Fredag. Monarki burger sted. ..familier. Meg.Halvfullt
Guttegjeng med tenåringer i fin stil på nabobord
Eier verden.
En kompis av dem kommer inn og setter seg i nærheten, sammen med en jevnaldrende jente.
Gutta på bordet jubler.Replikken smeller:
-kjør p***n i 'a før 'a blir kald.
Rå latter.
Kompisen gliser. Jenta smiler. Hva skulle hun ellers gjort
Hva gjør man? ??Er man sur gammel hurpe om man protester ovenfor pubbisjyplinger en ikke kjenner?
Når man føler slik møkka snakk forpester?
Gutten og jenta spiste og gikk.
Gjengen fortsetter å henge.
Jeg hører brokker;
-Jævli fine mugger (sier man faktisk mugger i 2016?????) på nn
-F***er ,som å få f,sleike f ( ikke positiv kontekst)
- Den ræva hennes er bare så ulekker...
Og så videre ..
Gutter er gutter? De bare gjør seg til? En fase?
Ikke i mine øyne.
Ville de snakka sånn med foreldrene til stede? En eldre bror?
Hva sier man ?
Om man skal si noe?
Jeg sa ingenting. Jeg skrev et feigt innlegg,først på facebook, og så her. Hva mener andre?
Etisk dilemma 2
Selskap. Voksne damer, og barn som er i nærheten , men ikke sittende fast ved bordet. Åpna kaker på fat. kaffe, det hele...
Kjentfolk.
Det prates om barna som er tilstede, de kommer og går. Et kakestykke til, eller vise fram en bil.
Jeg hører brokker :
- vet ingen så klønete som sønnen min.. Jeg mener, det er null koordinasjon liksom. Helt håpløs!!
- Ja, det er ingen tvil om at det er den yngste som styrer i d e n familien....
- Ja, nå måtte en jo bare kjøpe nye klær da. Jentungen har vokst seg ut av alt sammen. Ja, i høyden, Hun er jo så tynn som et beinrangel.
Venninnen drøyer litt , til samtalen er på at et annet spor, og så betrakter hun jenta og sier med ettertrykk ; ja herregud, hun er jo radmager, den datteren din.
Er det greit? Er det ikke bare sånn man sier? Ikke så vondt ment?
Eller har unger vondt av å overhøre sånn? Om seg selv og om andre? At man tenker at når voksne, når mamma eller tante sier sånn så er det sånn? Og at det er greit å omtale folk på ulik vis?
Eller??Er det ikke så farlig? Må jo tåle...
Jeg sa ingenting. Men jeg synes det klirret ekstra i strikkepinnene..
Var feig, men tenkte at sier jeg det jeg tenker nå, så vil iallefall barna reagere, kanskje bli usikre. Ingen takker meg for ukoselig stemning....
Kan man si noe i godt selskap med ufine samtaleemner? Hva da?
Ja, hva sier man , når man skal si i fra?
Gutta på bordet jubler.Replikken smeller:
-kjør p***n i 'a før 'a blir kald.
Rå latter.
Kompisen gliser. Jenta smiler. Hva skulle hun ellers gjort
Hva gjør man? ??Er man sur gammel hurpe om man protester ovenfor pubbisjyplinger en ikke kjenner?
Når man føler slik møkka snakk forpester?
Gutten og jenta spiste og gikk.
Gjengen fortsetter å henge.
Jeg hører brokker;
-Jævli fine mugger (sier man faktisk mugger i 2016?????) på nn
-F***er ,som å få f,sleike f ( ikke positiv kontekst)
- Den ræva hennes er bare så ulekker...
Og så videre ..
Gutter er gutter? De bare gjør seg til? En fase?
Ikke i mine øyne.
Ville de snakka sånn med foreldrene til stede? En eldre bror?
Hva sier man ?
Om man skal si noe?
Jeg sa ingenting. Jeg skrev et feigt innlegg,først på facebook, og så her. Hva mener andre?
Etisk dilemma 2
Selskap. Voksne damer, og barn som er i nærheten , men ikke sittende fast ved bordet. Åpna kaker på fat. kaffe, det hele...
Kjentfolk.
Det prates om barna som er tilstede, de kommer og går. Et kakestykke til, eller vise fram en bil.
Jeg hører brokker :
- vet ingen så klønete som sønnen min.. Jeg mener, det er null koordinasjon liksom. Helt håpløs!!
- Ja, det er ingen tvil om at det er den yngste som styrer i d e n familien....
- Ja, nå måtte en jo bare kjøpe nye klær da. Jentungen har vokst seg ut av alt sammen. Ja, i høyden, Hun er jo så tynn som et beinrangel.
Venninnen drøyer litt , til samtalen er på at et annet spor, og så betrakter hun jenta og sier med ettertrykk ; ja herregud, hun er jo radmager, den datteren din.
Er det greit? Er det ikke bare sånn man sier? Ikke så vondt ment?
Eller har unger vondt av å overhøre sånn? Om seg selv og om andre? At man tenker at når voksne, når mamma eller tante sier sånn så er det sånn? Og at det er greit å omtale folk på ulik vis?
Eller??Er det ikke så farlig? Må jo tåle...
Jeg sa ingenting. Men jeg synes det klirret ekstra i strikkepinnene..
Var feig, men tenkte at sier jeg det jeg tenker nå, så vil iallefall barna reagere, kanskje bli usikre. Ingen takker meg for ukoselig stemning....
Kan man si noe i godt selskap med ufine samtaleemner? Hva da?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar