Flere hundedresser...

Marina ønsket seg guttefarger, så da ble det grønt med grå firkanter. Jeg er særlig stolt av denne, fordi det var den første. Her må enn måle og sjangse... gå utenom oppskrifta... Aklles sine brune teint matcher alle farger, grønt også!

Her prøvde jeg ut ruter.. Skikkelige knallfarger, som skal syns i mørket.. Denne satte jeg også bakbein på, kom ikke her...

Oppskriften? Fra dama som lærte meg å lese mønster... Boka henes er helt super!!

http://www.strikkeoppskrift.com/hundestrikk-av-randi-lauvrak 

Vil også takke Lotte for støtte og ekspertise....

Håndarbeidsplaner for 2016

ja, det kommer til å bli noen kavalkader etterhvert, men dette er mer en oversikt over hva jeg skal pussle med i året som kommer...

Romjulsblues med ikke et eneste prosjekt, det utsetter jeg meg ikke for en gang til..
( skrekken og traumet sitter igjen ennå)

Så, uten mer utsettelse ( men med få overaskelser :)

¤ teppe til mamma ( hun skulle fått til jul, men jeg maktet ikke å motivere meg...)
¤ Masse mer hundedresser!!
¤ Nytt lager med lommetøfler ( har knapper nok til å kle en middels stor kommune)
¤ Begynne å nålebinde noen votter igjen
¤ Prøve meg på luer, nytt forsøk
¤ Planlegge hvordan nålebinde en hundedress...( Hvordan lage flak....)

Skolegudstjenester- yay or nay?

Jeg er for skolegudtjenester. Absolutt..

 Enhver er salig i sin tro, selv for ulike svin i disse juletider..

Men de skal og må være frivillig, for store som små.

Hvorfor?

 Vel enten en snur, vender på det eller lar det rotere, så er det å gå i kirken en religiøs handling. Presten, om han er aldri så mye en gammel klassekamerat av tante Ågot, er og blir en mann i rolle, når han har habitten på. Han er en annen . Rett og slett

. Kirken er ikke bare ett bygg, men stedet hvor Gud viser sitt nærvær. En oppsøker det hellige, og er i dette åndelige rom , for å gi og få støtte, trøst og felleskap for sin åndelige side.

Så enkelt og vakkert er det.

Og for de grunnene skal en gå i kirken.

Det er derfor det provoserer meg at argumentasjonen blir så feil. Det går i disse tre gjengangerne:

- det er tradisjon

- Ingen har vondt av det

- Vi må ta vare på vår kristne kultur

For å begynne med tradisjonsdebatten så viser jeg viser til innledningen ovenfor. Tradisjoner og religion kan godt være samme sak, men her har det også en annen side.

 Nettopp det med Guds nærvær. En skal faktisk ikke sette likhetstegn der..

Men det er det ingen som sier... Neida, man sier at det er sånn vi pleier å gjøre det, det gir gode minner, det er jo såååå koselig .. Dette må bare mine barn også få med seg.. for sikkerhets skyld..

Så, da har vi redusert hele budskapet til dette... At det er hyggelig.. Og at det er noe man liksom bare gjør.

Hvem tar konseptet seriøst her ? Bare de som sier alle må med inn i kirkerommet? Eller også den som anerkjenner kraften i det som skjer der inne... For budskapet må vel være viktig? Jula handler vel om mer enn glitter,forventinger til diverse kjødelige gleder og gamle sanger om igjen?

Vi er gode statskirkekristne, vi nordmenn. Koselig skal det være, og tradisjon er en verdi i seg selv. Vi bruker kirken når vi må. 

 Vi tropper opp for juleshowet. Fordi vi føler oss så bra. Vel og bra det,men ikke glem at tradisjon ikke er det samme for alle.

Og at tradisjon ikke står skrevet i stein. Da hadde vi ikke hatt gresskargodis liggende bakerst i skapet etter raidet i høst... Kanskje vi heller hadde feira juleblot som vi gjorde da, og ikke som nå. For overdådigheten, den har vi tatt med oss. Så kanskje jula er mange tradisjoner. Til og med uten kirken....?

Det er blitt stille rundt påska , ingen som pusher på for å stupdykke nærmere budskapet der.. Er det fordi den delen av budskapet er litt mer naken og rå for de små?

Jesusbarnets fødsel er smakfullt for barn, det er glede og håp og lett å relatere.Men å ydmyke, torturere og henrette en mann for at han skal utføre tidenes største mirakel, det er vi ikke like opptatt av...

Om den kristne tradisjonen nå skal ivarestas og bringes videre burde vi kanskje det?. Men der er kanskje misjonstanken mer synlig. Det overlater de til oss i skolen ,røstene som vil ha skolegudtjenesten, med den største tillitt. 

Ja, for alle skal jo lære og få innsikt i hva kristendommen innebærer. For det skal de faktisk, eleveen .Og da må det gjøres smidig.

Jeg unner elevene mine noe mer og litt mer varierte tanker om kristendommen enn at "det er tradisjon" Og nær sagt "stemningsfråtsing" den ene tiden på året. 

I kirken er man forventet å delta. 

Jeg kan ikke som ikke- troende bli sittende når menigheten reiser seg. Man reiser seg. Puktum. 

Og da er man med i ritualet. Hvor koselig er det? Kanskje det også føles kleint og fremmed? Som å love noe en ikke kan holde og stå inne for? Det er tvang det...

Nei, det er ikke det samme om jeg skulle besøke en synagoge eller en moske. Der er jeg gjest, oppdager, og ikke forventet å delta. Der kreves det kun folkeskikk av meg. Så, det argumentet holder ikke. Er man i kirken, så kan man velge å synge, men en reiser seg ved bønn, og en tar i mot en velsignelse en ikke har bedt om, en skal jo fylles av den hellige ånd, skal man ikke? Det er forpliktende og personlig, og kan oppleves innvaderende ,vil jeg påstå.

Så til argumentet om en ikke tar skade av litt kirkegang.Nei, det gjør man nok ikke, men det gagner ikke nødvendigvis heller.

Ja, jeg har hatt min andel av skolegudtjenester.

Hva fikk jeg ut av det?

 Sånn rent bortsett fra at jeg kjenner interiøret til de fleste kirkene i mitt hjemmedistrikt ut og inn sånn rent estetisk? For det er mye studier av vegger og tak i sånne gudstjenester....Lyseblå stjernehimmel i taket på Øststiden ( ingenting sier 1700 tallet som det), det fine skipet med fulle seil i taket i Gamle Glemmen,og de store mektige hvite søylene i Domkirken.. Men det kan en jo få med seg i en omvisning også...

Som jentunge var det mye artig med kirken.En deltok i “flink og pen pike” leken.

 Den begynte allerede på skoleveien, for vi måtte beundre hverandres litt penere enn vanlig antrekk.. Og så øvde vi på å tre inn i rollen som F&P ( Flinke og pene) piker, la ansiktene i det vi mente var engleaktige folder, og kappes om å være først med å ta av luene innafor døra.En F&P pike tok også ansvar for andre. Især sløve gutter som ikke fulgte opp standarden, fikk lua si nappa av,og visste bedre enn å hyle opp om det. 

En skal være Stille i kirken. Og vi var de perfekte prefekter, med lærerens smilende samtykke, stolt over sine veloppdragede børn. Jah! 

Så, da satt vi der, og var Stille , Flinke og Pene, med Engleblikk.,.. Jah..! 

Som bonus for dagen pleide jeg å tilstrebe meg å komme i posisjonen å sitte ved siden av R.... Lang seremoni i allefall halvannen time,lår mot lår med ham, det var saker..

 Trangt, og ingen vei utenom....Jeg kunne jo ikke noe for at det ble som det ble, engleblikket var godt innøvd. Lua pent brettet ned i lommen....Ingen gjør noe galt i kirken, å nei..

 Dersom det ikke gikk, så fikk en sitte så en så ham alikevel. Kjekt med galleri.. 

 Han tok seg praktfullt ut i omgivelsene, lys både i øynene og i stakene, det var jo så en ble rent religiøs..

Annet en kunne tilegne seg i kirken er å lage frosk med hendene ( håndflatene mot hverandre, legg ned lille og ringfingrene, bøy pekefingrene rundt ringfingertuppene, som da blir øyne, kvakk kvakk)

En kan repetere matteregler utifra salmetavla, legge sammen, trekke fra ( flire litt av gutten som ropte ut midt i gudstjenesten : pappaaaa! I dag har presten klart å legge sammen riktig) 

 En kan titte i salmebøkene, og se om noen andre har skrevet noe i dem ,eller tegnet noe usømmelig.. Hvis ikke kan en finne noen usømmelige fraser... Skal ikke så mye til, når masken begynner å falle på sidemannen..

Det tar på å være F&P pike, i sær når det er langt mellom sangene

Men alfa og omega i kirken er å være stille. Og det er jo en dyd å ta med seg senere i livet. Kjekt å kunne. (Og alikevel..... har jeg observert at moderne foreldre tar ofte med noe å sysle med... Så ikke de små skal kjede seg.... Det har de visst ikke godt av)

Joda, jeg har lært masse av skolegudstjenester, men ikke noe av selve budskapet. For det skjønte jeg ikke. Det ble så mange spørsmål. Dette med synd.. og fortapelse.. Og at døden er absolutt, men enda mer absolutt at alle havner hos Gud, der sønnen sitter for å dømme deg ... Jammen godt en kunne spille F &P pike.

Debattene hadde vi i klasserommet. Fra en lærer som kunne lede oss gjennom disse vanskelige spørsmålene. På et tidspunkt klarte jeg å skille Adam og Eva fra T-rexene..

En skal ikke tro at det må være via kristendommen alene en lærer seg å stille spørsmål..Både vi og dagens små leser i Bibelen og reflekterer om lignelser, dåpen og hvordan en mann kan kalles et lam

. Stol på oss, dette kan vi, vi kulturfornmidlere i klasserommet. 

Og... om en ikke har vondt av det, hvor er familiene de andre kirkesøndagene i året? Om ikke unga lider noen nød? Hvorfor er det bare i Blotets tid vi skal i kirken for å rape av boblene i orgelbrusen. 

Skolen skal være kulturformidler, men hvorfor skal vi fortsette å kjøre på med største selvfølge at i jula skal vi i kirken, når færre gjør det på personlig basis.

Ja, det må og skal være frivillig. Glad det er slik.

 Det må være lov å stille spørsmålet om hva skolen kan kutte ut . Det er så mye annet som også skal inn.

 Skolen kan ikke være samfunnnets dårlige samvittighet hvor alt må dekkes opp for barnas beste. Og hvordan barn skal læres opp i tro, det er ikke skolens jobb. Det er foreldrenes. Det er vi alle enig om. Da sier i grunnen praksisen seg selv.

Vi er ikke et kristent land. Det har vi aldri vært. Uansett kan ikke konger og høye herrer gå inn i hodene på sine undersåtter og etterprøve. Så en kan ikke påstå og anta og forvente. 

 Tanken er og blir fri. 

Det beviste Luther og Hans Nielsen Hauge for lenge siden..

Men vi er et land tuftet på lover og skikker basert på kristne og humanistiske verdier. Og se, det er noe helt annet..

 Vi har de verdiene under huden. Selv om en ikke nødvendigvis går i kirken. 

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette valget må få gjelde lærere også. Om de av samvittighetsgrunner føler dette fryktelig feil. Det må da være andre organisatoriske oppgaver de siste dagene før jul? 

Bevare vår kultur og arv ,ja det er det tredje argumentet...Nok en gang svært så snevert. 

 Kristendommen har aldri hatt enerett på jula. Jula er et kjemperan, ikke rart tjuvgodset har blitt den mangfoldige byttingen den er. 

Og det er vel noen generasjoner siden kirkeplikten? Hva er det egentlig vi er så opptatt av å bevare, som blir fratatt oss om kirkedelen blir tont ned?

 For de som ikke ønsker det, og ikke kjenner seg igjen i denne tradisjonen?

I en tid hvor flere muslimer kjøper gaver i desember og pynter med tre hjemme, fordi det er hyggelig med litt triveligheter i årets mørkeste tid, så er jeg ikke bekymret.

Snart har de nok lært andre unoter også.. Stresset, “Flink og Perfekt”husmor bobla, flatfyll, isolasjon av andre utenfor den innerste krets..  og så videre

Jeg kjenner meg blir oversett, krenket og ukreditert, jeg.. At muslimer og buddhister og en og annen hindu skal få skylden for denne grusomme valgfriheten..Har humanetikere og ribbepasserne , og de uten noen annen grunn enn at kirken ikke gir en noe vettugt, kjempet sin kamp forgjeves? 

Er det for utaskjærsingene vi har endret praksis? 

Eller har det vært slik en stund? Kanskje har det alltid vært sånn? At jula har blitt feira med eller uten kirke? 

Vis meg opptoget med muslimer som vil ta fra oss juleribba? julebordet? Gavehaugen? Eller de som vil returnere “mor og det hellige barn” myten tilbake Egypt?

 At den mest hedenske høytiden i hele historien skal presses inn i en form og en form alene, det er dumskap. Jeg er hellig overbevist om at det ikke er det folk flest mener..Så hvorfor resirkulere flosklene ?

Jeg er ikke bekymret for julen. Jeg er mer oppgitt over de tre argumentene som slås fast som var de evige sannheter....

Bøker november 2015

Deborah Harkness Book of   life
Siste bok i triologien om heks og vampyr og   sannheten om det hele
Stor og må   nytes i små   biter,men nå   er jeg klar til  å  bli boksluker igjen

Jonathan Odell Helbredelsen
En flott bok om røtter, slavetid og kvinnekunnskap. nam!

18 + Veggis vits..

For god til å ikke legges ut, for tvilsom til å legges ut som status:

Lurer på om vegetarianere utfører blowjobs?
Jeg tror ja, for det er vel ikke noe problem når kjøttet ikke lider??

Pre -advents tanker

Hipp hipp hurra.. vi går den søte juletid i møte....

Og jeg kommer ikke i stemning .. Tror faktisk ikke jeg kommer til å bli julehyperhappy i år..
Uansett snø eller farga lys i valsetakt..

For jeg har verdens mest uoppnåelige ønskeliste i år..
Jeg topper barndommens nye tenner til gyngehesten, og den er drøyere enn en smask på truten av en aldrende brite...

Kommer aldri til å få den under treet, her må nissen kapitulere..
Hvordan tilfredstille en quinde i bekymringsfasen ??Om det er alder eller vett, det vet jeg ingenting om..

Først og fremst ønsker jeg meg trygghet og håp. For meg og mine.
Gi, meg et "abbone- mang" på det, du, nissefar..

- At det skal bli gode , ikke fantastiske som i fantasililonistiske økonomiske tider, at det ikke ender i massearbeidsløshet..

- At de som er rike i landet vårt ikke skor seg ennå mer enn de gjør, og at det offentlige blir ennå mer utarmet, om det nå er så at det blir trangere.

- At de som kommer til oss skal få lære om Norge, lære seg språk og kultur og få bevist at de er en berikelse for landet

- At færre skal ha behov for å komme, fordi verden er et bedre sted..

- At de som sliter med tunge tanker skal få lys og håp og styrke

- At egoisme og korttenkthet kan erstattes med mer konstruktive fornemmelser

- At  det skal bli lettere å få egen bolig og fast arbeid i 2016.

- At selv om det gir arbeidsplasser at vi kan kutte ut eller ned på det unødige vi bruker penger på i desember... Marakkels og plastikk, statussymboler som ikke tilfører noe godt.. Ikke bare i desember heller, men hele året....

- At vi skal sette pris på fagforeninger , og den jobben de nå kjemper mot PISA og TISA og annen styggedom. Se verdien og nytten vi har av samarbeidet med de ulike partene... tross alt.. Rettigheter er noe som må brukes og vernes.

- At vi kan ta vare på hverandre mer, og se hverandre, selv om ikke alt kan måles.


ja, kort sagt ønsker jeg meg til jul i år, mer å beholde det vi har, enn  å få noe nytt..

God advent..

om å skjule hemmeligheter av den blåsvarte sorten..

Jeg har de siste dagen hatt den skjebne å ha en real blåveis under det ene øyet.
( nei, ingen bilder i dette innlegget)

Årsaken skal jeg ikke komme inn på, men forbigå i stillhet, for det er noe jeg ikke ønsker å utbrodere. Ferdig snakka.
Og det er jo litt uvanlig for meg som har en utbredt delingskultur, og klarer å se en morsom historie å fortelle i  det meste.
Nei, sorry, ingen morsom stubb av typen da jeg smalt inn i vantet i Stjernehallen som 11åring da jeg gikk som nybegynner på kunstløpskole..

Så, dette er med andre ord noe jeg ikke vil ha så mye blest om.
Skjønt, i dagslys er det jo godt gjort å skjule slikt.
Og "Jeg er ikke klar til å snakke om det ennå.." funker knapt nok  første dagen.
Har endt opp med en "ikke noe å snakke om, pfft" Blir lettere og lettere å gjenta..
( og så skylder jeg mannen å si at han ikke er delaktig....)

Løsningen ble å finne fram tuben med dekk krem, og ellers la det stå til..
Herved vil jeg si noe om det å prøve å skjule seg , når det ikke alltid går.
Jeg mener : når jeg forsøker noe slikt, så får man jo noen tanker.. og ja, jeg sier forsøker..

¤ For det første så er det slitsomt. Å passe på å unngå lys, ikke se folk i øynene, og å vente spørsmålet om hva som har skjedd. Du er obs på det hele tiden, selv om en glemmer det for en liten stund. så, rent kjett er det, først og fremst. En blir pokker så selvbevisst

¤ og som underpunkt : hvor lett det er å unngå å se folk i øynene, selv om de tror du gjør det, og de tror de gjør det.. Og det vet jeg, for jeg kan ikke unngå å se det lille sekundet de registrerer det, men velger å ignorere, men alikvel tar inn observasjonen. Litt avsky, litt overaskelse, litt egen tolkning, og så skjule at de har sett, og late som ingenting Så : jeg ser folk i øynene uten å tenke over det, og tror alle er like åpne.. Interessant.. Det var en vekker...

¤ Å bortforklare / ikke svare er en kunst.... Jeg har ikke barn, og er ikke god på avledning. Salig er de som bare prater om seg og sitt, og ikke spør om noe. "Vil ikke snakke om det!" innbyr jo til spekulasjoner.  Og jo mer mystisk jeg lyder, jo mindre funker avfeiiing som metode, hvilket er det en vil oppnå..jeg kan ikke dette her, det meste kan jo deles, tenker jeg.. Tause Eirin,  det er noe annet enn taushetsplikt , venners hemmeligheter og julegavelister..

¤ Følelsen av skam. At det er noe galt med meg, at jeg stikker meg ut negativt...
Litt kjent for en neglebiter, men alikevel... En holder ikke helt mål akkurat for øyeblikket. Blåveiser er jo heller ikke noe å være stolt av, for å si det sånn.
Jeg tenker  også  mye på hvordan det må være "å leke "denne leken oftere enn meg... De som har partnere som slår, eller som selvskader og ikke vil bli sett. Solbriller, dekk- krem , alltid lange ermer og så videre. Så ufattelig ufritt.. å hele tiden håpe å ikke bli avslørt, møte avsky eller folk som ikke kommer til å forstå eller vil forstå.. Late som, avlyse avtaler, unngå folk.... Jeg er heldig...
Og videre : hva med dem med usynlige sår, som har det vondt inni seg, og er redd folk skal se etter, en gang til... Det er jo ikke alt som alle skal vite... Nyttige refleksjoner å gjøre seg..

¤ Hvilke mennesker som spør : merkelig nok er det få menn... De registerer skyggen, men fortsetter samtalen som om ikke noe har skjedd. Damer er altså mest pågående. Bekymret, omsorgsfulle, oppriktig engasjert..
Befriende for meg som er ute av "Ikke se meg" leken når blåveisen visner, men også litt bekymringsfullt. Tør ikke menn ta opp slike temaer? Blir de usikre i sånne følelsesgreier? Er dette en manne ting? Handler det om å ikke trå over andres grenser?Rett og slett la folk være i fred?
Elevene mine har jo også spurt, og der er det ikke noe skille på kjønn. Så, på ett eller annet tidspunkt så lærer  altså unge menn at en skal passe sine egne saker og holde munn

¤ At det er litt godt å se forvandlingen med sminke. Jeg har jo faktisk et ansikt å ivareta også. Kanskje det blir lettere å fortsette med krigsmalinga nå som det har blitt et nødvendig rituale på morran?

Hver morgen når jeg nå våkner betrakter jeg halvmånen under øyet og tenker ; tålamod...
Så, aldri så galt når en kan ta lærdom..