Når ble EU et ferieklubbmedlemskskap ??

Det var da voldsomt så glad nordmenn er i EU plutselig...Og like voldsomt spås det nå en ny era hvor unge menn skal i krig, og det ventes en ny leder med bart i alle land..
Venter på en liten motbris , jeg...

( skrev jeg på facebook, etter Brexit)

Altså, ikke at jeg ikke ser noen fordeler med denne unionen . Den fredsbevarende faktoren skal en ikke kimse av, uten at jeg helt kan se hvor fredsbevarende den er om en setter demokrati som kriterie...?

Altså, i 1994 da jeg var på førstesiden av Altaposten med min daværende, og som  medlem av nei gjengen, så trodde jeg aldri at EF var selve dyret i åpenbaringen, det var bare en litt vittig metafor..
Åpne grenser, åpen port, men vi gjer'kje nøklan bort. Sang vi.

Det er så mange tanker i presse og viralitet, og de fleste av dem i skrivende stund svært så dystre . (Aftenposten våger seg på et lite : kanskje kan dette gå bra?) Brexit var tydeligvis ikke noe man trodde kunne skje.
Og plutselig er alt så fælt. For hvordan skal det gå nå? Med demokratiet?

Selvsagt er jeg også redd for brungrums og oss uber alles politikk i Europa. Men behøver vi å mørklegge Europa med nattsvart kloakk for det? Vi kan vel fremdeles ha handelsavtaler? Vi kan fremdeles jobbe for toleranse og løsninger?
94 var det folk som hevda at det ikke er rart at vi stemte nei, den 28 november, vi var jo så fulle av oss sjøl etter OL på Lillehammer i februar... herlig argumentasjon du..


Beklager, men jeg må smile litt når EU omtales som demokrati. For strengt talt er vel denne unionen preget av lobbyister, markedskrefter og kjøttvekt.
Når ble kapitalisme demokrati??
Denne enhetstanken, vi er en union, en vennegjeng, en pakt, en organisasjon med felles ide og mål, den baserer seg på at alle er enige om at de store brødre og søstre skal ha kontrollen. Tyskland, Frankrike, Storbritannia, og til dels Belgia.
Og det fungerer jo fint det, når alle er enig om at de fine herrer og fruer er vise og med godt sinnelag.
Så det er vel der sjokket kommer, når  det sorte fåret av de store nå takker for seg.
Kom igjen... drømmen om imperiet lever på den grønne øya. De trenger Europa, men ikke for enhver pris.

De små land har ikke så mye de skulle sagt i denne markedskrefter  og kapitalisme borgen.
Ja, rett nok er vi her på berget rett flinke til å dilte etter, men om vi nå skulle finne på å si nei til EU diktaten, så kan vi faktisk det.

Det er ikke sikkert det i dag finnes svar på et alternativ til EU, som passer alle..
Jeg er slett ikke for å  oppløse hele suppedasen.Når jeg hører at Trump er happy , så kjenner jeg for å favne blåstjernene til mitt bryst og brøle : "Å JAAAAAA?? HELLER EUROPAKAPITALISME ENN DET FACISTKAPITALIST MØKKADRITTOPPLEGGET DITT!!!!"

Men en kan forstå at EU kan også være redningen.
Kanskje har man som liten og fattig, noe flere land i Europa er, ikke noe reelt valg.  Man gir bort det meste  av sjølråderett for å få beskyttelse og vern mot gamle fiender. Mot å komme med inn i dansen.
Men da snakker vi om pest, kolera og AIDS, ikke drømmeløsningen..Hva har egentlig kapitalismen gjort for fattigdommen?? Like lite som kommunismen vil jeg tro..

Så får vi se da , om Eu rakner eller bare må tenke ut en ny kurs. Om en er attraktiv nok, så kommer de løpende...  Det er lov å tenke nytt og alternativt