La det være sagt med en gang : jeg er skeptisk til norsk film.
Mulig det er budsjettene det er noe galt med. Om det er skattepengene mine de trenger, og jeg kan få en ny gullegod "verd det"- mys ut av det, så for all del...
Hva jeg har i mot norsk film?
Vel, jeg er ikke helt lukka og i vranglås, det har blitt laga n o e bra i dette landet de siste åra, men veldig mye er middelmådig og omtrent blåkopi av hverandre.
Og fellesnevneren er at det skal overdoses på kleinhet. Og en skal bæde. Ta den helt ut... For å vise at en er nordmann og kun kan utrykke sitt kulturspråk når en står i stormen. En skal liksom bryte grenser. Blir drama av sånt.. Gjeeeeesp. (Wam og Wennerød rir ikke igjen, de har aldri steget av gampen.)
Og ja, jeg vet at jeg ikke er ungdom, og at sjangeren ungdomsfilm ikke er for meg. Men jeg kan vel alikevel ha en mening om hva en god film for de unge er?
Skolesekken er et morsomt fenomen som skal sikre ungdommen kultur, rett inn i klasserommet så og si. Så, gratis kino og møte med en ekte regissør, det kan jo bli greit..
Hva jeg visste om filmen? At den laga litt baluba i nettdebatter fordi det i trekantdramaet var en konstellasjon vestkantjente og somalisk gutt fra østkanten som var ansett som ikke særlig sannsynlig.
( og da kan en jo fantasere seg til resten , i the cyberworld of trolling and gutter, gore and guæææææch! Si utlending, og vi er far beyond Gallifrey...)
Så, der satt man. En innføring fra regissøren , og presentasjon av en av skuespillerne ( like lekne og ivrige begge to: å lage film er moro moro moro) og så var det snurr film. ("Innledningen er filma på årntlig i Oslo, natt til 17, i 2013, bare så dere vet det...")
Vel.... Det tok ikke lang tid før jeg ønska meg en fjernkontroll med tilgjengelig stoppknapp, eller tidenes magasjuke så jeg kunne søke tilflukt på damenes. For der inne hadde jeg ikke lyst til å være.
Altså... jeg vil ikke gå for full slakt. Jeg ville gitt filmen en 4 , som ungdomsfilm faktisk.
Skuespillerne fungerer sammen, replikkene faller lett ( fordi ungdommene fikk i stor grad utforme dem selv.Sjakktrekk) Historien er evig aktuell, og kombinerer trekantdrama problematikken med valget mellom dama og kameraten helt mesterlig.
jeg tror på Thea og Sam, og Amir, selv om jeg lurer fælt på hvordan de møttes. Elevene mine mente nettet kunne være en mulighet. Eller et utested. Den kjøper jeg
De andre karakterene blir en også glad i.
Fargene og lyset gjorde meg deppa over at vakre Oslo må vente så mange måneder i den stygge oktober og vintersuppa før vi kan ha en overjordisk vidunderlig vår igjen..
For Oslo er vakker, i sær på film. Det hjemmevante blir glamorøst liksom. For alle har vi et forhold til Oslo. Enten det nå er hat eller elsk, og helst begge deler.
Musikken passer fint, jentegjengen som gjør seg klar til fest er så real life som en kan få dem.
Jeg er helt med der.
Ingenting som skjer i filmen er fremmed for virkeligheten. For all del..
Men det som ga meg en emmen og etterhvert kvalmende følelse var mangelen på origialitet.
Hvorfor må ungdommer i norske filmer oppføre seg så kleint? Ta helt av liksom?
Jeg måtte bare stille meg spørsmålet ( og ja, jeg måtte jo selvsagt si det høyt også, det var begynnelsen på den såkalte
beefen jeg havna i :)
Hvordan synes dere selv dere fremstiller norsk ungdom i den filmen her?
Svaret var jo greit nok ; dette var en fremstilling av et miljø, ett av mange, som alle ungdommer kunne kjenne seg igjen i. og de unge i filmen hadde fått være med i stor grad å utforme den.
Så klart, tenker jeg. Det er jo selve stereotypen på hvordan bædæss ungdommer oppfører seg.
En sånn gjeng en skulle ønske en var i sjøl, eller i allefall så nære at en fikk et innblikk. Få være der det skjer..
Jeg fikk "moralsk pekefinger" og "alle kjenner noen, sikkert du også" , og alle har vært på en fyllefest, gjort litt hærverk, alle nå til dags har et annet språk enn de voksen ville godkjenne..
( så får jeg leve med da, at ungdommer kaller hverandre fitte og mannehore, for sånn er sjargongen...
Jeg bare tviler på at fordi om en gjør det i en viss setting, og at det blir gjort, uten at en fjortis flipper av den grunn , gjør det helt vanlig og mainstream.
Fordi om det har blitt gjort, så er det ikke nødvendigvis normen.)
Og da, mente han fikk noen andre lage film om de snille.
Der fikk jeg den
For all del. Hans film , hans valg Ta av, ras mot omgivelsene når du du sitter til oppover halsen i møkk, og verden gir alle spader for å fylle på.
Har man sex, så er det spytt og tunge.
Ja, ingen kan fyllerølpe som nordmenn, ingenting hyler nasjonalromantisk kontrast som festen natten til den søttende versus det gnistrende bunadsølvet og strambukselinning foran slottsbalkongen i 12 tiden..
Jeg ser den..
Men bare fordi du kan, så behøver du ikke at du bør...Hele fandens orkesteret. Nok en gang. Når det ikke har noen vettug hensikt..
Jeg kan bare ikke fordra når filmer fremstiller bølleoppførsel som butikktyveri, nark og happy hærverk som morsomt og kult, bare for å lage spenning og fenge ungdommen.
En generasjon ungdom som i tillegg aldri har vært mer skikkelig...
Nei da, herr regissør, jeg vet meget godt at det ikke var en oppfordring til å sniffe, kvarte, slåss eller pule vilt. Jeg tror heller ikke mine søte 10.klassinger kommer til å ta etter.
Det er de for smarte til. Det er forskjell på film og virkelighet. Selv om filmer skal speile en sann virkelighet..
Men det betyr heller ikke at det er greit. Selv om det er action!!
Jeg synes det var kleindust da jeg var fjortis, og jeg synes det er kleindust nå.
Nok en gang : Det er billig om det ikke er en hensikt bak det. Når det bare er for... ja ingenting..
( og når det skal rettferdiggjøres fordi vi vet det skjer ett eller annet sted.....)
Og for å ta min frustrasjon videre : Når en endelig har kommet til 2014, året da en ikke må ha med en ungdom med utenlandsk bakgrunn i en film bare for å være PK... Når en tar det brilliante valget det er å lage en film om en gjeng ungdommer i Oslo, og 80% av skuespillerne er fargerike som regnbuen ( til og med en sterk, vettug mor fra Somalia, ) så velger en å stupe ned i stereotyp fella.
For alle vet jo at i Oslo, der er det fart i fargede nabolag.. Så da er det jo ikke rart at en må være gængsters.Da blir jeg lei meg, og får mest lyst til å buuue!
Det er så platt og lite nytenkende at jeg kunne rive av meg håret i frustrasjon!!
( og å mate en kanin med øl, og jage den over plenen? Er det også greit og morsomt fordi det skjer i virkeligheten ? Er det et komisk relief at kanina også " får seg noe"?? Har vi ikke kommet lengre, har vi ikke lært noe om dyr som underholdning? Tipper kanina digga å være statist blant en hel horde statister som leker fyllefest. Yupp, når det gjelder dyreplageri, da tar jeg fram den sure, stinkende moralske fingeren)
Så, la noen andre lage filmer om noen snille greie ungdommer??
Ja, hvorfor ikke? Slike filmer ville i allefall være et friskt pust ( og jeg synes Evy Bøgenes skriver som ei pyse) Vet ikke helt hvordan sånne filmer skulle være, så kom igjen, try me?
Avslutningen på kinoen ble noe frustrerende for meg, ikke fordi jeg plutselig hadde en helt trinn med elever som trodde jeg virkelig hadde droppa ut av en Tardis ,for det må en tåle om en har en mening en vil ytre som ikke er stueren i det nevnte selskap, men fordi jeg ikke klarte å formulere meg helt som jeg ville. (Manglende diplomatiske evner hjelper ikke på..) Og motparten, filmmakern, hadde fått mer enn nok av lærern.
Så, der hadde jeg altså sjokkert elevene mine.
Tilbake i klasserommet var de mer ivrige enn vanlig;
"Vi må snakke om filmen?"
Gjerne det.
Og stol på at en god diskusjon med 10. klassinger kan gi deg mange gode innspill og god peil på pulsen.
Nå kan en jo vurdere skadeomfanget av at læreren snakker fra levra.
Og at det ble en beef på kinoen. Men kanskje de husker det for noe godt også??
Men som sagt, i bunn og grunn er det ikke selve filmen som gjør meg oppgitt
Det er bare at den er en brikke i en lang tradisjon i norsk film.
Om kleinhet. og bædness hardcore. Gni is i trynet, for å referere til en eldre "kreativ" ungdomsfilm som skulle handle om det å bli voksen, som alle andre ungdomsfilmer.
Kjære regissør, fra hu sure ( i dine øyne, sikkert) lærern på bakerste rad : Du ville lage en rølpete film, ren underholdning, en lekeplass for ideene dine.
Det er en kunsters rett. det klarte du
Jeg bare hungrer etter noe nytt... Synes ungdommene fortjener det.
For det er så mange gode historier som venter på å bli fortalt og funnet der ute. Både fra Oslo og andre steder. ( kanskje enda mer fra andre steder, sånn at vi kan knerte noen stereotyper der også)... Med evige temaer, og indre liv som skal skildres.
De er jo bare å gripe..
( Jeg kan godt lage en liste over gode norske filmer, som passer for denne gruppa i befolkningen, men det er et helt annet blogginnlegg)
