Edinburgh med Lill. Dag 1 . 4 oktober

Vi ankom Edinburgh klokka halv ni , i går kveld , og da går jo tiden til å komme seg fra flyplass til hotell,( vi valgte buss, men kunne godt tatt trikken) finne seg noe snacks og ta ut noen £.

Så, vi våknet anstendig, fant frokosten på hotellet. Godt bacon, mye frokostblanding.

Edinburgh! Vi er klar! Trasket 5 minutter ved trafikkert vei til vi kom til hovedhandlegata , Princes street.

Første dagen ble mye brukt til å få oversikt.

 Dette er minnemonumentet til Sir Walter Scott. Han skrev litteratur i romantikkens tid, og det ble han godt belønnet for. Det høyeste monumentet til en forfatter noensinne.Nærmere 60 meter, takk. Til sammenligning virker Sir Livingstone som en ubetydelighet på sokkelen nærmest. En må konstatere at pennen er mektigere en jungelmacheten..Mer om denne stenkolossen senere.

 Her traska og gikk vi over brua over Weaverly Station, og opp til gamlebyen, på  klippen der Edinburgh Castle ruver over byen.

Slikt rører tikk takk muskelen min. Det var mange hunder å se. 90 %  jack'er og westies. Alle i flexi, og med attituden "liten og viktig"  De store blandingshundene var det mest tiggere som hadde. Under samme teppe.

Vi romsterte rundt i turistfellebutikkene etter gaver. Det går i ull, kilt, tartanmønster,og mer eller mindre grove morsomheter. Jeg er i los,på jakt etter Gordon stæsj til mannen. Det visste jeg ikke oktober 2003, at jeg neste gang jeg kom til Skotland  skulle jeg  være gift med en som har et par ørsmå dråper klanblod

auld stone

Før pesten og all ting!

Vi gikk The Royal Mile, endte opp ved parliamentet og profilen til klippen Arthur's seat. Med bedre sko hadde det vært fint med litt klatring i høyden

Min fantastiske reisekamerat!

All tråkkinga gjorde oss sultne, så vi spiste lunch på en hyggelig kafe. Taket på kjøkkenet var fra 1400 tallet. En bygger jo på det en har. Her poserer jeg med Bonnie Prince Charlie. Alle som er Outlanderfans vet jo at denne karen forsøkte seg på et lite statskupp ved Cullodden . Han gjør ikke en så altfor god figur i den versjonen av historien..

Lill skal besøke en venninne. Jeg skal på spøkelsesvandring. Hjemsøkte underjordiske velv, og conventants prison?? Virkelig??? ( Søk opp på youtube, her kan Finkelhagen lære litt)

Jeg liker mine menn i uniform og lenka fast..( han skal tydeligvis ikke begi seg ut på frifot mer) Dette er Deacon Brody. Tilsyneatende en kjernekar på overflaten, men en tyv etter mørkets frembrudd...Sånt blir det historier av : Han inspirerte til historien om Dr Jekyll og Mr Hyde.

Gamlebyen i Edinburgh. Man bygger oppå og oppå. Og man kasta nattens produksjon ut av vinduet. Området er på en topp, og tyngdekraften virka vel i gamle dager også?? Merkelig hvor morsomt bæsj og tiss er når det er historisk og handler om forgagne tider.

Vi har kommet oss til enden ( eller starten) av the Royal Mile, og Edinbugh Castle. Her var vi ikke innom sist gang. Det skal vi bøte på nå. Bak Lill er isbilen

Utsikt over den eldre bydelen og Artur's Seat. Jada, man antok at det kan ha vært der d e n Arthur'n holdt til

Regimenter takker sine falne. Særlig 1 vk gjorde visst stort inntrykk. En føler jo etterhvert at en får litt ensretting pro Imperiet..

Utsikt fra the Castle. På 1700 tallet ble den nye delen av byen bygd. In Georgian style.De fattige og litt mindre bemidlede ble igjen i kott og hulrom, enten på loftet, i kjelleren, eller i smug som etterhvert havna under bakken, wynds og closes.

Passage

De ulike steinbyggene på the Castle er bygget til forskjellige tider, og forskjellige formål religøse, kongelige eller militære.  Dette har vært en bolig. Hva snakket man om her? Hva slags sladder og betroelser?

Tenk! En egen hundekirkegård for de kjære firbeinte her på the Castle. Millitære eiere.

Den engelske rose, den skotske tistel, og fransk Fleur de Lis. Makteliten.

Fangegrafitti. Ingen borg uten fangehull. Her satt det fanger fra flere interessante glemte kriger, syvårskrigen starta ballet med noen franskmenn (1756-63), den amerikanske frigjøringskrigen ( 1776- 1783) putta noen opprørske kolonister i spjeldet.(Hadde ikke Storbritannia tapt den krigen, så hadde vi kanskje sluppet Donald Trump i dag..)Napoleonskrigene brakte flere franskmenn.Døra var også med i utstilligen

En egen liten by på borgen. Kafeer og butikker her også

Denne kanona her var imponerende saker. 50 cm åpning i røret, og kunne treffe mål 3, 2 km unna. Mons Megs var egna til å skyte gjennom steinvegger. Det  holdt å vite at den var her, så holdt fienden seg unna. Enorme kanonkuler. Kan sees til venstre nederst

Rusle rundt

Knips!

Vi var enig i at det var verd pengene å se kronjuveler, viktorianske fengsler, gamle steinkapell, og flott utsikt. Hva som er på the Castle og hva en alternativt tenker at det kan være der,det er sånn historier blir født.. Man går på smugsafari. Dette var dårlig strødd i de hin hårde dage, men desto mer smurt med.. ja... det som kom ned ovenfra til og med fjerde etasje.

Lill er litt tankefull. Håper hun ikke lengter hjem, for Nordsjøen er i den retningen

Litt snacks med på hotellet. Blir sikkert ikke sunnere av at det ikke er pottit, men godt var det..

 Vi har spist middag. Lill skal til venninne, jeg skal på date med en masse gespenster. Egentlig litt avventende , dette kan jo godt være ekte vare.. Villsvinburgeren på Arthur Conan Doyle puben var god den.. Nå stresser jeg mot St Giles, jeg har ikke kjøpt bilett.

Sparer tid, og småjogger lett opp et litt bredere smug i skumringen. Det gikk ikke så bra. Trapper trapper trapper. Melkesyra stiger fort. Edinburgere må ha noe til leggmuskler. ( i himla vonde sko)

Herlig.. jeg er gresselig tidlig ute.  Så jeg betrakter livet på The Royal Mile mens mørket faller på. En godt voksen dame sitter med hanekam, og en svært kort kilt, og spinner mens hun synger folkeviser a cappella. Røfft!
Et par andre som skal være med på turen kommer innom møteplassen.  Et par amerikanere har vært på mange slike plasser før, og hatt flere opplevelser.  Ei jente med høykveghatt ( horn på en spøkelsesvandring, serr?) og en gother må overtale kjæresten til at dette kommer til å gå bra. Broket forsamling

Girer meg selv opp foran St Giles kirke. Det blir selvsagt ingen bilder av det jeg skal med på. Men det er litt av en tur. Vi beveger oss ned under bakken til lukkede hvelv, som skulle blitt butikker og næringsvirksomhet, men som istedet ble oppholdsted for de som ikke noe annet sted kunne dra. Mary Kings close omvisningene er i samme type lokaler, men med helt andre premisser. Guiden overdriver ikke, ingen effekter, annet enn stummende mørke, lommelykt og stearinslys. Og historier. Med mulige forklaringer. Dette er de elendiges historie. De som er glemt. Det er trangt, og mørkt. Det sier seg selv. Men det er også opplevelsen av det.  Å stå i stummende mørke , unvisst hvor lenge og vente på at det skal skje noe, håpe på at det ikke gjør så.. det er .. ekkelt  En vil jo egentlig ikke vente på noe . og så vil en holde ut. Herre gud, det er jo bare en mørkt rom.. så en kan like gjerne la tankene vandre.... eller  kanskje ikke? Jeg opplever ingen  verdens ting. Men det er himmelsk godt å komme ut i frisk luft. Vi går til Blackfriar kirkegården, og får historien om trang plass i hårde tider. Den som dør sammen med mange blir også gravlangt i mengden. Burke og Hare kjenner jeg jo til fra før.Og så, lommelykta mot en mausoleum, og George Mackenzie. Da jeg så snutten fra youtube var meldinga at dette stedet var stengt for allmenheten. Tydeligvis ikke. Så det var litt voldsomt. Så, kjente jeg noe ? Ingen slo meg, klorte meg eller gjorde meg noe fysisk vondt. Men jeg hadde ikke så lyst til å gå inn i mausoleet hvor aktiviteten hadde vært særlig aktiv. Men gjett hva.. Jeg gjorde det alikevel. Men sympati med de som satte livet til her, det har jeg i massevis. Google det gjerne : Convenants prison.

Fant igjen Bobby. Hunden som voktet sin herres grav i flere år. Mulig det er en vandrehistorie, mulig det er en hype, mulig den ikke er unik..Men vi som kjenner hunder, vi vet... Snuten er slitt blankt, av tusenvis av hender som er enig med meg..

Scottmonumentet igjen.

Han ser da litt molefonken ut?

Det nytes husets sider på teaterpubben. Når det ligger "gayscott" magasiner ved inngangen til nabopubben, så gikk vi videre vi..