En gang leste jeg et eventyr av H.C. Andersen. Jeg husker ikke hva det het, men det var helt sikkert tyvet og gjort om, lik det meste av det han skrev. Det handlet om en konkurranse der det var om å gjøre å vise verden "det utroligste"!!.
Vinneren ble kåret : et klokkespill som var ulikt noe annet verden hadde sett. Det var spektakulært å se på, viste tiden, målte været, det var figurer som dukket opp til hver hele time, og danset, arbeidet,ja, viste menneskeheten alt hva den står for i farger og strålende kreativitet.
Det ble arrangert en parade, der klokken ble vist fram for alle som møtte opp..
Og så, midt i ståheien hoppet det fram en mann med øks, og ga seg til å maltraktere underverket .
Uten tvil, dette var det utroligste!!
Øksemannen ble den nye seierherren.
Dette er en fortelling om destruksjon. Unødig sådan.
Men det kan virke som disse kreftene er i levende livet , midt i blant oss..
Det skjer mye vondt i verden, og da vil en kanskje markere sin støtte til de som rammes.
Ja, det er ikke store greiene, ikke sånn at en sier opp jobben, selger huset og drar ut på et dugnadsår med Leger Uten Grenser, men kanskje signere ett opprop, eller bytte ut profilbildet sitt med et flagg eller symbol.
Som et tegn på felleskap og empati.
Altså, ikke noe som kanskje redder verden i seg selv, noen vil kanskje kalle det det lateste av alt engasjement, men det er da noe.
Uansett er det bedre å tenne et lys ,enn å kose seg godt i mørket, og blåse ut andres lys i prosessen
Jeg vet ikke helt hva man vil oppnå? Er det å latterliggjøre hva enkelte kan finne på å engasjere seg i?
Er det å føle seg hevet fra bermen? At en har litt kulere områder som rører hjerterota en selvbesitter?
Er det dårlig samvittighet over å selv komme til kort?
For : deler man en link om hundekjøttfestivalen i Kina, så legges det også ut et bilde av en grisunge. Jasså, du har sympati med hunder, men hva med sommerkoteletten din?
Støtter man lærernes kamp for å ikke drukne i arbeid, ja, da kjenner man tydeligvis lite til hvordan det er å være sykepleier.
Deler du et bilde av det amerikanske flagget, til støtte for de etterlatte etter nattklubbskytingen i Orlando, så er det som et ekko av terroren i Paris : Hælla måne, skal en bytte profilbilde hver gang det smeller et sted, ja da får en finne et nytt uggabugga flagg hver dag da ,jo...
Forresten, Amerika, hvem har bestemt at de har det så ille??? Det finnes da land og områder hvor det er verre...?
Og om du viser support etter til en terroraksjon i et ikke-vestligland, ja da er du også hyklersk, fordi du ikke tenker på dine egne land, der det også er vanskelig etter at noe fælt har skjedd.
Ikke minst så er det nok av ukjente utsatte land der det har vært helt gruuuusomt lenge, men ikke at noen har gjort noe med det, ånei...
Gangner det noe å holde på sånn? Er det konstruktivt å sette skjebner og lidelser opp mot hverandre?
Er det meningen at vi må kåre en vinner først?
Kan ikke de som synes det er så gruelig godt og passende å svinge øksa bruke denne eggen til noe fornuftig??
Går det an å ha to tanker i hodet samtidig?
Har vi en kvote på sympati?
I såfall, så er det dårlig stilt her i verden.Det maner i allefall dårlig til handling og problemløsning.
Utrolig nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar