Tid for å hente språket vårt tilbake!!

http://www.f-b.no/kultur/det-blir-belfint-se-1.7768151

Nå ska det bli språkfestival i byyn! Jaggu på tie!
Jeg skjønner at det nå må tas grep! Fikk nylig høre at færre og færre ungdommer snakker Fredrikstad dialekt nå i 2013... Eller prekær, for å si det som det skal væra.. Det høres jo ikke helt bra ut.. som en prøver å snakke fint.. uten å snakke fint med røtter i.. Fisefint.. Må jo væra den en er!

Og det går jo bare ikke an.. Nøttern'te vettu...

Trodde vi vant kampen mot mindreverdet ,jeg...
For det er ikke lett å være Østfolding.. Ikke språkmessig.
Vi har liksom ikke noe å slå i bordet med. Ikke noe som er typisk norsk finnes der..
Skjærgård har en over hele Norge, og skal en først ut med snekka, så kan en like gjerne dra til Sverige..
Fjell? Lite.. Fjord? Teller Oslofjorden? Neppe..Isbreer og fjellgeiter? Næ... Ka'nte garantere skiføre hele vintern en gang ( og spør du meg er det en fiiin ting med hjemstedet mitt)
Vi har masse skævv? Om det har noe betydning?
Vi har bunad da... men den er også sånn kunstig, sånn "lappa sammen" etter ulike plagg i distriktet... Godkjent i nemda lenge etter nasjonalromantikkens endelikt..

Så, vi har ikke vestlandsk stolthet og nrk dominans i rrrrrradio, Oslo-innflytelse eller Prøysensk julekortsjarm, ingen morsom Julius og Sørlandsblid sommermildhet ( Selv om sommærn er herlig i Fredrikstad)
Null og nix ramsalt nordnorsk attitude eller selskinnsvest..Ikke kan vi skryte på oss dølabakgrunn, sjøl om det er stein i bakken her også.. Nok av slit i forfedrenes blod..Mot danskemakt og svensker av ymse sort.

Så hva har vi? Hva kan  vi være stolt av? Vi har nå alltid preka som vi gjør.. Ille bra a mårr..
Vår tid kom på 80 tallet., følte jeg. Sammen med Raymond. Som jo egentlig er en genial fyr og stiller spørsmål av den underfundige typen  som ingen andre våger. Litt sær og naiv, ja vel... Men absolutt bondsk.. Og det må dummere typer enn han fram så en ser nyansene.

Østfoldingen og Trøndern kom inn i rampelyset på samme tid på 80 tallet.
Da alle barnefilmer forgikk i Oslo, og når en skulle vise distriktene, så var det Bergen som var stedet..
Så, hva hadde vi å slå i bordet med?
Jeg mener at i utgangspunktet så stilte vi likt med trønderne. Bønder og snåljåper..
Men trøndern kuppa nrk sø....
Rita Westvik med flettehåret var k u l t u r e l l  og alternativ på fredagskvelden, og Alf Tændis ble kongen av lørdagsunderholdning.. Trøndere hadde finkultur... fiolin i de finere konsertsaler, og rock..

Og tilbake sto vi... kæll med rutete caps og selebukser.. "Hællæ..."
Trøsta litt med at "Det årnær sæ" men det hjalp jo ikke når vi skulle ut og være ambassadører.
De som begynte på skolen vår fra andre steder var ikke spesielt imponert over  lokalmålet.
Vi hadde lange diskusjoner i klasserommet om dialekta vår var stygg eller ei på ungdomskolen og videregående.. Tok aldri slutt jo..
Og steile var frontene...
Sjøl anså jeg det som svik å ikke preke det målet vi hadde, det var jo unikt!
Det var Glomma, gutta på gølvet, besteforeldrenes mål.. Det var hjemme, det en hørte når det kom besøk..
Også skulle ikke det være godt nok? Det var gutta vi var forelska i sitt mål når vi beundra dem i smug.. Var ikke det no å væra stolte 'a?
Skulle vi late som vi kom fra Oslo da eller? Fake og jukse, skamme oss over byen vår??

"I nynorsk er det -ar i hankjønn bestemt form entall, sa språkpatriot Magne Aasbrenn i klasserommet en dag på tidlig 90-tall. I Fredrikstad er det -ær. Guttær, båtær,bilær.. "
Stikk den , Ivar Aasen..
Og her røkær vi.. om du røyker, så kan det ente være no lovlig i  den tobakken.. mævvr i flertall er mør, og vi gikk søndagstur i Bjønndær'n, og jangla på vollane

Vel , Raymondstempelet fulgte oss ut i verden. Det.. og Hvalersomre, håndballcup i Kongsten. Kort vei til Sverige.. Fleskeraid og skjærgård.. Det kjente døm te.. Det var vårs.
Og noen fedre kunne jo fortelle at de hadde vært i millitærtjeneste i Gamlebyen når de var på konferansetime.. Ille fint get
Det var det vi var, det vi stod for.

Og Raymond- kloninger.Søte, morsomme, bondske, men ikke til å regne med..

Om en da skal gidde å høre på hva utaskjærsingen slærvær om...Som atte det egentlig er noe finære no aant sted. En kan jo bli i byyn. Nok å ta sæ te...

Men  jeg dro ut nå ut, retning nordover.. Og slo om målet ... Rommet mitt var klistra full av bilder fra hjemme.. Men jeg slo over.. Ikke frivillig.. Men ungene skjønte meg ikke.. De mente jeg snakka dansk.. Fikk trønderen høre det samme?

Så jeg ble "østlandsk".Men det var  nok noe i slengen i målet  mitt som gjorde at det falt på plass når folk spurte. Selvsagt... Østfold!
Det var ikke med vilje.. og når jeg var hjemme så preka jæ som bara den..

Dialektfantast har jeg alltid vært.. Var glodig provosert da jeg gikk på 3vk kurs i språklære  på Høgskolen i Finnmark og ikke lærte en tødden om Østfolddialekta..
Oslo og Hedmark, da var det området dekka...
Mens affrikater (tj-lyd) fra Karmøy og dativ i indre strøk i Telemark var sååå spennende..
Om jeg satt stille og ikke sa i mot? Trurn'te det, nei..
Foreleseren var til overmål finsk, så det var sikkert ikke hennes feil..Om hun hadde fått sin utdannelse i Oslo, så var hun jo et offer for overmakta..

Også kom Lange flate ballær, og "VG-dama" Ny tid, nye takter!
Jeg fikk akutt hjemlengsel, selv om jeg så begge filmene på kino i Fredrikstad.
Ja, det var plumpt, russehumor for voksne, folkelig om du vil, men det var vår dialekt, vår væremåte, våre gater og landemerker. De fikk ialle fall ting til å skje, de der... Sto'nte med henda i lomma og sa hællæ...

Og Raymondstempelet forsvant litt. Øyvind King Kong hadde jo mer å ta seg til..
Tror ikke Raymond er død, han har bara trokke sæ tilbake ei stønn. Han føller nok me!

BarneTV skal også takkes. Især Elias serien. Riktignok bare ei kran, og ingen viktig båt, men alikevel..
Og Obelix. Obelix passer godt som Østfolding..Det ærnte så gæli å væra snill, men en vil jo kunne væra litt handlekraftig åsså

Men om ungdommen svikter i fylket mitt, så må jeg på banen, pælær eller ei!
Jeg skjønner jeg har en kamp å ta.. og jeg trekker i språkdrakten min, så Østfoldbunadsølvet svulmer i bringa..
Jeg skal gjøre mitt ytterste for å være ambassadør i eksil. Ikke bare slå om midt i setningen når vi passerer SmartClub i Råde, på vei til mamma, men også i mitt virke her på Romerike.
Jæ skal preke, bredt og stolt når anledningen byr seg, jæ skal vele, og tælle, pete og  bruke kjeften på rett skaft!
Jæ ska bruke bæl- der det passær sæ! Jæ ska si guttær ( i allefall fortsetta med det), og jæ skan'te skjems, det ska jæ låve dår!

Kort sagt, jeg skal gjøre mitt for  å bevare min lille flekk på dialektkartet.. For dialekt er kult..
Det ernte bra vettø, når det bara er andres dialekt som er fin...


Kilde: planetware.com