( siden bildet er ærlig lånt, og jeg ikke vil ha noe tull med opphavsrett og sånn... )
Siden dette er blogginnlegg nummer 1000(!!!!!! Hurra!!! ) så tenker jeg at det bør handle litt om indre refleksjon.
Jeg er jo som sagt ofte litt seint ute med saker, så alle andre ble ferdig med å legge tarot for leenge siden. jeg fikk dilla i fjor.
Så, jeg kan en del, synes jeg, etter å ha lest, sett, og lekt meg med venner og kollegaer.
Disse tarotdamene på tuben de er så opptatt av at en skal skrive tarotdagbok , og granske sjela inn og ut, og det gidder ikke jeg alltid.
Jeg sier bare at det virker som om enkelte får de samme kortene om og om igjen, uansett hvor mye jeg stokker. Jeg sier også at selv om lesninger skal være runde i kantene, og en alltid finner det en leter etter når en er naiv og ukritisk nok, så er det utrolig hva korta får fram. Sikkert fordi jeg så sjelden legger legg for fremmede.
Alikevel...
Når man legger dagens kort er det bemerkelsesverdig hvor ofte jeg får den hengte mannen og temperence kortet. Så, det er vel noe med balanse og å hengi seg til nye sjanser og perspektiver som jeg skal lære da?
Nuvel... En skal jo forøvrig også kjenne etter om det er noen kort en føler særlig antipati for. Der ligger det et budskap nemlig.. Som en utrettelig "nazi"lærer over skulderen så får du samma leksa om igjen, til du har skjønt det.
Jeg har ingen kort jeg ikke liker, men hoffkortene har frustert meg, fordi de er så vanskelige å få tak på.
Men når jeg begynte å fordype meg så fant jeg blant disse mitt kort... Kanskje ikke så rart, gitt at disse hoffkortene har fått tydelige personegenskaper , i motsetning til de andre i arkananen. De er ganske tvetydige sånn.
Hvor mye jeg enn skulle ønske jeg var den glødende organisatoren , stavdronningen, eller den hjertevarme intuitive begerdronningen, så er det ikke helt der jeg finner meg selv nå. Selv om jeg anser vann fra høyde som mitt element på mange måter... Ikke er jeg den praktiske mynt dronningen heller.
Neida, jeg skal til sverdet, luftens element for å føle meg hjemme. Sverddronningen er mitt kort.Jeg føler meg så trukket til henne at jeg tenker at den tatovering hadde vært innafor. Men det skjer ikke. Sånt kan endre seg, og de hudområdene jeg skal bruke til blekking skal ha andre motiver. Så akkurat nå, går jeg med en indre tatovering.
Sverdet i tarot står for mental styrke, intellekt, fornuft, og søken etter sannhet og kunnskap.
Dronningen er det feminine aspektet i den lille arkana. Hun lager lovene, forvalter dem og skaper dem , setter dem ut i livet til de fullbyrdes i kongekortet. Prinsen drar ut på oppdraget, Pasjen utformer ideen, men det er dronningen som får det til å skje. Jeg er såklart en dronning. I kraft av alder og erfaring. Selv om jeg i blant også er de andre kortene.
Sverddronningen ligner så absolutt meg på mange vis. Jeg er sterk mentalt, selv om jeg kanskje ikke er utholdende. Denne damen har en tendens til å ikke alltid se seg selv, og da passer det godt inn.
Hun søker kunnskap, og gir gjerne råd. Det er meg.
Sannheten skal fram, og kombinert med en skarp tunge kan hun såre. Jeg tråkker også i salaten sånn sett. Kan jeg også virke kald og kynisk?? For de som jeg stenger ute kanskje?
Hun søker fornuft fremfor å la seg styre av følelser. Dette stemmer også på meg. Vet sjøl at jeg intellektualiserer tankene mine voldsomt når jeg står ovenfor en utfordring. Gjør det tusen ganger mer komplisert enn det er. Og ja, ser meg selv dårlig , og stagnerer. Blokker ut. Eller analyserer for mye. Finner underholdning i å analysere, sammenligne, kategorisere, plassere.. Det har sine skyggesider det.
Mange vil nok ikke se meg som en fornuftsperson, men gitt at jeg sjelden gir meg hen til følelser jeg blir påført, så ender jeg nok der. Denne jenta er ikke den som oppfatter at andre sliter med noe sånn uten videre. Men om det du forteller er sjokkerende, så blir jeg forbausende rolig, og søker trøstende vettuge svar å gi.
Jeg griner aldri i brylluper ,synes det er hyggelig når det kommer små, men sjelden noe mer enn det, skvetter aldri av skrekkfilmer, og hater hyping som skal påvirke meg som kleine "alle sammen nå" øvelser på seminarer og i store folkemengder. Religion og fotball, tv-shop og desslike inkludert.
Ja, alle har vi begeremosjonene, det praktiske myntelementene og den glødende fakkelen i oss også. Alt henger sammen med alt. Også i tarot.
Og det er det som gjør det så spennende..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar