Kvinnens eneste glede er moderskapet. Alle andre gleder er forbeholdt galehuset.
Jeg tolket dette bokstavelig. At Gusstus mente at damene måtte forbeholde seg til kjøkken og barneværelse, og ellers være mannen til behag. Hun skulle i allefall ikke nyte sex. Da var donna en hore.
Ellers så verken leste jeg noe av mannen, eller så noen av stykkene hans i noen form. Unntatt Hemsøboerne da den gikk på tv, der det eneste jeg husker var at ei gammal kjerring på likstrå blunka selv om hun da skulle ha vært foren en stund
Men kan du tenke deg til.... det en ikke har gjort seg ferdig med, det kommer tilbake når en minst venter det.
På pensumliste for videreutdanning i norsk 2 for lærere 5-10 trinn : August Strindberg, frøken Julie.
Og merk Dem : Djuliii, ikke skandinavisk Julie...
Fordommer og foruinntatte meninger er dumt, især når det ligger en eksamen i horisonten, så jeg tok Gussebass ved frakkeskjørtene og fant frøken Julie i arkivet til nrk fjernsynsteater anno 1960.
Arne Lie som Jean ( hvorfor franske navn ved svensk midtsommer?) og Urda Arneberg med sin hese stemme som Djuuuli. Arne Lie så ut som noe en kunne møtt i Syden når en er akkurat for ung til den slags...
Det var en selsom opplevelse. Jeg gikk deretter til wikipedia og fant informasjon som var nøytral eller talte til hans fordel
Han talte i mot autoriteter, fikk kongen på nakken for sin frittalenhet. ( Je suis Charlie Hebdo!)
Han var kritisk til religiøs undertrykkelse. ( Vi liker......)
Resten bare bekreftet det jeg tenkte da rulleteksten kom over den vakre hagen, der solen skinte i barberkniven....
Men : vi er da ikke så lukket at vi dømmer etter ett karstykke.
Så, jeg så "Båndet", og hans mest kjente stykke utenfor Sverige , Faderen.
Da har jeg altså sett tre stykker, og ett av dem hans fremste eksportatikkel. Det er vel representativt??
Jeg har altså ikke lest om frøken J ennå..
Men jeg ser ikke frem til det.
Herrejemini, den mannen har isssues med damer.... Masse dårlig erfaring, med ekskoner og stemødre og det hele.
Dette er Strindbergs syn på verden, slik jeg ser det:
Mennesket ( mannen) søker å fullføre sin oppgave, sin greie, sitt prosjekt. Mennesket er født med drifter og ønsker, potensiale.Sitt ønske om å være fri.
Men så er det religionens åk
Og plikten, til å være ansvarlig, etablert og forsørger, som tynger mannen ned.Sikre framtiden.
For å toppe det hele med krem og kirsebær så har vi da altså kvinnen.
-og hun er de verste av dem alle.
Hun byr seg frem. Pussig, verken Bjørnsons eller Ibsens kvinner gjør det... Ikke Tjekovs eller Tolstojs heller..
Hun spiller på sin skjørhet pg svakhet , for å lure mannen i garnet. Hun bruker den som et skjold, ingen kan da motarbeide en stakkars kvinne? Hun sluker deg hel, fordi hun kan, og fordi hun finner glede i det.Pervers glede.
Kirken og plikten , den er der nå bare, som et åk, og forsurer livet ditt, men kvinnen kveler deg. Hun er på intrikat vis den som holder kirken og plikten i gang i runddansen. Med tårer og livmor smir hun galgen, og strammer til.
Kvinnen driver mannen til galskap, og kjemper hun om barna , så er det ikke fordi hun ikke vil skilles fra dem, men fordi hun har først og fremst på agendaen å tilintetgjøre deres far.
Ved ekteskapets ruin stiller mannen seg sårbar ( Slikt har jeg ikke engang sett i Hamsums Viktoria, og der er det passion ) og i et siste desperat forsøk rekker ut en hånd med minner : hvordan ble det slik? Kan vi ikke fikse det? En gang ville vi jo hverandre..
Ikke er hans frue kynisk og kaldt beregnende for å få verdiene medgiften . Ikke er hun likegyldig ( Slutt er slutt, alt er for sent) Neida, hun har ventet på øyeblikket der hun kan sette inn det siste nådestøtet, bare han spreller litt til. Hun er sadist. En vampyr. Ingen har sett det, eller våget å gi det navn. Når han trygler, så triumferer hun, og vrir kniven en gang til. Fordi det er tilfredstillende. I hennes sanne naturs ånd. Hun søker tilintetgjørelsen. Hos kvinnen finnes virkelig den lille død.. Den store fikser hun deg etterpå.
Tispe, heks, hore,! Brukt i stykkene hans. For en råskap! Her er det ikke mye tildekket og antydet. Kvinner er det verste på jord. Alle sammen. Uten unntak
Jeg vet ikke hva han har skrevet av kirkekrittikk som er unikt. Bare at religionen skildres som overtro , og er dømmende og livsbegrensende. Men kvinnesynet, det er noget for seg selv. Kvinnen er ei hurpe med en maurfarm...
Ergo er min konklusjon at jeg oppfattet sitatet hans for snevert den gang på 80 tallet.
Kvinnens eneste glede er moderskapet. - , for der har hun sitt pressmiddel og sin metode for å ta makten i samfunnet. Samfunnet bejubler det, setter henne på pidestall.Dødsmasken bak englesmilet.
Alle andre gleder er forbeholdt galehuset.- hun er ødeleggende dødelig, og vrir opp ned på knollen din der du er som mest hjelpeløs. Du kastreres. Og buksprettes.
Mannen er det lille barnet som aldri blir elsket, må vokse opp i kampen for tilværelsen og sin identitet, og som lures til å tro at det gode kan skje. I stedet knuses han under stiletthæl, og dør skrikende om han ikke bygger opp et ispanser.
Stakkars mann.... Hva litt ryggklø kunne gjort...
 |
| Heller Alan en Strindberg.. |
