Vi våkna tidlig. Lill slo av lyset da jeg var i dusjen. Kvapp litt mer enn jeg burde. En blir kanskje sånn av å lytte etter fottrinn i tjokmørke velv?Frokost, og så til gatene
I dag skal Scott til pers. Og nå er det Lill sin tur til å bruke litt mynt.
 |
Handler litt av kategorien det lille under. Prima butikk. Kulturforskjell : To dameavdelinger : en for formelle klær, hverdagsklær, og en "homeavdeling". Så , når en dame kommer hjem ikler hun seg joggebukse og tjukkesokker.
Lill shopper litt til, jeg skal ut og knipse |
 |
Ja, hva skal man si om disse?Man trykker på dem. Venter litt. Deretter går man på rød mann. Hvorfor? Fordi det går bra? Og fordi det tar evigheter og eoner før det blir grønt. Ikke minst, grønn mann kommer stille.
Har aldri før vært i en by uten pipelyd når det er grønt. En har jo sovna i mellomtiden og får det ikke med seg. Like greit å skotte til sidene, og så legge i vei. |
 |
The Castle. Og en minnesmerke fra vk 1. To the glorious dead. Kjenner jeg blir litt antrert. Bill Compton ( True Blood) sier det greit : "There is nothing glorious about being dead" Men sånn blir det altså,når en hel generasjon av unge menn må tøyles og kontrolleres ved å forherlige krig og fedrenes innsats. Så man drar. Og blir et navn på en tavle. Og en del av en historie med lignende bedrifter. Boerkrigen, India, Egypt.. Man er i allefall gloriøst død. Skitt samma med de som sitter tilbake . Livet en skulle levd. Slik holder man et imperium...
Sier jeg at en skal la ondskapen herje uten å løfte en finger? Slett ikke. Men en kan jo spørre om det alltid er verd det. En får jo håpe at en vinner . Slik at en får sitt navn på en tavle. For død er man uansett. Hvor mange kriger oppstår av overskudd på unge menn?Uff... jeg tror jeg må rusle litt videre.. |
 |
| De hvite husene ved the Castle |
 |
| Perfekte lufteplassen , for både gutta og meg.*savn* |
 |
Første platå i Scottmonumentet. Hyllest til ham og hans litteratur. Og hva samtiden synes om monumentet. Salig Dickens mente man hadde stappa et kirketårn ned i bakken, og det hadde han jo på sett og vis rett i.
I går fikk jeg testa meg på mørke. Det gikk greit. I dag var det trange plasser. Det gikk ikke fullt så greit. Folk kom jo på vei ned , og da var det å klemme seg inn med ryggen mot veggen og gnure seg forbi, eller gå enten opp eller ned til nærmeste plan Det var godt å komme til en plattform. Den første var bred, den andre var ganske smal. en så ikke trappa videre med en gang.Den tredje var helt j¤¤¤¤¤g. Jeg måtte krøke skuldrene for å komme rundt den siste svingen. Lill var oppe allerede, like blid
Til min skrekk oppdager jeg at jeg må bevege meg sidelengs på den øverste platformen. Så trangt er det.. Lill kvitrer og fryder seg over å se havet, og å være på jevn høyde med The Castle. Jeg har ingen problemer med høyden. Men jeg har det i k k e greit på en flekk. Tårnet har til tiden vært stengt på grunn av en rekke selvmord. Jeg kan se en fordel med den metoden. Det er i allefall god plass ned..
Da vet jeg det. Trange rom er ikke greit. Har ikke panikk eller noe sånn, vil bare hoppe litt fram i tid, der jeg er nede igjen.. Foto : Lill
|
|
Så mye er det igjen til toppen.De siste meterne av de ca 60. "Skyene som driver forbi gjør at det ser ut som om vi beveger oss!!" sier Lill. Ikke sånn jeg vil høre. Takk og lov at dette er er SOLID stein. Dette bælverket faller ikke ned i dag.. Javel, så sliter jeg litt med høyder også da...
Jeg kan liksom ikke komme meg ned fort nok..Lill får oppmerksomheten min ett øyeblikk. Ikke komfortabel, nei.. Traff på ei whovian på platå nummer to. Det redda sjelefreden å fokusere på noe annet. Mental førstehjelp heter det... Uansett gikk den nederste delen greit. Å fy... dette gjør jeg ikke igjen!Lill knipser, ikke mitt stolteste øyeblikk.
 |
| Lill var stolt over å finne igjen veien til Grassmarket. Hun skal ha for den! |
 |
| Motsatt vei.. Vi er ikke på Jessheim lenger, Toto... |
 |
| Døm har telefonboksær som virkær og, døm .... |
Det er de stakkars convenants ( forfulgt under både Cromwell og Charles II) som har blitt tilegnet dette minnesmerket, sponsa av geistlige sponsorer ). Gammelt rettersted, ikke eksklusivt bare for skotsk indremisjon anno 1600. De som hadde vindu ut mot galgen tok betalt for publikumsplasser. Rett og slett en folkefest.Jeg sender tanker i solstrålene til de som overhodet ikke hadde noe her å gjøre. Med andre ord, de fleste.
 |
| Bobby var alene i går kveld. I dag måtte vi skufle vekk japanere for å få knipsa. |
 |
| Vi spiser lunsj på en veldig spennende kafe. originale bordskilt. Har du ei sleiv, litt maling og en tomflaske, så kan du starte opp sjæl.. |
 |
| Vi myser nemlig på livet på "The Elephant house" Det er elefantbilder på veggene, figurer på peishyller , et skap med alt fra Babar til National Geografic. Til og med en elefant stol, i mørkt tre. For øvrig er kafeen prgeget av en annen hype, nemlig at det var her Harry Potter ble til. Hvilket visstnok ikke stemmer fikk vi høre av en smykkeselger på the Royal Mile. Det var en annen kafe, som ikke er blitt kjent ,der de først kapitlene ble skrevet. Men at JK Rowling også skrev her, det er sant . Jeg sniffer inn fornemmelsen av Snape. Han lukter kaffe, og sandwich med cheddar og skinke.. Skjønt.. det kan være lunsjen min jeg kjennter.. |
 |
| Uansett hvilket kapittel som starta her, så er dette utsikten en forfatter har når vedkommende titter opp fra blokka eller laptop'n. Jeg var på The Castle i går. Jeg vet hva som er der. Fysisk. Sikkert noen slottsspøkelser også. Men jeg vet også hva som er der oppe på klippen om en åpner opp for en alternativ verden. Det er jo ikke tvil om at en beskuer en utdanningsinstitusjon for trollkyndinge. En venter jo bare på en blå anglia som skal ankommende i luften, skjenende, med dårlig eksospotte.. Og hvis det bare er meg... hvem har da skrevet DUMBLEDOR'S ARMY på dassdøra? Og hvem lot det stå...? Nemlig.. |
 |
| Dytta bort noen flere japanere, og knipsa meg... |
 |
| *skule på Scottmonumentet* |
 |
| Vi knipser ivrig |
 |
| Lill drar for å shoppe. Jeg vil ha mer grøss og gru. Men det var litt stor pågang, så om jeg kunne vente en 20 minutters tid før jeg ble med neste gruppe inn i Edinburgh Dungeon? Sure.. Setter meg ned litt jeg.. |
Litt snacks mens jeg venter. Diet coke ( ikke kirsebærcola å finne med mindre en er heldig) og en liten ting attåt. Veganer kake. Uten alt.. Uten noen ting... ikke litt palmeolje en gang.. Tørr, men helt grei. Veggiser kan sjokkis
 |
| Ingen bilder fra skrekkmuseet . Men jeg trengte en pause. Mye har endra seg i utstillingene siden jeg var her i 2003. Rettsalen var den samme, men heksene var borte, og klankrigene like så.. Må være festlig å jobbe som guide på et sånt sted.. Det var mye Sawney Bean, og livet i smuget under pesten fikk større plass. Ja, også torturdelen da. Lite utstillinger, bare drivende gode guider som holdt show. En kan ikke få alt. Og torturinstrumenter kan jeg mye om fra før, ellers takk. Jeg kjenner jeg har nådd en liten grense for grøss og gru nå. Høyde, mørke, trange rom og gøgge og ubehag!. Så ,Costa cafe ved stasjonen, et rolig bord og bla litt i den nye Tarot boka mi ,det var helt ok.. |
 |
| På vei tilbake til hotellet, the Castle i ettermiddagslys |
 |
| Georgian style.. Gata vår hvor hotellet er. Håper Lill har kommet tilbake, og ikke sover. Vil ikke vekke. |
 |
| Det skumres. |
 |
| Høyt på en sokkel står Sherlock Holmes. Vi spiste jo på puben oppkalt etter far i går. Coyle : Takk skal du ha! Takk for Rickman og Cumberbatch! Du så ikke dem komme, men resultatet ble bra! Tro meg på det.. |
 |
| Vi avslutter vår siste hele dag i denne byen med en heidundrende kveld! Indisk, tilbehør og litt godt drikke. Tarotkort på hotellsenga. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar