Litt syting her nå...... litt ubegrunnet, men alikevel....... om en har det bra og andre har det verre kan en ikke klage litt? Og selv om det er patetisk, så er det vel bedre å få det ut enn å gnage på det som jeg gjør nå.
Jeg vet godt at jeg har det så godt så godt. Jeg er gift, med verdens beste mann.Hadde aldri trodd da jeg hylte puta våt i min tenåringstraumatiske tid at jeg skulle møte han.Så ja, jeg er veldig veldig klar over at jeg har selveste diamanten i mitt eie .Lar ham aldri bli tatt for gitt.
Jeg vet min egen verdi.Jeg vet hva jeg er god på.Jeg vet jeg blir satt pris på, og at jeg setter pris på mine medmennesker, skjønt jeg er litt sær og må ha mine doser med alenetid.
Jeg vet også at selv om jeg ikke har idealvekta, og det er et par små komplikasjoner i den sammenheng, så er det ikke noe fysisk i veien,Jeg og speilet kan omgås. På regelmessig basis
.Jeg kan dolle meg opp når jeg vil, skjønt det er ikke så ofte... energien min går liksom til andre ting, som er morsommere..Å bli pen er liksom så kjedelig, slitsomt..Men hey, jeg går ofte til frisøren, jeg har begynt å gå oftere i skjørt og sminker meg nesten hver dag , det tok jo noen år.Og smykker har jeg....O yess!
Jeg vet jeg er morsom, engasjert, bitende sarkastisk, smart..... meg sjøl
and yet.... selv om jeg har hatt min andel av forhold så har jeg aldri blitt spontant sjekka opp.
Aldri. Det er helt påfallende hvor ofte jeg er den eneste i et selskap som ikke blir budt opp ( Unntaket, det var på Pers hotel på Gol.Han gikk foran meg til dansegulvet, til vi kom dit, så snudde han seg og sa ; "hadde jeg visst du var så høy, så hadde jeg ikke spurt deg " At jeg ikke slo ham ned.Har det vel ikke i meg)
Lærte meg omsider etter at "la mennene jakte" metoden ikke fungerte, ingen grunn til å gå og vente og være kostbar når intet marked var å lekre seg for. Skulle en danse , så fikk en by opp sjæl.Funker på de en kjenner, men det er jo ikke det som er poenget heller i grunn. En føler jo at en trenger seg på... tvinger seg på.
Joda, jeg har også havna i klinekroken, selv om det tok litt tid. Det var bare aldri i kategorien sjekka opp.Det var jeg passe full, han var passe full, tid, sted, og så litt smuutching.
Forholdene jeg har vært i har heller ikke vært prega av oppsjekking : mer la oss se hvordan det går. Lidenskap ja visst, men med åpne øyne
Det er mitt mønster... Unntaket er Sten Arne.Her snakker vi et helt annet nivå: der er den biten jeg har savna og lengta etter...nå er jeg hel... Sånt gifter man seg med.Det er ikke noe å lure på.
Jeg har tenkt tanken: i tenårene, var jeg for alvorlig ? For seriøs? For bråvoksen? Og ja ,selvsagt for høy og bred for gjennomsnitts gutten.Og når jeg elsket noen så var det så bakken rista og årene ikke kunne tære på begeistringen.Skjønner godt at de løp. Nå gjør jeg det.Jeg var bare for mye.
men det var forelskelsen.Nok om den.Tilbake til sjekkinga.Seriøs, så seriøst som det kan være : Det er noe med deg.Selv om jeg ikke kjenner deg.Kan vi bli kjent?Det er noe med deg?
Aldri.
Komplimenter ja?? Å ja
For å være en god venn, ja
For å være en god kollega ja
For å skrive bra, gjøre en innsats, ja
For å være en god kjæreste/kone , ja hver dag, og sender i retur..
vet også at komplimenter er verd null uten at de kommer fra noen som betyr noe, så selvsagt vil jeg aller aller helst høre ros og verdsetting fra de som faktisk har med mitt liv å gjøre. Men alikevel...
Jeg har kommet fram til at jeg kanskje ikke er særlig underholdene i slike sammenhenger.
Jeg blir som sagt aldri budt opp, jeg sitter plutselig i den enden av bordet der intet spennende skjer, eller jeg er den eneste som ikke snakker med noen.Og jeg kan smalltalk... jada..Kanskje for mye av det også?? jeg tar opp plass, jeg vet.
Nå føler jeg til tider at jeg ikke gidder å anstrenge meg.Er samtaleemnet interessant, så er jeg med.Men jeg gidder ikke late som . Og ja, jeg rømmer heller opp på hotellrommet.Så greit når en er avholds.Går fint det. Går ikke glipp av noe... God bok, ringe hjem....Sånn var jeg ikke før.Sånn er jeg nå.
Jeg har kommet dit hen at jeg åpent under planleggingen av sommerfesten , som er mitt trinn , 9. sin oppgave helt åpent spurte om det var sånn at en måtte komme. Jeg vil ikke. Er glad hvert eneste julebord som kræsjer med julegaveraid til svigerfamilien på Sørlandet. Lønningspilspåmeldinga får aldri min signatur.(Avholds må vite)Stemningen ble litt rar på trinnmøtet da. Vi vil jo savne deg da.....kom det spontant.Du som er så flink til å ordne underholdning og alt. Stemmer det.... hadde likt å gjøre det på denne festen også.Men det knyter seg.Kanskje dukker jeg opp spontant.Kanskje ikke. Begynner jeg å bli folkesky? De ble jo lei seg, det så jeg. Hyggelig å bli etterspurt, men det er jo ikke det at jeg fisker etter å bli nødet heller..Vil bare ikke
kanskje er det arvelig.Jeg er datter av en friskusfar uten hemninger, som mente alle trengte en klem, barnlig begeistret for alt, et oppkomme av vitser og livsglede.Samtidig er jeg datter av en mor som er litt mer tilbakeholden, som ikke ville være til bry eller la noen av sine skjemme seg ut.Som oppdro med blikket, og redd for å ta plass. Så, her er jeg.
Gi meg en klem og jeg klemmer tilbake.Ikke noe sånn luftsjampanjenestenberøring, nei, bamseklem.. hvilke andre klemmer finnes verd å dele?Men jeg er ikke og har aldri vært en person som folk berører . Noen mennesker innbyr til det. Ikke jeg,håper det ikke har med hygiene å gjøre? En slags gass jeg utsondrer, men ikke ser?Aner ikke... jeg er da også redd for å berøre.
Så når det dukker opp noen som er raus med klemmer , så er jeg så takknemlig at.... kompensere, heter det det?
Kollegaene på trinnet mitt er herlige sånn... en klem for ingenting,en klapp på skulderen, litt nakkemassasje... jeg har blitt bortskjemt. Sånn er vi på trinnet. Trodd jeg var " inne".Feil. Jeg klappet en kollega fra et annet trinn på ryggen i en sammenheng jeg synes det passet.Feil.. han skvatt til som han hadde brent seg.Oops... Jeg hadde glemt intimsona mi... den tar visst stor plass.... Trekke seg tilbake som en snegl..... det skjedde ikke, jeg skal aldri gjøre det igjen, passe seg neste gang..skal ikke plage noen.. holde meg for meg selv
Så, nei.... jeg skal nok ikke på noen sommerfest.
Jada.... hvem lever vel på fordums storhet. Og hva betyr det egentlig at en aldri har vært "inne"?? Egentlig ikke så mye, men det stikker der inne alikevel.
Når mannen min forteller med et smil at han har blitt bedt ut på middag, og sjekka opp.I butikken,I nettforum, ja både her og der.Til de får se ringen så klart. Så hyggelig for ham, men så er det en liten grønn en som hveser.
Fint det.... aldri skjedd meg. Fandens pokkers aldri.
Regner ikke med mails på nettby av typen Do pent do bli venn med mai.
Fanden pokkers aldri....
jeg er ikke noe deppehue, men akkurat nå, så ja, plager det meg. Litt.Sikkert pms. Vil bare ha mine rundt meg akkurat nå.
Hvis noen noen sinne har hatt en liten crush på meg eller har våknet etter en dirty drøm eller synes jeg er tiltrekkende utover min herlige utadvendte syrlige personlighet... feel free to share. Ville bare , ja.... ha visshet om at tanken engang var der.
Krysser ingen.Panser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar