 |
| (Kall det en familietradisjon..Farmoren min delte ut minitannkremtuber til besøkende julebukker...) |
Tja... så lenge unga kan få fly rundt i nabolaget og lever ut sin indre zombie eller bøddel, er det vel greit? Mye god barnespykologi i det?
Joda, om en mener at det er ok å feire noe bare for å feire, så for all del...Men blir ikke det litt tomt ??
En tomhet som ikke kan fylles uten å grave litt dypere i snadderposen?
En ting er sikkert , halloween er kommet for å bli. Reformasjonen i 1537 til tross.
For så lenge det fenger unga, involverer handelstanden og, godis , så er det bare å drive på.,..
Og det gjør de altså.Driver på..
"En må jo bare gi seg, og la unga få feire" sier folk.
Facinerende hvor lett det er å være pushover...
Halloween er ikke bare vår yngste nye feiring ( i skarp konkurranse med babyfester) , men den eneste merkedagen hvis sett av ritualer og tradisjoner kommer nedenifra. Fra ungene. Og via barnehagen.
Og filmer, ikke ,minst..
Og i sannhetens navn: hos oss her på berget er ikke halloween noe annet enn et temakarneval. Hvor en som nabo er forventet å delta med usunne sukkervarer. Uten gjenytelse. Og det er vel der en gjerne skulle gjenoppvekka julebukktradisjonen.
Å finne på puk fordi en ikke får det søte en har lyst på tror jeg politiet kan fortelle mye om etter helgevakta en hvilken som helst måned. Tror ikke det blir mer juvenile-mayhem i barneskolekretsen fordi om....
Men når jeg trekker fram tradisjoner, så er det jo fordi at bakenfor hekser , troll og europrissnadder og gresskar med slangetå-følge, så er det jo en tanke et eller annet sted.. Er ikke det greit å kjenne litt til?
Og vi begynner ikke i USA.
Neida, vi skal tilbake til Irland. Der helgen ikke betyr de tre siste dagene i uka, (der en også spiser godteri)
Wikipedia forteller:
Halloween har sin opprinnelse i en pavelig bulle fra 749, ført til USA på 1600-tallet av engelske immigranter, dog med elementer fra andre lands emigranter. Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene trick or treat. Rundt millenniumskiftet begynte også feiring av Halloween å bli utbredt også i Norge.
Altså: helgener, paven,og martyrer..
Katolikker.... Noe vi slutta med å være i 1537.Men er det alt?Finnes det andre tolkninger enn jippekommers og papisme?
Jada. En kan jo velge seg allehelgensaftenfeiring.
Som er en nedtonet protestantisk versjon av det hele.
http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=333966
I folkelig versjon: En minnes de døde, de som vi har mistet. En kan tenne lys i mørket, for november er nattesvart.
Og hvor er linken mellom å savne en kjær bestemor og å la lillebror få vampyrtenner og blodflekkede kinn på denne dagen?
Jo, her :'
http://no.wikipedia.org/wiki/De_D%C3%B8des_dag
En forsoner seg med døden ved å herme, leke, skremme den bort.Ta den inn som en gjest, og sender den så på dør med en fest.
.Kristendommen møter en annen gammel lokal feiring, og så hepp hepp, så har vi noe nytt.
Og fra hodeskaller er ferden kort til andre van- og udøde spetakler.
.La oss grave litt dypere i den keltiske tradisjonen;
The festival observed at this time was called Samhain (pronounced Sah-ween). It was the biggest and most significant holiday of the Celtic year. The Celts believed that at the time of Samhain, more so than any other time of the year, the ghosts of the dead were able to mingle with the living, because at Samhain the souls of those who had died during the year traveled into the otherworld. People gathered to sacrifice animals, fruits, and vegetables. They also lit bonfires in honor of the dead, to aid them on their journey, and to keep them away from the living. On that day all manner of beings were abroad: ghosts, fairies, and demons--all part of the dark and dread.
http://inventors.about.com/od/sstartinventions/a/Samhain.htm
Så sløret mellom de dødes og vår, de levendes verden er tynnere i disse tider.
Og samhain har røtter enda lenger tilbake enn kristendommen...
Samhain became the Halloween we are familiar with when Christian missionaries attempted to change the religious practices of the Celtic people. In the early centuries of the first millennium A.D., before missionaries such as St. Patrick and St. Columcille converted them to Christianity, the Celts practiced an elaborate religion through their priestly caste, the Druids, who were priests, poets, scientists and scholars all at once. As religious leaders, ritual specialists, and bearers of learning, the Druids were not unlike the very missionaries and monks who were to Christianize their people and brand them evil devil worshippers.
Eller.... en kan vende seg i helt annen spirituell retning:
De som omtaler seg som wicca eller paganister har sin egen tolkning av samhain.
http://paganwiccan.about.com/od/samhainoctober31/p/Samhain_History.htm
Samhain is known by most folks as Halloween, but for Wiccans and Pagans it's considered a Sabbat to honor the ancestors who came before us. It's a good time to contact the spirit world with a seance, because it's the time when the veil between this world and the next is at its thinnest.
Så, for å oppsummere:
Halloween er like sammensatt som frankenstein sjøl.
Gammel keltisk folklore møter kristendommen som møter USA, som møter Sør- Amerikansk folketradisjon som møter spansk katolisisme, samt en raus dæsj av kommersialisme og lettsindighet og sukkerlengsel, krydret med ettertenksom pietisme og litt melankoli. Og med en ettersmak av takknemlighet for de før oss. og hva de betydde.
Rene heksegryta, ja...En kan jo ikke si noe annet..
Så, her kan en jo velge.. Plastikkbøtta med knokkelsleiv, eller et stearinlys på bordet i stille ettertanke.
Og kanskje en skummel film?
Jeg skal se Lace 2 serien. Om jeg ikke tar feil vil det å se den igjen være riktig så traumatisk skremmende.
 |
| min samhain |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar