdagskveld enn å handle på coopen på Elvebakken, i Alta, la folk stirre på hodepryden vår, og bokstavelig talt nynne på "Love chant "og "Eternally" mellom reolene. Hjem til hybelen hennes med godsakene, og vente på klokka..

En kunne selvsagt også ta natta til hjelp om en hadde noen gamle putevar som tålte flekker...

Jeg og hennaen var beste venner i mange år.
Men så vendte en tilbake til pakkene i butikken
Det er noe med å plukke seg ut en farge. leke seg med de fargerike mappene med nummer og små fargetufser..
Velge og sette av tid.Til litt egenpleie..


Det er tanketomt, meditativt. Skvise først innholdet i tube 1 og så fargen i nummer 2.Se hvordan den endrer seg i luft.
Riste blandingen litt samba og så begynne påføringen.. Kline og gøgge..

Ja, jeg vet at det sikkert blir bedre å gjøre det profft. Frisørvenninna mi gråter litt hver gang jeg kommer med hjemmearbeid. Sier forsiktig at de har noen fine nyanser i salongen som jeg sikkert ville like....

men det er det med å gjøre det hjemme... sjøl..

Og nå har jeg kommet dithen at jeg må. Jeg blir sikkert kul og heksete med grått hår også...passer fint imaget mitt med å skulle bli en sånn kjerring som sier i fra på de svakes vegne.med sarkasme og spissfindigheter som våpen.
Men... ikke i dag..

I dag er det dark brown..

Tross alt, så er alle heksefarget på håret, det blir jo som en ser det...

nååti nååti med sort hanske

Blåbærsommer 2011 tror jeg..