 |
Mamma skal levere denne på kostymelageret . Donert av kjentfolk. Men jeg måtte jo prøve den først... La meg bare nyte dette elleville øyeblikket som marengsprinsesse fra det syvende nivå av Hel. Hvordan kunne jeg finne på å tre inn i ekteskapet uten tyll og pastellroser? |
søndag 14. februar 2016
derfor bunadbrud 08
lørdag 6. februar 2016
EFTI lørdag 6 februar
Nå vet jeg ikke hvordan dagen blir, for jeg legger ut underveis, men vi skal da finne på ett og annet og dokumentere...
 |
| 8.40 : mannen står opp, men kinesen er i sin vante posisjon...Beina til vers, og resten under dyna mi |
 |
| 9.29 : kjører mannen til flyplassen i styrt regn og ekkel holke. Han skal en liten tur til Bergen og hente en katt. Han gjør ofte det.. Er dyreledsager, bare for turens skyld. Også så glade folk blir når pusen eller lille moffen kommer fram.. Main coon pus som skal bli østlending i dag.. |
 |
| 10.10 : Gutta luftes. Og jeg tar bilde av snøhulene til naboungene. Det pissregner , så modellene hadde liten tålmodighet |
 |
11.15 : oppdaterer bloggen til Mack. Han har vært hos meg i 6 år i dag... Husker veldig godt den dagen.. Så mye glede i å hente sånne små familie medlemmer..    |
 |
| 16.54 : ... og hunden /katten din er glad i deg, det er godt med mat når en er sulten, alle blir ett år eldre... Men det er jo fint at vitenskapen henger med... |
 |
| 17..... ett eller annet... Vi sovna i stolen vi.... Kinesen under nakken og Mack på fanget... |
 |
| 19.11 : Tardis tar en skikkelig yoga strekk.... viktig for muskulatur og ledd sånt |
 |
20.04 : ute og lufter gutta. men de er har fått nok oppmerksomhet i dag.. Varm Mikke Mus lue og brodder. Fjortisen meg ville grått av skam... I don't care Hun kan holde tåta.. Jeg har hund. Det hadde ikke hun..   Sånn ble nå dagen.. sjekker deres dag i morgen... og kommenterer litt.. |
onsdag 3. februar 2016
Per Fugelli- satan sjøl! Et forsvarsskrift
Tror jeg herved kårer indignasjon til en av tidenes mest destruktive følelser i historien.
Å blåse i barten, ta avstand og hånlig bruke neseryggen som springbrett for forakten. Ta stilling uten å ha satt seg inn i noe som helst.. og en er jo så engasjert at det ikke er måte på…
Og med indignasjon er veien kort til broren : demonisering.
For nå er ikke Peremann folkehelt mer. Glem budskapet vi så sårt trenger, om at en er god nok. Glem at livet er en reise , at en må huske å puste på litt i motbakkene.
For nå har herr Fugelli sagt at å ha sex med barn , og gifte seg med dem er greit!
Fysj… ! Og siden en ikke kan kalle menn horer på nett, så sier man perverst svin, og fytterakkern..Snu avisa med han på forsiden, det er jo så en spyr der en står og går. Aldri mer vil en høre et ord til fra ham! KORSFEST!
Mannen er jo syk i hodet!! Å hevde at småjenter skal være koner for menn på alder med faren deres…..!
Men brems litt… er det det mannen har sagt? Har man kanskje glemt kunsten å lese det som faktisk står? Å reflektere?
Kanskje man kan anta at det er forskjell på å forstå og akseptere?
At en kan vite litt om hvorfor, før en går i gang med å gjøre noe med saken?
Sier PF noe sted at vi skal akseptere ,og la husbonden møte opp til første foreldresamtale i ungdomsskolen?
Njet, nei og nix.
Sier han noe sted at vi skal oppmuntre til og endre lovverket slik at flere barn skal få oppleve samlivets gleder?
Nope, no og non
Alt han ber oss om er å se at dette faktisk handler om mennesker med en annen kultur, og ikke ubeist eller slemme monstre. Dessverre vet vi jo at den som forsvarer heksa under jakten selv er en Satans håndlanger. Ja, sånn kan det går når en tenner fakler og henter høygaffelen før vi tenker oss om en gang til..
Ja, vi er alle enige om at det er en U-kultur, men vi har alikevel med mennesker å gjøre.
Hjelper det disse unge jentene om vi kjører på med uvitende forakt, at sånn er de der, de er jo knapt mennesker…
For det er vel tanken at disse jentene skal få hjelp og støtte? Eller er det så at indignasjonens grenser stopper ved forakten. Konstruktive løsninger,det er det litt verre med..
Kan det være årsaker til dette uvesenet med barnebruder? Som vi selvsagt ikke skal akseptere i Norge. Det er ingen som sier at det er innafor og helt toppers.. ( for de som har tungt for det)
Jeg kan tenke meg noen grunner og sammenhenger,faktisk
Fattgdom er et godt sted å starte.
En ektemann kan og skal forsørge sin kone. Så er det i allefall en munn mindre å mette. I noen kulturer er det nå slikt tenkt at å oppdra en datter er å « fete opp annen manns ku» fordi døtre tilhører mannens hushold, og at en derfor ikke får så mye igjen for strevet og investeringen kontra en sønn. Kan vi relatere til det?
Noen land har også en tanke om at skole er dyrt og bortkastet, til og med umulig. Og jenter er de første som blir sendt hjem. Da må man ut på arbeidsmarkedet da… Eller man blir giftet bort . Det er nemlig ikke alle barn som har en god barndom. Noen havner i slaveri ,eller barnearbeid som det heter,for at vi skal få handle billige varer. Banalt, men sånn er det. Ikke noe stas å være barnesoldat heller,vil jeg tro. Kan det forstås som sannsynlig?
En kan jo også tenke seg at mange som flykter til landet vårt lever i en slags unntakstillstand. Om en eldre kar i landsbyen vet en vei ut av et område preget av uro og ødeleggelser , er det da bare ondt å sende med ham en av dine døtre? Så i allefall en av dine har en sjanse til et bedre liv? Logisk? Fjernt for oss, ja, men logisk?
Kanskje det mest omstridte argumentet mitt vil være dette : om en vokser opp i et miljø der det er vanlig å bli giftet bort veldig ung, er det da en slik skam og skjensel som det vil være i de Indignertes land?
Om ektemannen er den eneste personen en kjenner fra hjemland og flukt, er det da å redde henne å starte med å fortelle for et ubeist han er? Eller er det kanskje ikke det lureste,selv om det er rett og moralsk det som skal gjøres? Vil det hjelpe dem ?
Ja, barnebruder på asylmottak, det er en ny problemstilling. Og selvsagt skal vi ikke godta dette.
Men hva skal vi gjøre med det? Tenne bål og forbanne ? Mene en hel masse, pruste og blåse?
Kanskje vi skal se saken fra en annens persektiv. En behøver ikke skifte mening, bare bli litt klokere…..
Og så får vi finne en løsning, som må ha integrering som mål. Og der må vi alle trå til. Ved å være gode forbilder. Som Per F vil si : det er godt nok det, vær ett medmenneske
Det lover jo godt, nå som vi er sinte for at voksne damer heller ikke blir respektert for sine grenser, og når vi synes at narkomane og hjemløse får for lite av det de trenger.
Sist jeg sjekka så synes vi det var stusselig både for de med dårlig helse og de eldre her på berget også.Så, om vi kan komme over indignasjonen så er det flust med hjertelag til alle…..
Makaløst
søndag 31. januar 2016
Bøker i januar 16
John Boyne - hendelsenes hus
Georgy havner i Tsares livgarde under vk 1..Og dette er selvsagt skjebnesvangert.. Vi følger ham gjennom et langt liv og hans kones sykdom.
Jeg liker løsningen, gledet meg til å komme dit, selv om løsningen ikke er helt plausibel....
Jan Guillot Blå stjerne
Bok nummer 5, vi er kommet til 2 vk... Og jeg lette etter setningen der forfatteren hevder at ingen under krigen forårsaket så mange norske liv som Max Manus, satt inn i rett sammenheng , ok, men alikevel noe dryg..
Jojo Moyes : et helt halvt år
Har jo hørt mye om denne.. Fin bok, godt skrevet, abssolutt annerledes... Men kansje ikke boka jeg burde lese i disse dager.....
Jane Smiley fire tusen mål
USA, gårdbrukermiljø slutten av 70 tallet. begynner litt tregt, men så bedrer det seg. Familiedrama på høyt plan!
Georgy havner i Tsares livgarde under vk 1..Og dette er selvsagt skjebnesvangert.. Vi følger ham gjennom et langt liv og hans kones sykdom.
Jeg liker løsningen, gledet meg til å komme dit, selv om løsningen ikke er helt plausibel....
Jan Guillot Blå stjerne
Bok nummer 5, vi er kommet til 2 vk... Og jeg lette etter setningen der forfatteren hevder at ingen under krigen forårsaket så mange norske liv som Max Manus, satt inn i rett sammenheng , ok, men alikevel noe dryg..
Jojo Moyes : et helt halvt år
Har jo hørt mye om denne.. Fin bok, godt skrevet, abssolutt annerledes... Men kansje ikke boka jeg burde lese i disse dager.....
Jane Smiley fire tusen mål
USA, gårdbrukermiljø slutten av 70 tallet. begynner litt tregt, men så bedrer det seg. Familiedrama på høyt plan!
fredag 29. januar 2016
EFIT 29 januar , fredagssynder
 |
| 7:48 Jepp, må handle hundemat i helga.... Har litt mer i boksen på benken |
 |
| 07.58 Våren kommer, januar sendte meg et hjerte på piggføret. Holke er ikke så gøy, med mindre en skor seg |
 |
| 09.05 : Min kjære buss er presis... Så glad for buss omtrent fra dør til dør.. |
 |
| 10.32 Fredag er en deilig dag som en får gjort masse på... Denne lille karen sørger for litt kos og hygge mens jeg vurderer Ghost stories. Hårda bud for 8 klassinger.. |
 |
| 11.25 : mp3 spilleren min har fått en liten knekk i displayet...Musikk må en ha når en skal jobbe litt.. Er godt nedi bunken |
 |
| 12.23 : Vi har fredagskos på trinnet vårt. JV har med eplekake i dag.... nam nam |
 |
| 13.50 : Vi har prøve om Grunnloven på mandag, så vi hadde litt selvstudium, og en liten konkurranse for å huske. Fra dansketiden, Naopleonskrigene, Kielfred, 17 mai 1814 , Eidsvold ,og unionen med Sverige etter Mossekonvensjonen... ( lurer veldig på om dere svensker lærer noe om dette??) |
 |
| 14.42 : kaffedate på Jessheim. så jeg rasker på mot stasjonen. Stomen "Tor" herjer på vestlandet, men vi i øst får bare litt heftig vind. |
 |
| 15.57 : kaffedate avlyst grunnet sånt en ikke kan noe for, så jeg tar fredagsburgeren , og tenker at den som ikke synder blir hovmodig å ha med å gjøre. Avis nytes.. |
 |
| 16.21 : Man har laget seg en ny kaffedate med en venninne, så jeg koser meg med mitt svenske hundeblad.... |
 | |
| 17.08 : bevis på kaffedate, dobbelt Cappuchino. Ikke noe kake.. Vi snakket blant annet om at folk får nå kle seg ut til det de vil om det gir dem gode vibrasjoner og lyster , men hvorfor er det ingen som vil kle seg som bønder?? Joda , S og jeg finner alltid noe å prate om.. |
 | ||
| 18.20 : Må ha på meg pigger, og da må gutta vente mens jeg gjør meg klar. De kan "vente " til jeg sier "takk" |
 | ||||||||||
19.10 : jeg legger inn de første bildene, og rydder samtidig opp i bildene jeg har lasta med fra nettet. Mye Alan Rickman. Ja, jeg sørger fortsatt over denne fantastiske mann.. Full av talent.. og så kjekk at...prrrrr. Har ingen kjendiser å beundre lenger nå.... æsj.. at en kan sørge sånn over noen en aldri har møtt...     Og med dette tror jeg jeg sier god natt... |
lørdag 23. januar 2016
Drømte jeg var utro...
Jeg drømte jeg var utro mot mannen min i natt. Med viden og vilje og med full intensjon...
Hvorfor skriver jeg en blogg om dette? For å piffe opp med erotisk smuss og trekke lesere?
Nei. , for å si noe om hvor lite lurt det er... Selv om mange mener det ikke er så nøye....
Og jeg er glad jeg har en hjerne, sjel eller hvor i kroppen drømmer nå skapes som minte meg på dette. For jeg har ingen planer om å teste det ut sjøl.... Jeg røper hovedpoenget mitt med en gang : Så faens ikke verd det..
Det hele skjedde i bilen hans, i et landskap som jeg kun har sett på Vestlandet, typ Trollveggen. Stupbratte fjellvegger, rett i fjorden. Spir, klipper og juv, full 3D, med melis på toppen, store svarte fugleflokker og merker etter ras, skifer, med konturene av trollgubber med alvorlige solskader, og med det rette lyset ; den sylskarpe profilen til Alan Rickman. ( Og dette blir den eneste referansen til ham i dette innlegget) Fosser fra intet, slør og brede vegger av buldrende vann. Grønt vann..
Men siden dette ikke handlet om basehopping, så ble jeg oppløftet fra bakkenivå, for å si det så
Jeg husker blaff av hva som skjedde, for det var vår første gang, men det hadde ligget i kortene som en mulighet en stund, altså Oppbyggingen.
Overaskelsen, da jeg fikk en hånd som grep min ,som holdt og kjærtegnet. Ordene som beseglet det hele, hva han hadde villet så lenge
Overgivelsen da tyngdeloven var det eneste som gjaldt og overdøvet alle andre morallover.
Objektivitenen da skatter dekket av tekstiler endelig ble avdekket, og likte det en så.
Oppdagelsen med alle sanser,grådig vitebegjær...
Observasjonen av seg selv og ham, og et par saftige andre O's, som seg hør og bør
Deretter orienteringen ; Hva dette var for noe?
Han visste hvordan jeg skulle mykgjøres , Mr 50 Grades of O; Han elsket sin kone, men jeg var så morsom å være med. Smart, vittig og.... måtte han legge til ,verd å gå til køys med..
Jeg rødmet såklart ved dette tidspunkt, men det kom av rosen, ikke udåden
Meg i armkroken hans, mens vi skuet over dette fantatiske landskapet.
-Så, så enkelt er det altså, sa jeg undrende, At en kan elske sin partner, men likevel fortjene å ha det litt spennende på si? Jøss..
- Ja , humret han
- Og dette har ingen ting med ektefellene våre å gjøre, fortsatte jeg , det er noe bare vi to definerer, og hva som angår kun oss..
- Ja, nettopp, bekreftet han
Fornøyd over å ha fått meg lekekompis, jeg er jenta som har alt(!) ankommer jeg, ekteskapsbrytersken ,vårt hjem, og entrer dette uten et eneste angrende bein i min ...mørbankede kropp.
Hopp i handlingen, jeg står ved kjøkkenbenken og hakker løk og paprika,og mannen min ønsker meg velkommen hjem.
Han griper om meg bakfra, og snuser meg inn.. Inn i halsgropen min .Ingen kjenner deg så godt som den du er gift med. Ingen andre kjenner til Stedet som får deg til å smelte, og styrker båndet, som binder tilværelsen sammen, oss to, mot resten av verden.. Stedet er ikke spesielt hemmelig. jeg tipper 80 % av jentene har dette punktet på halsen. Gifte menn bør vite det, en god make kjenner sin kvinne.
Min kjenner meg.
Han lekeknurrer, snuser mer intenst, slik hundene våre gjør når de finner noe interessant på klærne våre. Valpekull, katt eller løpetispe..
Mens han ennå leker sporhund mot halsen min, varierer intensiteten på snusingen for å more meg, så begynner hodet mitt å spinne rundt nettopp det med løpetisper...
Og hva han nå måtte finne av duftspor på halsen min....Jeg husker plutselig etterbarberingsvannet til elskeren, og et steinras fra det ytterste utspringet på klippen sender noen tonn minner gjennom hodet mitt om hva nakkegropen min har berørt de siste timene...Og om man tolker det man tror man fornemmer....
Han stopper opp et sekund, og jeg stivner, for å skyve minnet fra meg,for å verge meg mot avsløringen..
Og jeg vet ikke hva som var det avgjørende , om han fant duften fra min elskers kropp, om han mistenkte meg og fikk det bekreftet, eller om han visste det i det han tok i meg og ventet på bekreftelsen, se fella smekke i bak meg.
Hva gjør en løgner tatt på fersken? Når sannheten ikke skal frem? Hun kan angripe, spille oppbrakt, forferdet, anklage og være martyr ; hvordan kan du si noe slikt! At du våger!!
Rope det, for å vippe den belyvede av pinnen
Eller hun kan lyve igjen, gjenta, male over det med fagre ord ...
Jeg snur meg, han står på avstand nå, med ryggen mot veggen, forsvarsløs. Han ser mot gulvet, jeg tar ansiktet hans i hendene mine, vender det mot meg, forvirret, redd for hva jeg vil se, hva han vil se.Det føles som han er i ferd med å gå i oppløsning i hendene mine
Han sier ikke et ord, bare blunker bort tårene som renner, renner i stri strøm.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan skal jeg gripe den an? Det er er meg som har gjort han så vondt... Men hva vet han?
Vet han ? Mistenker han? Jeg kan ikke se ham i øynene før jeg har en slags plan, en strategi, men jeg må vite hva han tror og vet. Og jeg er redd at om jeg ikke klatrer dette så vil han vite...
Jeg klarer ikke å møte blikket hans, en hulken går gjennom han. Øynene min kan ikke lenger som det naturligste i verden åpent og utvunget se inn i hans, med latter og solskinn.. som de pleier. For det er jo oss.. Ikke nå lenger. Jeg har knust det fine.. som en kattunge i en sekk nedover elva..
Og den som skal lyve for å dekke over en skitten løgn skal vite at det er piler som aldri kan tas tilbake som spennes fra en uærlig bue, at en graver seg videre ned i synden, synden som er å trekke andre ned, men først og fremst seg selv.
Jeg trekker ham inntil meg, for hva annet skal jeg gjøre. Han gir meg nakken denne gang. Hva skal jeg si? Annet enn å vugge ham og bysse med ett ssssshj. Og i en klem kan ingen se ansiktet ditt...
Jeg kan ikke si at ingenting har skjedd, for det er å legge enda flere steiner til byrden. Mine stein, kampesteinblokker i ren granitt, men han kommer til å måtte bære på dem..Jeg kan intet gjøre for å lette lidelsen hans.
Å si at ikke noe er galt er å spytte ham i ansiktet, og sparke ham mens han ligger nede, og så bebreide ham for å kunne tro noe slikt om meg, mens jeg stinker av synd og svik.Så jeg må tie, og bekrefte.
Og den gamle sannheten om hvorfor en skal være tro står lysende klar for meg.
Det handler ikke om at det er mellom elskeren og meg. For det har det aldri gjort. Ikke så lenge det er andre med i bildet.
Synd mot andre, å forgripe seg på deres verdighet ved å ligge med en annen, dele det intime med en annen kan ikke skjules for alltid. Den gnager selv om en ikke vet den er der.
Den fjerner deg fra den du er nærmest, maken din. Ødelegger alt det fine...
Og jeg hadde ingen rett til å gjøre det mot oss. Jeg hadde ingen rett til å velge oss bort for et simpelt trofeligg. Ikke om mannen min betydde noe for meg. For jeg har sagt med i klartekst, men ikke med ord ; du betydde ikke mer for meg enn at jeg kunne svike.
Og du har trampet på, ja pissa på det dere hadde sammen. Formidlet at det din kjære har gitt av seg selv, og anstrengelser for å bygge livet deres sammen, det var pytt sann, ikke så mye å bry seg med...
Og, Hver dag sammen kommer nå til å bli enda litt verre...
Elskeren min i natt eksisterte kun i mitt eget hode, så jeg har ikke gjort noe jeg er skyldig i. Drømmer kan en ikke så mye for, og det er lov og sunt med en slik liten nattlig eskapade Det har ingen noe med..
Men utroskap i den virkelige verden?
Så faens ikke verd det..
Referanser fra teksten :
¤ synd er å tråkke andre ned - Kristin Lavransdatter
¤ ingen kan se ansiktet ditt i en klem - Dr Who, number 12
¤ Hver dag blir litt verre - Love actually
Hvorfor skriver jeg en blogg om dette? For å piffe opp med erotisk smuss og trekke lesere?
Nei. , for å si noe om hvor lite lurt det er... Selv om mange mener det ikke er så nøye....
Og jeg er glad jeg har en hjerne, sjel eller hvor i kroppen drømmer nå skapes som minte meg på dette. For jeg har ingen planer om å teste det ut sjøl.... Jeg røper hovedpoenget mitt med en gang : Så faens ikke verd det..
Det hele skjedde i bilen hans, i et landskap som jeg kun har sett på Vestlandet, typ Trollveggen. Stupbratte fjellvegger, rett i fjorden. Spir, klipper og juv, full 3D, med melis på toppen, store svarte fugleflokker og merker etter ras, skifer, med konturene av trollgubber med alvorlige solskader, og med det rette lyset ; den sylskarpe profilen til Alan Rickman. ( Og dette blir den eneste referansen til ham i dette innlegget) Fosser fra intet, slør og brede vegger av buldrende vann. Grønt vann..
Men siden dette ikke handlet om basehopping, så ble jeg oppløftet fra bakkenivå, for å si det så
Jeg husker blaff av hva som skjedde, for det var vår første gang, men det hadde ligget i kortene som en mulighet en stund, altså Oppbyggingen.
Overaskelsen, da jeg fikk en hånd som grep min ,som holdt og kjærtegnet. Ordene som beseglet det hele, hva han hadde villet så lenge
Overgivelsen da tyngdeloven var det eneste som gjaldt og overdøvet alle andre morallover.
Objektivitenen da skatter dekket av tekstiler endelig ble avdekket, og likte det en så.
Oppdagelsen med alle sanser,grådig vitebegjær...
Observasjonen av seg selv og ham, og et par saftige andre O's, som seg hør og bør
Deretter orienteringen ; Hva dette var for noe?
Han visste hvordan jeg skulle mykgjøres , Mr 50 Grades of O; Han elsket sin kone, men jeg var så morsom å være med. Smart, vittig og.... måtte han legge til ,verd å gå til køys med..
Jeg rødmet såklart ved dette tidspunkt, men det kom av rosen, ikke udåden
Meg i armkroken hans, mens vi skuet over dette fantatiske landskapet.
-Så, så enkelt er det altså, sa jeg undrende, At en kan elske sin partner, men likevel fortjene å ha det litt spennende på si? Jøss..
- Ja , humret han
- Og dette har ingen ting med ektefellene våre å gjøre, fortsatte jeg , det er noe bare vi to definerer, og hva som angår kun oss..
- Ja, nettopp, bekreftet han
Fornøyd over å ha fått meg lekekompis, jeg er jenta som har alt(!) ankommer jeg, ekteskapsbrytersken ,vårt hjem, og entrer dette uten et eneste angrende bein i min ...mørbankede kropp.
Hopp i handlingen, jeg står ved kjøkkenbenken og hakker løk og paprika,og mannen min ønsker meg velkommen hjem.
Han griper om meg bakfra, og snuser meg inn.. Inn i halsgropen min .Ingen kjenner deg så godt som den du er gift med. Ingen andre kjenner til Stedet som får deg til å smelte, og styrker båndet, som binder tilværelsen sammen, oss to, mot resten av verden.. Stedet er ikke spesielt hemmelig. jeg tipper 80 % av jentene har dette punktet på halsen. Gifte menn bør vite det, en god make kjenner sin kvinne.
Min kjenner meg.
Han lekeknurrer, snuser mer intenst, slik hundene våre gjør når de finner noe interessant på klærne våre. Valpekull, katt eller løpetispe..
Mens han ennå leker sporhund mot halsen min, varierer intensiteten på snusingen for å more meg, så begynner hodet mitt å spinne rundt nettopp det med løpetisper...
Og hva han nå måtte finne av duftspor på halsen min....Jeg husker plutselig etterbarberingsvannet til elskeren, og et steinras fra det ytterste utspringet på klippen sender noen tonn minner gjennom hodet mitt om hva nakkegropen min har berørt de siste timene...Og om man tolker det man tror man fornemmer....
Han stopper opp et sekund, og jeg stivner, for å skyve minnet fra meg,for å verge meg mot avsløringen..
Og jeg vet ikke hva som var det avgjørende , om han fant duften fra min elskers kropp, om han mistenkte meg og fikk det bekreftet, eller om han visste det i det han tok i meg og ventet på bekreftelsen, se fella smekke i bak meg.
Hva gjør en løgner tatt på fersken? Når sannheten ikke skal frem? Hun kan angripe, spille oppbrakt, forferdet, anklage og være martyr ; hvordan kan du si noe slikt! At du våger!!
Rope det, for å vippe den belyvede av pinnen
Eller hun kan lyve igjen, gjenta, male over det med fagre ord ...
Jeg snur meg, han står på avstand nå, med ryggen mot veggen, forsvarsløs. Han ser mot gulvet, jeg tar ansiktet hans i hendene mine, vender det mot meg, forvirret, redd for hva jeg vil se, hva han vil se.Det føles som han er i ferd med å gå i oppløsning i hendene mine
Han sier ikke et ord, bare blunker bort tårene som renner, renner i stri strøm.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan skal jeg gripe den an? Det er er meg som har gjort han så vondt... Men hva vet han?
Vet han ? Mistenker han? Jeg kan ikke se ham i øynene før jeg har en slags plan, en strategi, men jeg må vite hva han tror og vet. Og jeg er redd at om jeg ikke klatrer dette så vil han vite...
Jeg klarer ikke å møte blikket hans, en hulken går gjennom han. Øynene min kan ikke lenger som det naturligste i verden åpent og utvunget se inn i hans, med latter og solskinn.. som de pleier. For det er jo oss.. Ikke nå lenger. Jeg har knust det fine.. som en kattunge i en sekk nedover elva..
Og den som skal lyve for å dekke over en skitten løgn skal vite at det er piler som aldri kan tas tilbake som spennes fra en uærlig bue, at en graver seg videre ned i synden, synden som er å trekke andre ned, men først og fremst seg selv.
Jeg trekker ham inntil meg, for hva annet skal jeg gjøre. Han gir meg nakken denne gang. Hva skal jeg si? Annet enn å vugge ham og bysse med ett ssssshj. Og i en klem kan ingen se ansiktet ditt...
Jeg kan ikke si at ingenting har skjedd, for det er å legge enda flere steiner til byrden. Mine stein, kampesteinblokker i ren granitt, men han kommer til å måtte bære på dem..Jeg kan intet gjøre for å lette lidelsen hans.
Å si at ikke noe er galt er å spytte ham i ansiktet, og sparke ham mens han ligger nede, og så bebreide ham for å kunne tro noe slikt om meg, mens jeg stinker av synd og svik.Så jeg må tie, og bekrefte.
Og den gamle sannheten om hvorfor en skal være tro står lysende klar for meg.
Det handler ikke om at det er mellom elskeren og meg. For det har det aldri gjort. Ikke så lenge det er andre med i bildet.
Synd mot andre, å forgripe seg på deres verdighet ved å ligge med en annen, dele det intime med en annen kan ikke skjules for alltid. Den gnager selv om en ikke vet den er der.
Den fjerner deg fra den du er nærmest, maken din. Ødelegger alt det fine...
Og jeg hadde ingen rett til å gjøre det mot oss. Jeg hadde ingen rett til å velge oss bort for et simpelt trofeligg. Ikke om mannen min betydde noe for meg. For jeg har sagt med i klartekst, men ikke med ord ; du betydde ikke mer for meg enn at jeg kunne svike.
Og du har trampet på, ja pissa på det dere hadde sammen. Formidlet at det din kjære har gitt av seg selv, og anstrengelser for å bygge livet deres sammen, det var pytt sann, ikke så mye å bry seg med...
Og, Hver dag sammen kommer nå til å bli enda litt verre...
Elskeren min i natt eksisterte kun i mitt eget hode, så jeg har ikke gjort noe jeg er skyldig i. Drømmer kan en ikke så mye for, og det er lov og sunt med en slik liten nattlig eskapade Det har ingen noe med..
Men utroskap i den virkelige verden?
Så faens ikke verd det..
 |
| min fantastiske mann..... alltid verd det.. Cardiff ,sommeren 2015 |
¤ synd er å tråkke andre ned - Kristin Lavransdatter
¤ ingen kan se ansiktet ditt i en klem - Dr Who, number 12
¤ Hver dag blir litt verre - Love actually
fredag 22. januar 2016
Mourning Alan Rickman, not Severus Snape
Somehow I must have done a shitty job , not convincing my co-workers , making them see his true talent..
But most of them have noticed that my week has been filled with tears , being under the weather, and in loss.. And they are very nice to me, making sure I am okay.. They know I am a fan.....
However, after all this years...
The conversation today went like this...
Setting the scene:
Me, in the teacher's lounge, having lunch with some of my co-workers, sharing a table.
Entering colleague no 1(giving me a heartwarming bear hug)
: How are you today, Eirin? A little better?
Me : *sighs* Not so bad, but.... Still some tears now and then... Don't know what do do, no more movies, we will never meet, he was simply the best... Too young to die..."
( Colleague no 2 passing our table, stopping) : Somebody died? Oh! So sorry for your loss...
Me : Yes , numero uno amongst men : Alan Rickman
Colleague no 2 : Who???
( My table moans loudly and shake their heads , knowing what comes next....aaaall too well...)
Me : Alan Rickman!
Collegue 2 : Who is that? Never heard of him...?
Me : (getting warmed up, and leveling down to noob mode ) Have you seen Harry Potter??
Colleague 2: Weeeeell some of the movies, but...
Me : ( interrupts) Dark cloak, dark hair..
Colleague2 : Ah! Slur! ( Snape in Norwegian..)
Me : Atta boy! And you saw Love Actually this Christmas ? The cheating boss?
Colleague2 ; Yes! I remember him...... I did not connect the face with the name..
Me : ( eagerly) Die Hard? The Sheriff in the Kevin Costner- Robin Hood? Snow Cake? Sense and sensibility?
Colleague 2( confused, shakes head): Noooooo?
Me : ( continues my monologue and sharing my misery to the public) This is it.. There are no one left for me in that department....No one like him, ever..
Colleague 2: (feeling uneasy ) : well ,there is me??
Colleague no 3( sitting at our table ) : You are too short..... Rickman is over 6'! (Clearly she has paid attention to my lectures...)
Everyone laughs,
No doubt... He is missed ...
I love my colleagues....
But most of them have noticed that my week has been filled with tears , being under the weather, and in loss.. And they are very nice to me, making sure I am okay.. They know I am a fan.....
However, after all this years...
The conversation today went like this...
Setting the scene:
Me, in the teacher's lounge, having lunch with some of my co-workers, sharing a table.
Entering colleague no 1(giving me a heartwarming bear hug)
: How are you today, Eirin? A little better?
Me : *sighs* Not so bad, but.... Still some tears now and then... Don't know what do do, no more movies, we will never meet, he was simply the best... Too young to die..."
( Colleague no 2 passing our table, stopping) : Somebody died? Oh! So sorry for your loss...
Me : Yes , numero uno amongst men : Alan Rickman
Colleague no 2 : Who???
( My table moans loudly and shake their heads , knowing what comes next....aaaall too well...)
Me : Alan Rickman!
Collegue 2 : Who is that? Never heard of him...?
Me : (getting warmed up, and leveling down to noob mode ) Have you seen Harry Potter??
Colleague 2: Weeeeell some of the movies, but...
Me : ( interrupts) Dark cloak, dark hair..
Colleague2 : Ah! Slur! ( Snape in Norwegian..)
Me : Atta boy! And you saw Love Actually this Christmas ? The cheating boss?
Colleague2 ; Yes! I remember him...... I did not connect the face with the name..
Me : ( eagerly) Die Hard? The Sheriff in the Kevin Costner- Robin Hood? Snow Cake? Sense and sensibility?
Colleague 2( confused, shakes head): Noooooo?
Me : ( continues my monologue and sharing my misery to the public) This is it.. There are no one left for me in that department....No one like him, ever..
Colleague 2: (feeling uneasy ) : well ,there is me??
Colleague no 3( sitting at our table ) : You are too short..... Rickman is over 6'! (Clearly she has paid attention to my lectures...)
Everyone laughs,
No doubt... He is missed ...
I love my colleagues....
Abonner på:
Innlegg (Atom)