Lurer på om vegetarianere utfører blowjobs?
Jeg tror ja, for det er vel ikke noe problem når kjøttet ikke lider??
søndag 22. november 2015
18 + Veggis vits..
For god til å ikke legges ut, for tvilsom til å legges ut som status:
Lurer på om vegetarianere utfører blowjobs?
Jeg tror ja, for det er vel ikke noe problem når kjøttet ikke lider??
Lurer på om vegetarianere utfører blowjobs?
Jeg tror ja, for det er vel ikke noe problem når kjøttet ikke lider??
fredag 20. november 2015
Pre -advents tanker
Hipp hipp hurra.. vi går den søte juletid i møte....
Og jeg kommer ikke i stemning .. Tror faktisk ikke jeg kommer til å bli julehyperhappy i år..
Uansett snø eller farga lys i valsetakt..
For jeg har verdens mest uoppnåelige ønskeliste i år..
Jeg topper barndommens nye tenner til gyngehesten, og den er drøyere enn en smask på truten av en aldrende brite...
Kommer aldri til å få den under treet, her må nissen kapitulere..
Hvordan tilfredstille en quinde i bekymringsfasen ??Om det er alder eller vett, det vet jeg ingenting om..
Først og fremst ønsker jeg meg trygghet og håp. For meg og mine.
Gi, meg et "abbone- mang" på det, du, nissefar..
- At det skal bli gode , ikke fantastiske som i fantasililonistiske økonomiske tider, at det ikke ender i massearbeidsløshet..
- At de som er rike i landet vårt ikke skor seg ennå mer enn de gjør, og at det offentlige blir ennå mer utarmet, om det nå er så at det blir trangere.
- At de som kommer til oss skal få lære om Norge, lære seg språk og kultur og få bevist at de er en berikelse for landet
- At færre skal ha behov for å komme, fordi verden er et bedre sted..
- At de som sliter med tunge tanker skal få lys og håp og styrke
- At egoisme og korttenkthet kan erstattes med mer konstruktive fornemmelser
- At det skal bli lettere å få egen bolig og fast arbeid i 2016.
- At selv om det gir arbeidsplasser at vi kan kutte ut eller ned på det unødige vi bruker penger på i desember... Marakkels og plastikk, statussymboler som ikke tilfører noe godt.. Ikke bare i desember heller, men hele året....
- At vi skal sette pris på fagforeninger , og den jobben de nå kjemper mot PISA og TISA og annen styggedom. Se verdien og nytten vi har av samarbeidet med de ulike partene... tross alt.. Rettigheter er noe som må brukes og vernes.
- At vi kan ta vare på hverandre mer, og se hverandre, selv om ikke alt kan måles.
ja, kort sagt ønsker jeg meg til jul i år, mer å beholde det vi har, enn å få noe nytt..
God advent..
Og jeg kommer ikke i stemning .. Tror faktisk ikke jeg kommer til å bli julehyperhappy i år..
Uansett snø eller farga lys i valsetakt..
For jeg har verdens mest uoppnåelige ønskeliste i år..
Jeg topper barndommens nye tenner til gyngehesten, og den er drøyere enn en smask på truten av en aldrende brite...
Kommer aldri til å få den under treet, her må nissen kapitulere..
Hvordan tilfredstille en quinde i bekymringsfasen ??Om det er alder eller vett, det vet jeg ingenting om..
Først og fremst ønsker jeg meg trygghet og håp. For meg og mine.
Gi, meg et "abbone- mang" på det, du, nissefar..
- At det skal bli gode , ikke fantastiske som i fantasililonistiske økonomiske tider, at det ikke ender i massearbeidsløshet..
- At de som er rike i landet vårt ikke skor seg ennå mer enn de gjør, og at det offentlige blir ennå mer utarmet, om det nå er så at det blir trangere.
- At de som kommer til oss skal få lære om Norge, lære seg språk og kultur og få bevist at de er en berikelse for landet
- At færre skal ha behov for å komme, fordi verden er et bedre sted..
- At de som sliter med tunge tanker skal få lys og håp og styrke
- At egoisme og korttenkthet kan erstattes med mer konstruktive fornemmelser
- At det skal bli lettere å få egen bolig og fast arbeid i 2016.
- At selv om det gir arbeidsplasser at vi kan kutte ut eller ned på det unødige vi bruker penger på i desember... Marakkels og plastikk, statussymboler som ikke tilfører noe godt.. Ikke bare i desember heller, men hele året....
- At vi skal sette pris på fagforeninger , og den jobben de nå kjemper mot PISA og TISA og annen styggedom. Se verdien og nytten vi har av samarbeidet med de ulike partene... tross alt.. Rettigheter er noe som må brukes og vernes.
- At vi kan ta vare på hverandre mer, og se hverandre, selv om ikke alt kan måles.
ja, kort sagt ønsker jeg meg til jul i år, mer å beholde det vi har, enn å få noe nytt..
God advent..
 |
onsdag 18. november 2015
om å skjule hemmeligheter av den blåsvarte sorten..
Jeg har de siste dagen hatt den skjebne å ha en real blåveis under det ene øyet.
( nei, ingen bilder i dette innlegget)
Årsaken skal jeg ikke komme inn på, men forbigå i stillhet, for det er noe jeg ikke ønsker å utbrodere. Ferdig snakka.
Og det er jo litt uvanlig for meg som har en utbredt delingskultur, og klarer å se en morsom historie å fortelle i det meste.
Nei, sorry, ingen morsom stubb av typen da jeg smalt inn i vantet i Stjernehallen som 11åring da jeg gikk som nybegynner på kunstløpskole..
Så, dette er med andre ord noe jeg ikke vil ha så mye blest om.
Skjønt, i dagslys er det jo godt gjort å skjule slikt.
Og "Jeg er ikke klar til å snakke om det ennå.." funker knapt nok første dagen.
Har endt opp med en "ikke noe å snakke om, pfft" Blir lettere og lettere å gjenta..
( og så skylder jeg mannen å si at han ikke er delaktig....)
Løsningen ble å finne fram tuben med dekk krem, og ellers la det stå til..
Herved vil jeg si noe om det å prøve å skjule seg , når det ikke alltid går.
Jeg mener : når jeg forsøker noe slikt, så får man jo noen tanker.. og ja, jeg sier forsøker..
¤ For det første så er det slitsomt. Å passe på å unngå lys, ikke se folk i øynene, og å vente spørsmålet om hva som har skjedd. Du er obs på det hele tiden, selv om en glemmer det for en liten stund. så, rent kjett er det, først og fremst. En blir pokker så selvbevisst
¤ og som underpunkt : hvor lett det er å unngå å se folk i øynene, selv om de tror du gjør det, og de tror de gjør det.. Og det vet jeg, for jeg kan ikke unngå å se det lille sekundet de registrerer det, men velger å ignorere, men alikvel tar inn observasjonen. Litt avsky, litt overaskelse, litt egen tolkning, og så skjule at de har sett, og late som ingenting Så : jeg ser folk i øynene uten å tenke over det, og tror alle er like åpne.. Interessant.. Det var en vekker...
¤ Å bortforklare / ikke svare er en kunst.... Jeg har ikke barn, og er ikke god på avledning. Salig er de som bare prater om seg og sitt, og ikke spør om noe. "Vil ikke snakke om det!" innbyr jo til spekulasjoner. Og jo mer mystisk jeg lyder, jo mindre funker avfeiiing som metode, hvilket er det en vil oppnå..jeg kan ikke dette her, det meste kan jo deles, tenker jeg.. Tause Eirin, det er noe annet enn taushetsplikt , venners hemmeligheter og julegavelister..
¤ Følelsen av skam. At det er noe galt med meg, at jeg stikker meg ut negativt...
Litt kjent for en neglebiter, men alikevel... En holder ikke helt mål akkurat for øyeblikket. Blåveiser er jo heller ikke noe å være stolt av, for å si det sånn.
Jeg tenker også mye på hvordan det må være "å leke "denne leken oftere enn meg... De som har partnere som slår, eller som selvskader og ikke vil bli sett. Solbriller, dekk- krem , alltid lange ermer og så videre. Så ufattelig ufritt.. å hele tiden håpe å ikke bli avslørt, møte avsky eller folk som ikke kommer til å forstå eller vil forstå.. Late som, avlyse avtaler, unngå folk.... Jeg er heldig...
Og videre : hva med dem med usynlige sår, som har det vondt inni seg, og er redd folk skal se etter, en gang til... Det er jo ikke alt som alle skal vite... Nyttige refleksjoner å gjøre seg..
¤ Hvilke mennesker som spør : merkelig nok er det få menn... De registerer skyggen, men fortsetter samtalen som om ikke noe har skjedd. Damer er altså mest pågående. Bekymret, omsorgsfulle, oppriktig engasjert..
Befriende for meg som er ute av "Ikke se meg" leken når blåveisen visner, men også litt bekymringsfullt. Tør ikke menn ta opp slike temaer? Blir de usikre i sånne følelsesgreier? Er dette en manne ting? Handler det om å ikke trå over andres grenser?Rett og slett la folk være i fred?
Elevene mine har jo også spurt, og der er det ikke noe skille på kjønn. Så, på ett eller annet tidspunkt så lærer altså unge menn at en skal passe sine egne saker og holde munn
¤ At det er litt godt å se forvandlingen med sminke. Jeg har jo faktisk et ansikt å ivareta også. Kanskje det blir lettere å fortsette med krigsmalinga nå som det har blitt et nødvendig rituale på morran?
Hver morgen når jeg nå våkner betrakter jeg halvmånen under øyet og tenker ; tålamod...
Så, aldri så galt når en kan ta lærdom..
( nei, ingen bilder i dette innlegget)
Årsaken skal jeg ikke komme inn på, men forbigå i stillhet, for det er noe jeg ikke ønsker å utbrodere. Ferdig snakka.
Og det er jo litt uvanlig for meg som har en utbredt delingskultur, og klarer å se en morsom historie å fortelle i det meste.
Nei, sorry, ingen morsom stubb av typen da jeg smalt inn i vantet i Stjernehallen som 11åring da jeg gikk som nybegynner på kunstløpskole..
Så, dette er med andre ord noe jeg ikke vil ha så mye blest om.
Skjønt, i dagslys er det jo godt gjort å skjule slikt.
Og "Jeg er ikke klar til å snakke om det ennå.." funker knapt nok første dagen.
Har endt opp med en "ikke noe å snakke om, pfft" Blir lettere og lettere å gjenta..
( og så skylder jeg mannen å si at han ikke er delaktig....)
Løsningen ble å finne fram tuben med dekk krem, og ellers la det stå til..
Herved vil jeg si noe om det å prøve å skjule seg , når det ikke alltid går.
Jeg mener : når jeg forsøker noe slikt, så får man jo noen tanker.. og ja, jeg sier forsøker..
¤ For det første så er det slitsomt. Å passe på å unngå lys, ikke se folk i øynene, og å vente spørsmålet om hva som har skjedd. Du er obs på det hele tiden, selv om en glemmer det for en liten stund. så, rent kjett er det, først og fremst. En blir pokker så selvbevisst
¤ og som underpunkt : hvor lett det er å unngå å se folk i øynene, selv om de tror du gjør det, og de tror de gjør det.. Og det vet jeg, for jeg kan ikke unngå å se det lille sekundet de registrerer det, men velger å ignorere, men alikvel tar inn observasjonen. Litt avsky, litt overaskelse, litt egen tolkning, og så skjule at de har sett, og late som ingenting Så : jeg ser folk i øynene uten å tenke over det, og tror alle er like åpne.. Interessant.. Det var en vekker...
¤ Å bortforklare / ikke svare er en kunst.... Jeg har ikke barn, og er ikke god på avledning. Salig er de som bare prater om seg og sitt, og ikke spør om noe. "Vil ikke snakke om det!" innbyr jo til spekulasjoner. Og jo mer mystisk jeg lyder, jo mindre funker avfeiiing som metode, hvilket er det en vil oppnå..jeg kan ikke dette her, det meste kan jo deles, tenker jeg.. Tause Eirin, det er noe annet enn taushetsplikt , venners hemmeligheter og julegavelister..
¤ Følelsen av skam. At det er noe galt med meg, at jeg stikker meg ut negativt...
Litt kjent for en neglebiter, men alikevel... En holder ikke helt mål akkurat for øyeblikket. Blåveiser er jo heller ikke noe å være stolt av, for å si det sånn.
Jeg tenker også mye på hvordan det må være "å leke "denne leken oftere enn meg... De som har partnere som slår, eller som selvskader og ikke vil bli sett. Solbriller, dekk- krem , alltid lange ermer og så videre. Så ufattelig ufritt.. å hele tiden håpe å ikke bli avslørt, møte avsky eller folk som ikke kommer til å forstå eller vil forstå.. Late som, avlyse avtaler, unngå folk.... Jeg er heldig...
Og videre : hva med dem med usynlige sår, som har det vondt inni seg, og er redd folk skal se etter, en gang til... Det er jo ikke alt som alle skal vite... Nyttige refleksjoner å gjøre seg..
¤ Hvilke mennesker som spør : merkelig nok er det få menn... De registerer skyggen, men fortsetter samtalen som om ikke noe har skjedd. Damer er altså mest pågående. Bekymret, omsorgsfulle, oppriktig engasjert..
Befriende for meg som er ute av "Ikke se meg" leken når blåveisen visner, men også litt bekymringsfullt. Tør ikke menn ta opp slike temaer? Blir de usikre i sånne følelsesgreier? Er dette en manne ting? Handler det om å ikke trå over andres grenser?Rett og slett la folk være i fred?
Elevene mine har jo også spurt, og der er det ikke noe skille på kjønn. Så, på ett eller annet tidspunkt så lærer altså unge menn at en skal passe sine egne saker og holde munn
¤ At det er litt godt å se forvandlingen med sminke. Jeg har jo faktisk et ansikt å ivareta også. Kanskje det blir lettere å fortsette med krigsmalinga nå som det har blitt et nødvendig rituale på morran?
Hver morgen når jeg nå våkner betrakter jeg halvmånen under øyet og tenker ; tålamod...
Så, aldri så galt når en kan ta lærdom..
Vinterlagring på Vepzen
Jeg torde ikke vente lenger. selv om det er meldt mildt og snøløst lenge, så kan jeg ikke stole på at jeg kommer meg på jobb, ikke når det er blått og vått.
Snøen kommer jo senere, så det er glatta som styrer sesongen..
Tre dager på rad med ruggel og holke, så er det bare å kapitulere. Jeg kan bare ikke sjanse..
Turen ble kort, Vepzen overvintrer nærmest i nabolaget i år, ikke noe Maura eller Skedsmokorset.
Ny plass, håper jeg blir fornøyd, har hatt lite å klage på tidligere..
Så, hvem som kommer først i år, trekkfuglene eller meg inn for å hente sykkel, det gjenstår å se....
Liten trøst er at jeg kan ta buss til jobb nå, slik som i gamle dager...
God vinter lille vepzen! Sees når stygge hvite snøen går..
hundedress ferdig!
Fulgte oppskriften til boka hundestrikk, men vet hvor jeg må legge ut og ta litt inn, og hvor langt det må være.. Ikke islenderlus denne gangen, men riller innimellom glattstrikken. Så samme oppskrift, men simplere mønster
Det må bli bein på det neste prosjektet nå...
Tardis er fornøyd
drops baby ull, pinne 2,5
Det må bli bein på det neste prosjektet nå...
Tardis er fornøyd
søndag 8. november 2015
En nordbagge vender tilbake... ( dommer blogg)
Tjohei, så for en i vesterled, tilbake til Karlstad, tok oppfordringen om å returnere, og denne gang med hund.
( hadde vel ikke trodd at jeg skulle det... med en som ikke virker og en som er ung og tullerusk.. men som dommer hadde jeg ingen betenkeligheter med å stille..)
Hotell Gustav Frøding , fredag kveld.
Dansband, tradisjonen tro.
Sovnet alikevel...
Måtte finne lufteplass.... koselig kveldstur i finere boligstrøk, Ikke en kjeft å se. Svenske syklister ble ikke påtalt..
Avgang 8 fra hotellet ( kun hundefolk er så idiot å gjennomføre dette frivillig. Hotellfrokost er jo også en motivasjon..)
Hang på kjentfolk, så vi fant fram. ( ny sjåfør denne gangen) Nattregnet hadde stoppa. Takk og lov.. Våte kalde kinesere er noe herk
Godt å vite hvor en skulle, og godt med kjente fjes. Miljøet er jo ikke større. Mange nye også.
Hallen duftet deilig av smågodt og hund. To av mine favorittsaker. Hadde med sokker, de reddet meg, det er ganske rått i en sånn lagerhall.
Nå gjaldt det å representere Norge på en god måte. Være hyggelig, fattet og dannet. Reflektert og rettferdig
Klassen min, FS 1 var delt i to, før og etter lunsj så jeg skulle både dømme og spise før det var oss. Deltaker 22...
( hvordan det gikk, kan leses i Tardis sin blogg...)
Dobbelt stevner, FS lørdag 7 og HW søndag 8 november.
Jeg fikk selvsagt kjørt meg i begge disipliner, selv om det ikke var like mange deltakere som i våres.
Så lørdagen var spennende på begge måter. Mye flott å se, ingen typiske trender denne gangen, men med få unntak bare nye program .
Mums og nam nam for en nordmann fra et mye mindre miljø.
Jeg liker svensk effektivitet. Borte er protokollene før en får snudd seg..Og premieutdeling omtrent samtidig som sistemann går av banen. Men det er ikke mye tid til å dvele , det lærte jeg sist gang..
Deltagerne krysses av på liste, ingen speaker.
Glade hunder og glade eiere. Så mange gode øyeblikk. Solskinnshistorier... Dette er kultur og performance!
Er så stolt av sporten min , hvor det er kreativititet og samarbeid som står i fokus..
Det var 6+ også, to ekvipasjer. Skjønt , i Sverige heter det Ttm (Teamwork to music)
Da er det mye å holde øya på...
( vi får stå på, Ine...)
Bubbelklass var helt til sist. Det var gøy, vi var med der også! Lucky dip kalles det i Norge, men jeg har aldri opplevd det..
En kommer ut på banen, uten noen bånd eller belønning, og får to minutter med en random låt... Begynte å lure på om noen skylte dj'n penger eller noe.... Han var snill med meg..
Vi slutta relativt tidlig på lørdag, men var slitne likevel...
Middag på hotellet, kveldstur med gutta, og sløving før en sovna...
Leste et par dikt av Gustav Frøding. Må lære meg mer Værmlandska...
Søndag morgen : Kunne sove litt lenger, men våknet til regn. som var borte med alarmen som hylte. Er det derfor Karlstad skryter av sola? De jukser.... det regner på natten, og da er det vel ikke bare fint vær?
Nå var hundene mine bare på stas, jeg skulle bare lufte dem og være dommer hele dagen.
Satt fort med en følelse at vi burde prøve oss , Mack'n og meg... Kanskje sparke i gang ideen? Det er jo så flott når det er bra... Og tenk om vi kunne bli gode..
Blir alltid imponert når en klarer å fortelle noe med heelwork. En kan jo fort låse seg fast på disse posisjonene...Alikevel, folk klarer det! Å formidle en fortelling eller en stemning.
Uten tvil et høyere nivå enn i Norge, men vi er jo så få i denne grenen
Og best som det var så fikk jeg gulblå slufse på og det ble spilt nasjonalsangen, du gamla du fria. Sånn blir det når en skal dømme svensk mesterskap i 6+
Så gøy! Da var vi 4 dommere da, i stedet for to. ( med svenske flagg tepper på stolene, og flagg på veggen)
Det ble tatt bilder og høy stemning.... nesten litt nordisk, tenkte jeg.. ( men jeg er jo ikke gulblå?)
Og så var det hele over, etter andre runde med klasse 3.
Fy søren så heldig jeg er som blir invitert, får forpleining, og tilgang til fantastisk hundesport på første rad!!
Kom til Norge, folkens!! Vi lover å ta dere godt i mot ( og vi er færre, så dere har jo større sjans....)
Takk for en super helg... Kollegaene mine kommer nok til å høre mer om fantastiske Sverige på dommerseminaret til helgen... jeg skal selge inn ideen om å stille på hverandres stevner!!
Takk til flotte rosa arrangører, som har alt på stell!
( hadde vel ikke trodd at jeg skulle det... med en som ikke virker og en som er ung og tullerusk.. men som dommer hadde jeg ingen betenkeligheter med å stille..)
Hotell Gustav Frøding , fredag kveld.
Dansband, tradisjonen tro.
Sovnet alikevel...
Måtte finne lufteplass.... koselig kveldstur i finere boligstrøk, Ikke en kjeft å se. Svenske syklister ble ikke påtalt..
Avgang 8 fra hotellet ( kun hundefolk er så idiot å gjennomføre dette frivillig. Hotellfrokost er jo også en motivasjon..)
Hang på kjentfolk, så vi fant fram. ( ny sjåfør denne gangen) Nattregnet hadde stoppa. Takk og lov.. Våte kalde kinesere er noe herk
Godt å vite hvor en skulle, og godt med kjente fjes. Miljøet er jo ikke større. Mange nye også.
Hallen duftet deilig av smågodt og hund. To av mine favorittsaker. Hadde med sokker, de reddet meg, det er ganske rått i en sånn lagerhall.
Nå gjaldt det å representere Norge på en god måte. Være hyggelig, fattet og dannet. Reflektert og rettferdig
Klassen min, FS 1 var delt i to, før og etter lunsj så jeg skulle både dømme og spise før det var oss. Deltaker 22...
( hvordan det gikk, kan leses i Tardis sin blogg...)
Dobbelt stevner, FS lørdag 7 og HW søndag 8 november.
Jeg fikk selvsagt kjørt meg i begge disipliner, selv om det ikke var like mange deltakere som i våres.
Så lørdagen var spennende på begge måter. Mye flott å se, ingen typiske trender denne gangen, men med få unntak bare nye program .
Mums og nam nam for en nordmann fra et mye mindre miljø.
Jeg liker svensk effektivitet. Borte er protokollene før en får snudd seg..Og premieutdeling omtrent samtidig som sistemann går av banen. Men det er ikke mye tid til å dvele , det lærte jeg sist gang..
Deltagerne krysses av på liste, ingen speaker.
Glade hunder og glade eiere. Så mange gode øyeblikk. Solskinnshistorier... Dette er kultur og performance!
Er så stolt av sporten min , hvor det er kreativititet og samarbeid som står i fokus..
Det var 6+ også, to ekvipasjer. Skjønt , i Sverige heter det Ttm (Teamwork to music)
Da er det mye å holde øya på...
( vi får stå på, Ine...)
Bubbelklass var helt til sist. Det var gøy, vi var med der også! Lucky dip kalles det i Norge, men jeg har aldri opplevd det..
En kommer ut på banen, uten noen bånd eller belønning, og får to minutter med en random låt... Begynte å lure på om noen skylte dj'n penger eller noe.... Han var snill med meg..
Vi slutta relativt tidlig på lørdag, men var slitne likevel...
Middag på hotellet, kveldstur med gutta, og sløving før en sovna...
Leste et par dikt av Gustav Frøding. Må lære meg mer Værmlandska...
Søndag morgen : Kunne sove litt lenger, men våknet til regn. som var borte med alarmen som hylte. Er det derfor Karlstad skryter av sola? De jukser.... det regner på natten, og da er det vel ikke bare fint vær?
Nå var hundene mine bare på stas, jeg skulle bare lufte dem og være dommer hele dagen.
Satt fort med en følelse at vi burde prøve oss , Mack'n og meg... Kanskje sparke i gang ideen? Det er jo så flott når det er bra... Og tenk om vi kunne bli gode..
Blir alltid imponert når en klarer å fortelle noe med heelwork. En kan jo fort låse seg fast på disse posisjonene...Alikevel, folk klarer det! Å formidle en fortelling eller en stemning.
Uten tvil et høyere nivå enn i Norge, men vi er jo så få i denne grenen
Og best som det var så fikk jeg gulblå slufse på og det ble spilt nasjonalsangen, du gamla du fria. Sånn blir det når en skal dømme svensk mesterskap i 6+
Så gøy! Da var vi 4 dommere da, i stedet for to. ( med svenske flagg tepper på stolene, og flagg på veggen)
Det ble tatt bilder og høy stemning.... nesten litt nordisk, tenkte jeg.. ( men jeg er jo ikke gulblå?)
Og så var det hele over, etter andre runde med klasse 3.
Fy søren så heldig jeg er som blir invitert, får forpleining, og tilgang til fantastisk hundesport på første rad!!
Kom til Norge, folkens!! Vi lover å ta dere godt i mot ( og vi er færre, så dere har jo større sjans....)
Takk for en super helg... Kollegaene mine kommer nok til å høre mer om fantastiske Sverige på dommerseminaret til helgen... jeg skal selge inn ideen om å stille på hverandres stevner!!
 |
| for en koselig takk!!Jeg liker jo også ugler. |
fredag 6. november 2015
EFIT 5 november 15
 |
| 6.33 : jeg løser dagens kabal... Fikk til alle i forrige måned...Skal klare 1.11 også.. |
 |
| 7.46 |
 |
| 8.36 : 8D skal se Marie A, i forbindelse med den franske revolusjon |
 |
| 09.04 : Filmen ennå ikke startet. PC vil ikke lese dvd. Vi har forflyttet oss til auditoriet, hvor spilleren ikke vil ha kontakt med skjermen /&()/&)/&&//%% ta teknikk.. ( film startet 9.25...) |
 |
| 11.14 : Iler til norsktime. Vi skal ha presentasjoner etter at de har blitt med foreldre på jobb.Det skal snakkes om erfaringer, og utdanning på arbeidsplassen.. |
 |
| 10 53 : henger på alle doene. i kommunale bygg. Rottene skal nemlig ikke få noe å glede seg over |
 |
| 12.31 : verdens beste drikk til lunsjen.. |
 |
| 13.14 : Disse lekre rasebeina er klare for siste time.. huhuu |
 |
| 14.25 : trinnsamarbeid... Er litt mer motivert enn dette her da.. |
|
| 15.45 : punkt 1, den er støgg. Punkt 2 den er for tidlig ute.. ( var jo halloween for en uke siden..) |
 |
| 16.09 : har handla pizza, brus og godis, på vei til venninne L. Vi står stille på vei til rundkjøringa ved Skogmo, så jeg knipser |
 |
| 17.00 : Disse søte små er to uker om tre dager... Portugsisk vannhund...Born and bred |
 |
| 18.08 : Astro har hårde dager. Ikke får han hilse på valpene inne på hunderommet, og ikke får han leke med kinesertispa med løpetid .. |
 |
| 19.01 : begynt på en ny hundegenser. Nytt garn, ny ide, med riller |
 |
| 20 .56 : Vi "binger " Dr Phil i dag.Digger den mannen |
 |
| 21.47 : må si ha det til valpene... |
 |
| 22.53 : hjemme igjen, en god lang biltur. Tåkete kveld |
 | ||
| 23.44 : Gutta har fått lufting, og mat. Jeg ble virkelig rundsnust da jeg kom hjem. Valper, kompiser og løpetispe, det ble bare for herlig... Har pakket papirer, kostyme, musikk, og rekvisitter, så da er vi nesten klare for Karlstad i helgen.. Ønsk oss lykke til, Kinesen debuterer i Sverige i helga, i kreativ lydighet til musikk. |
søndag 1. november 2015
To achieve full freedom in life....
Av mangel på oversikt hvor jeg har stilongser ( holder ut på tohjulingen til the bitter freezy end) så tok jeg en runde i lageret av vinterduppeditter til øre, lår, hals og fingre/føtter...
Konklusjonen er krystall klar.
Jeg har nok luer, votter, skjerf, tørkler, sokker, lommetøfler, stilongser og halser...
Jeg har nok luer, votter, skjerf, tørkler, sokker, lommetøfler, stilongser og halser...
Fretex får også en dunge...
Så da trenger jeg ikke det til jul heller...
I likhet med:
servietter/lys/julepynt/håndklær/såpe/bodylotion og kasseroller...
I likhet med:
servietter/lys/julepynt/håndklær/såpe/bodylotion og kasseroller...
Sukk... er kommet i teatertur, hundebøker og gavekortalderen...
Hjemmelagde barnegaver er alltid fint å få...
Hjemmelagde barnegaver er alltid fint å få...
Bøker i oktober 15
Egentlig har jeg lest mer, men nå holder jeg på med en bok som tar litt tid.... og er verd det..
Per Hansson Hvem var Henry Rinnan?
Et levende eksempel på hva manglende aksept kan føre til... tenker jeg.. ( og rart å tenke på at da forfatteren oppsøkte sine kilder litt før jeg ble født, så var krigen bare noen ti år tilbake i tid....)
En god bok, selv om den er noe spekulativ siden kildene ikke er sitert. og forfatteren nok har tolka og trukket sine egne konklusjoner. obektiv er den ikke...
Kim Leine Profetene i Evighetsfjorden
En bok om alt og ingenting i grunnen..
En ung prest , norsk, men integrert i prestestudiet i København velger å dra til Grønland for å bli misjonær, på slutten av 1700 tallet.
Tids og miljøriktig språk. En god historie om etikk, moral, menneskelige skavanker og tankene på denne tiden. Gode skildringer.
Ellen Mette Finsveen Kardemommeloven
Ung voksen bok om kjærligheten. Topp moderne, morsom og kvikk. Deilig forfriskende...
Per Hansson Hvem var Henry Rinnan?
Et levende eksempel på hva manglende aksept kan føre til... tenker jeg.. ( og rart å tenke på at da forfatteren oppsøkte sine kilder litt før jeg ble født, så var krigen bare noen ti år tilbake i tid....)
En god bok, selv om den er noe spekulativ siden kildene ikke er sitert. og forfatteren nok har tolka og trukket sine egne konklusjoner. obektiv er den ikke...
Kim Leine Profetene i Evighetsfjorden
En bok om alt og ingenting i grunnen..
En ung prest , norsk, men integrert i prestestudiet i København velger å dra til Grønland for å bli misjonær, på slutten av 1700 tallet.
Tids og miljøriktig språk. En god historie om etikk, moral, menneskelige skavanker og tankene på denne tiden. Gode skildringer.
Ellen Mette Finsveen Kardemommeloven
Ung voksen bok om kjærligheten. Topp moderne, morsom og kvikk. Deilig forfriskende...
Abonner på:
Innlegg (Atom)