Å være sensor i muntlig eksamen er moro.
En får ein annleis dag utenfor arbeidstedet, kan pynte seg litt ekstra, og får en liten utflukt på vei til kanskje ukjente skoler...
Det er grønt og vakkert, Norge på sitt skjønneste, og ungdom spent til sitt ytterste, sittende i korridorer og i klasserom, hamrende på pcer og med fulle minnepinner og powerpointer som bare ikke må klikke.
Det hele er en vel koregrafert ballett, hvor alle kjenner trinnene, men ikke variasjonene
Herligheten begynner allerede i matchmaker prosessen, etter at et velvillig pedagogisk eller administrativt menneske viser vei til pauserommet. Og der inne mellom teposer og appelsinkjeks og oppskåret frukt, sitter lærerne og venter... på deg... som sensor..
Og med medbragte papirer med navn på, så er det nok info til å koble eksaminator og sensor, etter å ha scanna rommet med de potensielle lokale innføde udf'ere
.
Pauserom , klasserom, de er alle forskjellige, men alikvevel så like. En kjapp prat om oppgavene. Man leker tilbakemelding underveis eller til slutt leken .Og på et eller annet tidspunkt spør en, - Hvordan vil det gå i dag da? Hva slags elever er dette?
Svaret er alltid det samme, svevende , men like sant : Åååå, litt av hvert, på hele karakterskalaen.
Så blir man før eller senere etterlatt til seg selv, viggo,mens eksaminator gjør de siste forberedelser.Høflig , sørger for at man har det fint .Alle behov dekket. Rektor er hovmester, en ære for skolen, denne dagen, denne tradisjonen, javisst.. det beste bygda har å by på skal presenteres i dag. Denne strålende dag.
Jah!
Man er gjest, til fingerspissene, mer kaffe mens du venter? Ikke det? Man sitter og nipper til te og småbiter i snacks, mens man studerer oppgavene og lurer på hva en kan vente av enda en liste med Stian, Annette, Marius,Karoline og Ahmad.
Ikke så ulik lista fra i fjor, eller i forrige ukes oppdrag.
Så, ti minutter før, fra en eller annet ukjent retning i en korridor, dukker eksaminatoren opp, ofte med en oppskjørtet elev ved sin side, stammespråk, blunk blunk, hviske tiske, og litt lavmælt veiledning.
Lik en brud til alters føres en inn i et auditorium , et klasserom ,paviliong eller et grupperom.
Kjølig nå, men med muligheter for døsen solrik varme senere.Blikkene følger deg langs med veggene.
Hvem er du? Er det deg som skal dømme meg? Biter du?
Selv nå er det giret stemning i kulissene,skjønt scenen er ikke klar for hevet teppe. Noe teknisk må fikses.Er nettet oppe? Er filene kompatible? Har slabbedasken i partiet ikke blitt ferdig med powerpointen ennå? Navn nevnes, men jeg registrerer dem ikke, med mindre det er på listen jeg fremdeles filosoferer rundt. Navn er egenlig ikke viktig.Det er samspillet, arketypene. Generalprøven er over.
Alvor nå.
En kjapp sidekommentar til en kollega eller assistent .Rekkes det å ringe og minne rotebøtta som ikke er her ennå, så han ikke glemmer møtetidspunktet?
Også, plutselig er man der, showet har begynt..
Det surrer i prosjektoren, en kandidat kommer inn, Notater, mac, poster og bøker legges på salrygga pult.
De unge håpefulle går i ball med rekkefølgen, skulle man hilse først, skjønt , det har man jo kanskje allerede gjort?
I nikket da vi så hverandre i gangen , og da eksaminator ga et smil, og informerte om at det er noen minutter igjen,?
Så kandidaten fingrer på tastaturet, og snart fyller et bilde eller en collage fra pensum skjermen, det stilles inn på vis lysbilder funksjonen, det kremtes, det sendes et blikk mot eksaminator,- klar nå, ok?
Om det ikke har blitt håndhilst, så skjer det nå, og vi later som dette er første gangen vi ser hverandre, og det er naturlig, for nå er vi i rolle, det skal presteres og presenteres.
Det har blitt pugget, det leses fra manus, det brukes stikkord , og det foreleses......Jeg noterer.
Eksaminator er dirigent og heiagjeng, nikker smiler oppmuntrende , bruker hemmelige cues.
Jeg noterer.
En etter en kommer rollene på scenen.Stereotypenes parade.
-Slengern innom- som leser opp det han har, og det er det.Takk for i dag. chill.. Cola på baklomma
-Framtidens håp - kjekke gutter med tannpastasmil som kunne solgt såpe til Lano, de flørter og er helt på g
-Frøken Fixit - Full kontroll på hele pensum, man noterer 6'er i hjørnet etter like mange minutter.
-Aspeløvet : som kommer inn med en hvisken, men som den marionette hun er, blir hun trygg av milde smil og nikken.I sær en liten "ah, det må jeg notere meg at hun sa" begeistret performance får henne til å blomstre og bli varmere på gulvet.
-Motbakkens sønn/datter, som antagelig har lagt ned en større innsats til i dag enn alle de andre til sammen, og en får lyst til å klappe, for det er et lite under som skjer foran øynene dine...
-Den pussige skrue - altfor voksen til sin alder, men så ivrig i rampelyset. Dette er nerdens dag .Hyll nerden!La deg rive med. Se ham/henne endelige få briljere med kjepphesten sin. Endelig ! Hurra for den åpne oppgave!
Så pausen. Geleiding til damenes, og gjensyn med utskremte kollegaer som flokker seg med høytidsstemning rundt påsmurte baguetter.
Kaffe noen?? All lunsj som ikke er matpakke er jo ren luksuriøs nytelse..
Og så er det bare å vente. På de rituelle replikkene i manuset. Som tonefallet forteller alt om, alt du trenger å vite.
De lokale lærere har følgene dialog :
-Hvordan har det gått med Anders/Katinka/Ali i dag?
og svaret er :Ja du vet jo hva en kan forvente.... eller ; Han/hun er første mann etter pausen.
og i tonefallet ligger alt .. Er Anita-Sofie en som skal sende skolen til seier og vaske gulvet med sensor og smykke seg med seksern, eller er det litt omsorg for Teodor som ikke ville opp i dette faget, eller er-det-ikke-utrolig-hvor- liten-innsats-late-Leif -kan -legge -i-selv-på-en-dag-som-denne..*himle*?
Tiden går fort, nye krefter, med majones dynka roastbeefbaguett, og en liten twist , en tusler tilbake til siste del av dagens parti med medbrakt doggiebag, og kopp.
Slappfisken er her nå, med colaen i handa, et slapt daft notat ark, og musikk i øra.Eksaminator formanende: Husk å skikke deg nå. Ordene blir ikke sagt,men det er det som er meningen bak.
Det hele innpakket i forespørsel om en rakk å printe ut de bildene? Har du spist frokost..?
Dagen siger på.Ikke to oppgaver er løst på samme måte.Vidunderlig kunst, personlige fotspor.De er så preget av dagens alvor... dagen er ikke som alle andre dager...minne for livet, for aller første gang..
Og plutselig er det min tur. til å bidra .Siste mann går ut og for siste gang sier eksaminator ; gi oss cirka ti minutter
vi samtaler, diskuterer, sammenligner..Jeg fatter mine vedtak
Også kommer de inn. En etter en. Blikket farer som lyn i rommet av nervøsitet.Det knyttes fingre og nervøse blærer .En er klar for tilbakemeldingen,men får den ikke med seg... Fattet, kom med dommen..Alt en vil ha er et tall.Hvor gærnt gikk det?
Tårene, sekser, er det sant? Virkelig?? *gråt på lærerens skulder*
Våte lykkelige øyne på meg :"Tuuuhuhusen takk!!," Stotrer ut på gangen,etter en mulig klem, så glad blir en visst, der venninnene venter. Sekser-hyyyyyylet i unison spontanitet.
Deilig å være julenisse.Happy elev, cred til lærer som har trent ekvipasjen av elev og pensum. Særdeles gledelig.Flott levert. Verdig.
5 -Tause stoiske nikk.Som ventet. Høflig konfirmant bukk.Takk skal du ha, håndtrykk
4- kanskje skuffa. Ikke helt som en hadde tenkt. Ny samtale etterpå med eksaminator, som ispedd mine kommentarer gjentar sine egne, ekko av hele skoleåret... vi kom ikke i mål, denne gangen, og dette vet du jo...
Eller ofte, selv om kommentar og karakter ikke er så høy , en ettertenksom fornøydhet. En har klart det.Vært gjennom det.En døde ikke, og en har aldri gjort det så bra...mestring er sin egen lønn.
Siste mann ute, ute i det fri, etter en tøff påkjenning. Slitet er over....Husk festen, husk balldagen , husk kaka til avslutningen...De som dro hjem skal ringes opp, en vises så til kontoret hvor papirene skal fylles ut.
En salig blanding av eksaminatorer og sensorer, listene sammenlignes, det highfives på skolens egne vegne .
Herlig, jammen klarte ikke Paul 5'ern!! Hipp hipp heisan... Jasså, det holdt ikke for Lotta i dag, nei,det gjorde ikke det nei.. jaja, sånn kan en ikke gjøre noe med.
Skattekort, og atter håndtrykk, takk for dansen, kanskje kommer du til oss neste gang??
Deretter hjem.Med lupiner i flor, forsommervarme i bilen med kollegaen din. Det er her framtidens håps kunsteriske presentasjon blir historier, myter, minner.Jeg var der, så det skje... foran øynene mine..
Å være sensor.... det er helt allright!
tirsdag 31. mai 2011
min fantastiske mann
http://tigernblogger.blogspot.com/2011/05/det-bli-stirret-pa-til-stadighet.html?spref=fb
legger ut en link til denne
legger ut en link til denne
mandag 30. mai 2011
Hvor mye fikk duuuuuu i konfen daaa?
Har ikke vært annet å høre i korridorene på skolen i dag. Det og lange tirader om hvor dyrt smykker, klokker og annet har kosta.Ispedd en og annen velsignet lovprisning av arvegodsgaver som betyr mye å få.
Det er mulig kua glemmer at hun har vært kalv ( 1988, 5.500 + Østfoldbunad, kjøpte sykkel og satte resten på sparekonto) men jeg vil også si til mitt forsvar at jeg ikke tror at ungdommen går til alters med grådighet i hjertet og griske fingre.Jeg tror de konfirmerer seg av akkurat samme grunn som de voksne bruker kirken, av kjærlighet til tradisjoner og mer eller mindre trykkende sosialt press. Og det mener jeg.Og sånn var det i 1988 også, sann mine ord..Og noen er fremdeles personlig kristne.Andre brennende Human-Etikere. I ung alder.
Det er bare det at fortellergleden og skrytet har vært hardt å skille ad i dag.Og det er da ikke ungdommenes feil at de plutselig sitter der med 60-90 tusinger i lapper spredt i vifteform for fotografen.
Det er bare et speilbilde på lysten en har til å imponere, henge med i kappløpet..
Det er ikke bare den gode velstand hos flertallet, men den skal i tillegg vises fram
Det er jo sånn i dag,sier man , ler godt.
Jeg sier ; Stakkar den som ikke klarer å henge med .Stakkar den som kanskje har hatt en på noen unødige måter trist dag på grunn av presset og symbolikken det er å skulle markere en ungdoms verdi i kroner og øre.Misunnelse og kjønnsdrift....og alt det der. Dette må da skape krangel og uvennskap i familier og slekt i mellom. Det skal være på stell, og ingen skal ha noe å utsette på den store dagen. Dette kan da ikke være sunt...
Hvordan klarer en å henge med på dette?Er det ikke mulig å tre tilbake, roe det helt ned???Hadde de visst , gjestene fra helga hvordan praten har gått, karusellen har spinni..... det hadde smertet dem.For det hadde sagt mye om dem selv.Om oss voksne.
Om to år begynner tantebarnkarusellen for min del.Jeg gremmes..
Det er mulig kua glemmer at hun har vært kalv ( 1988, 5.500 + Østfoldbunad, kjøpte sykkel og satte resten på sparekonto) men jeg vil også si til mitt forsvar at jeg ikke tror at ungdommen går til alters med grådighet i hjertet og griske fingre.Jeg tror de konfirmerer seg av akkurat samme grunn som de voksne bruker kirken, av kjærlighet til tradisjoner og mer eller mindre trykkende sosialt press. Og det mener jeg.Og sånn var det i 1988 også, sann mine ord..Og noen er fremdeles personlig kristne.Andre brennende Human-Etikere. I ung alder.
Det er bare det at fortellergleden og skrytet har vært hardt å skille ad i dag.Og det er da ikke ungdommenes feil at de plutselig sitter der med 60-90 tusinger i lapper spredt i vifteform for fotografen.
Det er bare et speilbilde på lysten en har til å imponere, henge med i kappløpet..
Det er ikke bare den gode velstand hos flertallet, men den skal i tillegg vises fram
Det er jo sånn i dag,sier man , ler godt.
Jeg sier ; Stakkar den som ikke klarer å henge med .Stakkar den som kanskje har hatt en på noen unødige måter trist dag på grunn av presset og symbolikken det er å skulle markere en ungdoms verdi i kroner og øre.Misunnelse og kjønnsdrift....og alt det der. Dette må da skape krangel og uvennskap i familier og slekt i mellom. Det skal være på stell, og ingen skal ha noe å utsette på den store dagen. Dette kan da ikke være sunt...
Hvordan klarer en å henge med på dette?Er det ikke mulig å tre tilbake, roe det helt ned???Hadde de visst , gjestene fra helga hvordan praten har gått, karusellen har spinni..... det hadde smertet dem.For det hadde sagt mye om dem selv.Om oss voksne.
Om to år begynner tantebarnkarusellen for min del.Jeg gremmes..
søndag 29. mai 2011
blander hummer og kanari- må være pms
har nå lest gjennom forrige innlegg. Hva er det jeg vil egentlig??Hva vil jeg fram til?
jo, jeg begynner å bli folkesky. Selvsytende.Hva skal til for å få hela disse sårene jeg nå insisterer på å slikke på i fullt dagslys.
Gi dama en hobby eller litt husarbeid å syssle med.
Sånn rent problemløsning ala "Jeppen føckings god jul messig": hva skal til?
Jeg sier til meg selv Typ Jeppen Jul altså ; jeg er lei meg for all den smerten du har blitt påført i og med at du aldri var gromjinta på gølvet, og det gjør meg ondt at du føler deg ubegrunnet verdiløs.Men du må se dine egne ressurser, verdsette også ditt indre barn...bla bla bla
Count your blessings:
¤ verdens beste mann, det er det pinadø få forunt.Det er ikke fasade en gang. Dere elsker hverandre..sportskrangling = flørt...<3
¤ som om jeg ikke har fått svingt meg... klinekrok, affærer.. er det egentlig noe du har savna? Var det ikke du som satte grensene? Har du ikke beholdt vennskapet med flere? Hva annet vil du ha? Slasker du ikke vet hva heter som lusker seg ut søndag morgen in the walk of shame? Ja jøss
Når ble ONSer verd å huske? Verdifulle gode minner? Og,,,, ja du har hatt den memorylane samtalen allerede, med flammer som ble venner. Så ikke prøv deg!
¤ Danse? Hva har man hunder til? eller hva er galt med å danse alene?
¤ Verdens beste få, men gode venner : de kan bare gi deg ros som bare det.Basert på hvem du er. Og det er det som teller. De som kjenner deg .
¤ Kollegaer : nyt klemmer, gode samtaler, komplimentene.Kom deg på den jævla festen.Glem lønningspilsen, fredagen er for verdifull for det.Men dra på fest. Ta med fela, du kan dra etter maten.
Komplimenter kommer nemlig ikke når og sånn du venter. De kommer i elevers smil, i foreldres nikk, i måten SA er mot deg, i tekst meldinger, i annerkjennelse i møter, og i klemmer og invitasjoner over kaffe.Sms, telefoner: Eirin, jeg må bare snakke med noen...... At noen oppsøker deg, og liker ditt nærvær. Action speak louder than words
Og ville du ikke fått panikk om en bekjent/venn/gammel ubesvart beundret flamme skulle deklamere sin kjærlighet? Hva i huteste hadde du gjort med det?? Nemlig.... hvor fort kan man løpe? ( fela går i 50 kmt.Holder det?)
Prinsesser er ukledelige surapeller, selv når de ikke ligger på erter. Tror ikke de har det så moro forresten
Ferdig nå?
jo, jeg begynner å bli folkesky. Selvsytende.Hva skal til for å få hela disse sårene jeg nå insisterer på å slikke på i fullt dagslys.
Gi dama en hobby eller litt husarbeid å syssle med.
Sånn rent problemløsning ala "Jeppen føckings god jul messig": hva skal til?
Jeg sier til meg selv Typ Jeppen Jul altså ; jeg er lei meg for all den smerten du har blitt påført i og med at du aldri var gromjinta på gølvet, og det gjør meg ondt at du føler deg ubegrunnet verdiløs.Men du må se dine egne ressurser, verdsette også ditt indre barn...bla bla bla
Count your blessings:
¤ verdens beste mann, det er det pinadø få forunt.Det er ikke fasade en gang. Dere elsker hverandre..sportskrangling = flørt...<3
¤ som om jeg ikke har fått svingt meg... klinekrok, affærer.. er det egentlig noe du har savna? Var det ikke du som satte grensene? Har du ikke beholdt vennskapet med flere? Hva annet vil du ha? Slasker du ikke vet hva heter som lusker seg ut søndag morgen in the walk of shame? Ja jøss
Når ble ONSer verd å huske? Verdifulle gode minner? Og,,,, ja du har hatt den memorylane samtalen allerede, med flammer som ble venner. Så ikke prøv deg!
¤ Danse? Hva har man hunder til? eller hva er galt med å danse alene?
¤ Verdens beste få, men gode venner : de kan bare gi deg ros som bare det.Basert på hvem du er. Og det er det som teller. De som kjenner deg .
¤ Kollegaer : nyt klemmer, gode samtaler, komplimentene.Kom deg på den jævla festen.Glem lønningspilsen, fredagen er for verdifull for det.Men dra på fest. Ta med fela, du kan dra etter maten.
Komplimenter kommer nemlig ikke når og sånn du venter. De kommer i elevers smil, i foreldres nikk, i måten SA er mot deg, i tekst meldinger, i annerkjennelse i møter, og i klemmer og invitasjoner over kaffe.Sms, telefoner: Eirin, jeg må bare snakke med noen...... At noen oppsøker deg, og liker ditt nærvær. Action speak louder than words
Og ville du ikke fått panikk om en bekjent/venn/gammel ubesvart beundret flamme skulle deklamere sin kjærlighet? Hva i huteste hadde du gjort med det?? Nemlig.... hvor fort kan man løpe? ( fela går i 50 kmt.Holder det?)
Prinsesser er ukledelige surapeller, selv når de ikke ligger på erter. Tror ikke de har det så moro forresten
Ferdig nå?
counting my blessings ... men....
Litt syting her nå...... litt ubegrunnet, men alikevel....... om en har det bra og andre har det verre kan en ikke klage litt? Og selv om det er patetisk, så er det vel bedre å få det ut enn å gnage på det som jeg gjør nå.
Jeg vet godt at jeg har det så godt så godt. Jeg er gift, med verdens beste mann.Hadde aldri trodd da jeg hylte puta våt i min tenåringstraumatiske tid at jeg skulle møte han.Så ja, jeg er veldig veldig klar over at jeg har selveste diamanten i mitt eie .Lar ham aldri bli tatt for gitt.
Jeg vet min egen verdi.Jeg vet hva jeg er god på.Jeg vet jeg blir satt pris på, og at jeg setter pris på mine medmennesker, skjønt jeg er litt sær og må ha mine doser med alenetid.
Jeg vet også at selv om jeg ikke har idealvekta, og det er et par små komplikasjoner i den sammenheng, så er det ikke noe fysisk i veien,Jeg og speilet kan omgås. På regelmessig basis
.Jeg kan dolle meg opp når jeg vil, skjønt det er ikke så ofte... energien min går liksom til andre ting, som er morsommere..Å bli pen er liksom så kjedelig, slitsomt..Men hey, jeg går ofte til frisøren, jeg har begynt å gå oftere i skjørt og sminker meg nesten hver dag , det tok jo noen år.Og smykker har jeg....O yess!
Jeg vet jeg er morsom, engasjert, bitende sarkastisk, smart..... meg sjøl
and yet.... selv om jeg har hatt min andel av forhold så har jeg aldri blitt spontant sjekka opp.
Aldri. Det er helt påfallende hvor ofte jeg er den eneste i et selskap som ikke blir budt opp ( Unntaket, det var på Pers hotel på Gol.Han gikk foran meg til dansegulvet, til vi kom dit, så snudde han seg og sa ; "hadde jeg visst du var så høy, så hadde jeg ikke spurt deg " At jeg ikke slo ham ned.Har det vel ikke i meg)
Lærte meg omsider etter at "la mennene jakte" metoden ikke fungerte, ingen grunn til å gå og vente og være kostbar når intet marked var å lekre seg for. Skulle en danse , så fikk en by opp sjæl.Funker på de en kjenner, men det er jo ikke det som er poenget heller i grunn. En føler jo at en trenger seg på... tvinger seg på.
Joda, jeg har også havna i klinekroken, selv om det tok litt tid. Det var bare aldri i kategorien sjekka opp.Det var jeg passe full, han var passe full, tid, sted, og så litt smuutching.
Forholdene jeg har vært i har heller ikke vært prega av oppsjekking : mer la oss se hvordan det går. Lidenskap ja visst, men med åpne øyne
Det er mitt mønster... Unntaket er Sten Arne.Her snakker vi et helt annet nivå: der er den biten jeg har savna og lengta etter...nå er jeg hel... Sånt gifter man seg med.Det er ikke noe å lure på.
Jeg har tenkt tanken: i tenårene, var jeg for alvorlig ? For seriøs? For bråvoksen? Og ja ,selvsagt for høy og bred for gjennomsnitts gutten.Og når jeg elsket noen så var det så bakken rista og årene ikke kunne tære på begeistringen.Skjønner godt at de løp. Nå gjør jeg det.Jeg var bare for mye.
men det var forelskelsen.Nok om den.Tilbake til sjekkinga.Seriøs, så seriøst som det kan være : Det er noe med deg.Selv om jeg ikke kjenner deg.Kan vi bli kjent?Det er noe med deg?
Aldri.
Komplimenter ja?? Å ja
For å være en god venn, ja
For å være en god kollega ja
For å skrive bra, gjøre en innsats, ja
For å være en god kjæreste/kone , ja hver dag, og sender i retur..
vet også at komplimenter er verd null uten at de kommer fra noen som betyr noe, så selvsagt vil jeg aller aller helst høre ros og verdsetting fra de som faktisk har med mitt liv å gjøre. Men alikevel...
Jeg har kommet fram til at jeg kanskje ikke er særlig underholdene i slike sammenhenger.
Jeg blir som sagt aldri budt opp, jeg sitter plutselig i den enden av bordet der intet spennende skjer, eller jeg er den eneste som ikke snakker med noen.Og jeg kan smalltalk... jada..Kanskje for mye av det også?? jeg tar opp plass, jeg vet.
Nå føler jeg til tider at jeg ikke gidder å anstrenge meg.Er samtaleemnet interessant, så er jeg med.Men jeg gidder ikke late som . Og ja, jeg rømmer heller opp på hotellrommet.Så greit når en er avholds.Går fint det. Går ikke glipp av noe... God bok, ringe hjem....Sånn var jeg ikke før.Sånn er jeg nå.
Jeg har kommet dit hen at jeg åpent under planleggingen av sommerfesten , som er mitt trinn , 9. sin oppgave helt åpent spurte om det var sånn at en måtte komme. Jeg vil ikke. Er glad hvert eneste julebord som kræsjer med julegaveraid til svigerfamilien på Sørlandet. Lønningspilspåmeldinga får aldri min signatur.(Avholds må vite)Stemningen ble litt rar på trinnmøtet da. Vi vil jo savne deg da.....kom det spontant.Du som er så flink til å ordne underholdning og alt. Stemmer det.... hadde likt å gjøre det på denne festen også.Men det knyter seg.Kanskje dukker jeg opp spontant.Kanskje ikke. Begynner jeg å bli folkesky? De ble jo lei seg, det så jeg. Hyggelig å bli etterspurt, men det er jo ikke det at jeg fisker etter å bli nødet heller..Vil bare ikke
kanskje er det arvelig.Jeg er datter av en friskusfar uten hemninger, som mente alle trengte en klem, barnlig begeistret for alt, et oppkomme av vitser og livsglede.Samtidig er jeg datter av en mor som er litt mer tilbakeholden, som ikke ville være til bry eller la noen av sine skjemme seg ut.Som oppdro med blikket, og redd for å ta plass. Så, her er jeg.
Gi meg en klem og jeg klemmer tilbake.Ikke noe sånn luftsjampanjenestenberøring, nei, bamseklem.. hvilke andre klemmer finnes verd å dele?Men jeg er ikke og har aldri vært en person som folk berører . Noen mennesker innbyr til det. Ikke jeg,håper det ikke har med hygiene å gjøre? En slags gass jeg utsondrer, men ikke ser?Aner ikke... jeg er da også redd for å berøre.
Så når det dukker opp noen som er raus med klemmer , så er jeg så takknemlig at.... kompensere, heter det det?
Kollegaene på trinnet mitt er herlige sånn... en klem for ingenting,en klapp på skulderen, litt nakkemassasje... jeg har blitt bortskjemt. Sånn er vi på trinnet. Trodd jeg var " inne".Feil. Jeg klappet en kollega fra et annet trinn på ryggen i en sammenheng jeg synes det passet.Feil.. han skvatt til som han hadde brent seg.Oops... Jeg hadde glemt intimsona mi... den tar visst stor plass.... Trekke seg tilbake som en snegl..... det skjedde ikke, jeg skal aldri gjøre det igjen, passe seg neste gang..skal ikke plage noen.. holde meg for meg selv
Så, nei.... jeg skal nok ikke på noen sommerfest.
Jada.... hvem lever vel på fordums storhet. Og hva betyr det egentlig at en aldri har vært "inne"?? Egentlig ikke så mye, men det stikker der inne alikevel.
Når mannen min forteller med et smil at han har blitt bedt ut på middag, og sjekka opp.I butikken,I nettforum, ja både her og der.Til de får se ringen så klart. Så hyggelig for ham, men så er det en liten grønn en som hveser.
Fint det.... aldri skjedd meg. Fandens pokkers aldri.
Regner ikke med mails på nettby av typen Do pent do bli venn med mai.
Fanden pokkers aldri....
jeg er ikke noe deppehue, men akkurat nå, så ja, plager det meg. Litt.Sikkert pms. Vil bare ha mine rundt meg akkurat nå.
Hvis noen noen sinne har hatt en liten crush på meg eller har våknet etter en dirty drøm eller synes jeg er tiltrekkende utover min herlige utadvendte syrlige personlighet... feel free to share. Ville bare , ja.... ha visshet om at tanken engang var der.
Krysser ingen.Panser.
Jeg vet godt at jeg har det så godt så godt. Jeg er gift, med verdens beste mann.Hadde aldri trodd da jeg hylte puta våt i min tenåringstraumatiske tid at jeg skulle møte han.Så ja, jeg er veldig veldig klar over at jeg har selveste diamanten i mitt eie .Lar ham aldri bli tatt for gitt.
Jeg vet min egen verdi.Jeg vet hva jeg er god på.Jeg vet jeg blir satt pris på, og at jeg setter pris på mine medmennesker, skjønt jeg er litt sær og må ha mine doser med alenetid.
Jeg vet også at selv om jeg ikke har idealvekta, og det er et par små komplikasjoner i den sammenheng, så er det ikke noe fysisk i veien,Jeg og speilet kan omgås. På regelmessig basis
.Jeg kan dolle meg opp når jeg vil, skjønt det er ikke så ofte... energien min går liksom til andre ting, som er morsommere..Å bli pen er liksom så kjedelig, slitsomt..Men hey, jeg går ofte til frisøren, jeg har begynt å gå oftere i skjørt og sminker meg nesten hver dag , det tok jo noen år.Og smykker har jeg....O yess!
Jeg vet jeg er morsom, engasjert, bitende sarkastisk, smart..... meg sjøl
and yet.... selv om jeg har hatt min andel av forhold så har jeg aldri blitt spontant sjekka opp.
Aldri. Det er helt påfallende hvor ofte jeg er den eneste i et selskap som ikke blir budt opp ( Unntaket, det var på Pers hotel på Gol.Han gikk foran meg til dansegulvet, til vi kom dit, så snudde han seg og sa ; "hadde jeg visst du var så høy, så hadde jeg ikke spurt deg " At jeg ikke slo ham ned.Har det vel ikke i meg)
Lærte meg omsider etter at "la mennene jakte" metoden ikke fungerte, ingen grunn til å gå og vente og være kostbar når intet marked var å lekre seg for. Skulle en danse , så fikk en by opp sjæl.Funker på de en kjenner, men det er jo ikke det som er poenget heller i grunn. En føler jo at en trenger seg på... tvinger seg på.
Joda, jeg har også havna i klinekroken, selv om det tok litt tid. Det var bare aldri i kategorien sjekka opp.Det var jeg passe full, han var passe full, tid, sted, og så litt smuutching.
Forholdene jeg har vært i har heller ikke vært prega av oppsjekking : mer la oss se hvordan det går. Lidenskap ja visst, men med åpne øyne
Det er mitt mønster... Unntaket er Sten Arne.Her snakker vi et helt annet nivå: der er den biten jeg har savna og lengta etter...nå er jeg hel... Sånt gifter man seg med.Det er ikke noe å lure på.
Jeg har tenkt tanken: i tenårene, var jeg for alvorlig ? For seriøs? For bråvoksen? Og ja ,selvsagt for høy og bred for gjennomsnitts gutten.Og når jeg elsket noen så var det så bakken rista og årene ikke kunne tære på begeistringen.Skjønner godt at de løp. Nå gjør jeg det.Jeg var bare for mye.
men det var forelskelsen.Nok om den.Tilbake til sjekkinga.Seriøs, så seriøst som det kan være : Det er noe med deg.Selv om jeg ikke kjenner deg.Kan vi bli kjent?Det er noe med deg?
Aldri.
Komplimenter ja?? Å ja
For å være en god venn, ja
For å være en god kollega ja
For å skrive bra, gjøre en innsats, ja
For å være en god kjæreste/kone , ja hver dag, og sender i retur..
vet også at komplimenter er verd null uten at de kommer fra noen som betyr noe, så selvsagt vil jeg aller aller helst høre ros og verdsetting fra de som faktisk har med mitt liv å gjøre. Men alikevel...
Jeg har kommet fram til at jeg kanskje ikke er særlig underholdene i slike sammenhenger.
Jeg blir som sagt aldri budt opp, jeg sitter plutselig i den enden av bordet der intet spennende skjer, eller jeg er den eneste som ikke snakker med noen.Og jeg kan smalltalk... jada..Kanskje for mye av det også?? jeg tar opp plass, jeg vet.
Nå føler jeg til tider at jeg ikke gidder å anstrenge meg.Er samtaleemnet interessant, så er jeg med.Men jeg gidder ikke late som . Og ja, jeg rømmer heller opp på hotellrommet.Så greit når en er avholds.Går fint det. Går ikke glipp av noe... God bok, ringe hjem....Sånn var jeg ikke før.Sånn er jeg nå.
Jeg har kommet dit hen at jeg åpent under planleggingen av sommerfesten , som er mitt trinn , 9. sin oppgave helt åpent spurte om det var sånn at en måtte komme. Jeg vil ikke. Er glad hvert eneste julebord som kræsjer med julegaveraid til svigerfamilien på Sørlandet. Lønningspilspåmeldinga får aldri min signatur.(Avholds må vite)Stemningen ble litt rar på trinnmøtet da. Vi vil jo savne deg da.....kom det spontant.Du som er så flink til å ordne underholdning og alt. Stemmer det.... hadde likt å gjøre det på denne festen også.Men det knyter seg.Kanskje dukker jeg opp spontant.Kanskje ikke. Begynner jeg å bli folkesky? De ble jo lei seg, det så jeg. Hyggelig å bli etterspurt, men det er jo ikke det at jeg fisker etter å bli nødet heller..Vil bare ikke
kanskje er det arvelig.Jeg er datter av en friskusfar uten hemninger, som mente alle trengte en klem, barnlig begeistret for alt, et oppkomme av vitser og livsglede.Samtidig er jeg datter av en mor som er litt mer tilbakeholden, som ikke ville være til bry eller la noen av sine skjemme seg ut.Som oppdro med blikket, og redd for å ta plass. Så, her er jeg.
Gi meg en klem og jeg klemmer tilbake.Ikke noe sånn luftsjampanjenestenberøring, nei, bamseklem.. hvilke andre klemmer finnes verd å dele?Men jeg er ikke og har aldri vært en person som folk berører . Noen mennesker innbyr til det. Ikke jeg,håper det ikke har med hygiene å gjøre? En slags gass jeg utsondrer, men ikke ser?Aner ikke... jeg er da også redd for å berøre.
Så når det dukker opp noen som er raus med klemmer , så er jeg så takknemlig at.... kompensere, heter det det?
Kollegaene på trinnet mitt er herlige sånn... en klem for ingenting,en klapp på skulderen, litt nakkemassasje... jeg har blitt bortskjemt. Sånn er vi på trinnet. Trodd jeg var " inne".Feil. Jeg klappet en kollega fra et annet trinn på ryggen i en sammenheng jeg synes det passet.Feil.. han skvatt til som han hadde brent seg.Oops... Jeg hadde glemt intimsona mi... den tar visst stor plass.... Trekke seg tilbake som en snegl..... det skjedde ikke, jeg skal aldri gjøre det igjen, passe seg neste gang..skal ikke plage noen.. holde meg for meg selv
Så, nei.... jeg skal nok ikke på noen sommerfest.
Jada.... hvem lever vel på fordums storhet. Og hva betyr det egentlig at en aldri har vært "inne"?? Egentlig ikke så mye, men det stikker der inne alikevel.
Når mannen min forteller med et smil at han har blitt bedt ut på middag, og sjekka opp.I butikken,I nettforum, ja både her og der.Til de får se ringen så klart. Så hyggelig for ham, men så er det en liten grønn en som hveser.
Fint det.... aldri skjedd meg. Fandens pokkers aldri.
Regner ikke med mails på nettby av typen Do pent do bli venn med mai.
Fanden pokkers aldri....
jeg er ikke noe deppehue, men akkurat nå, så ja, plager det meg. Litt.Sikkert pms. Vil bare ha mine rundt meg akkurat nå.
Hvis noen noen sinne har hatt en liten crush på meg eller har våknet etter en dirty drøm eller synes jeg er tiltrekkende utover min herlige utadvendte syrlige personlighet... feel free to share. Ville bare , ja.... ha visshet om at tanken engang var der.
Krysser ingen.Panser.
torsdag 26. mai 2011
det lille under
le moi har vært på salg i går.Ikke lurt med tanke på saldoen , men søren heller, kan ikke huske sist jeg kjøpte meg en bh...
Men gamle lørver har en jo nok av både til der øverst og nederst.Det hender jeg nådeløst rydder i kleshaugen, og jeg er ikke nådig ovenfor verken slappe eller hullete sokker eller topper som ikke er i bruk. Gis glattt bort om det er i god stand .Men når det kommer til det under.... utrolig hvor vanskelig det er å hive.Jeg mener, til dagene i måneden trenger en noe dekkende og stort, men ellers.. det er max 5 en trenger.. Ser jo at når jeg får noe som løfter massene så tar småpikene seg godt ut... men det var det å gå hardt ut i kasteprosessen... flere som er sånn? *nyte min lille lekre lilla*
Men gamle lørver har en jo nok av både til der øverst og nederst.Det hender jeg nådeløst rydder i kleshaugen, og jeg er ikke nådig ovenfor verken slappe eller hullete sokker eller topper som ikke er i bruk. Gis glattt bort om det er i god stand .Men når det kommer til det under.... utrolig hvor vanskelig det er å hive.Jeg mener, til dagene i måneden trenger en noe dekkende og stort, men ellers.. det er max 5 en trenger.. Ser jo at når jeg får noe som løfter massene så tar småpikene seg godt ut... men det var det å gå hardt ut i kasteprosessen... flere som er sånn? *nyte min lille lekre lilla*
søndag 22. mai 2011
bøker i april
bøker i april 2011
¤ kjøpt Gone Michael Grant. Selvsagt måtte det være flere bøker... takk for det liksom..Alle over 15 forsvinner plutselig, og de gjenværende må klare seg som best de kan.Klare paralleller til fluenes herre, men også en mulig miljøkatastrofe med og litt out of space... spennende, men bok nummer to kan floppe heftig, om de ikke klarer å opprettholde spenningen og ideene
¤ kjøpt Hunger Michael Grant Bok nummer to i FAYZ serien. slemme Ciaine er fremdeles på hugget, nå vil han ta over kraftverket.Alle er sultne, det bryter ut konflikter mellom mutanter med superkrefter, og unger uten.Vi får vite mer om gaiasphere, monsteret i minesjakta og flere unger får krefter.Tendensen til at hovedskurkene ikke dør alikevel åpner jo opp for en never ending serie.... kommer kanskje til å kjøpe resten av bøkene, det er visst 4 så langt, med vekt på så langt..Vet ikke helt om jeg er in for the long run...
¤ kjøpt Jean M. Auels De hellige hulers land.
endelig kom den.... den siste boka i serien som har gjort mye for unge piger i min generasjon. Aldri har naturstreifing og kjærlighet, unnskyld dele Gleder vært så besnærende. man lærte seg klantegnene for å legge seg på alle fire, og håpet at endelig, ville de få hverandre Ayla og Jondalar.Vi lærte oss masse om rasisme , og at klan også er mennesker..... vi synes det var logisk av den øverste guddom måtte være kvinne, og vi hadde også lyst å bo i huler og drikke te. samtidig som vi funderte på hva slags totemdyr vi måtte ha.
Så kom forviklingene: ville Ranec tyve til seg Ayla alikevel?? Ville de nå fram til Jondalars familie?
Siste bok er kommet. Jeg er skuffet. Den ga meg ikke noe nytt. Og den "lille" komplkasjonen i boka mellom Jondalar og Ayla virker så totalt usannsynlig. Henger ikke på greip rett og slett. Det er heldivis ike milelange skildringer av redskaper, landskap og klær, men det hadde ikke gjort noen forskjell. Synd, men den kunne sluttet ved forrige bok. rett og slett..
¤ kjøpt Magda Bergljot Nordal- nynorsk bok om en undertrykt enke somm endelig finner seg selv.Full av undertrykte antydninger.Snerten
¤ arvet Merete Morken Andersen : Mandel
Funnet i farmors bokhylle, stillferdig bok som i bunn og grunn handler om to kvinner som elsker samme mann, Aksel hvorav den ene, Agnes sitter i rullestol grunnet en sykdom som omtales kun som det, sykdommen.Mistenker det for å være ms.Molly er kjæresten til Aksel, og Agnes venninne. En sånn bok om forhold mellom mennesker og at alt liksom henger litt i hop.
¤ kjøpt. sååååå sendt til bibbern Pittacus Lore I am number four næu æ mæjr mausjon pitre!
Selvsagt er det en serie, de lokker og lurer, en får se om en lar seg lokke med.Planeten Lorien er under angrep av de onde Mogadorians, 9 barn med voktere blir sendt til jorden i påvente av sine overnaturlige krefter så da kan slå tilbake, De kan kun drepes i rekkefølge, og arr blir svidd inn i ankelen deres når de andre faller for Ms våpen. Gutten som kaller seg John Smith er 15 år, og nummer 4.Han har tre arr på ankelen, han er neste, de er stadig på rømmen..... selvsagt blir de avslørt, masse overnatulighet, forelskelse ..... og tu bi kåntijued....kanskje jeg ser filmen. men noen arvtager til Twilight og Harry P? Hell no...
¤Glemmen bygdebok fra 1962!! Snadder fra farmors hylle.Morsomme bilder, ikke alltid like lett å kjenne seg igjen, men usedvanlige kjedelige fakta. Utilsiktet ekstramateriale : brev og bussbiletter fra farmor stukket inn i boka
Glemmen vgs framstilt som splitter ny!!
fredag 20. mai 2011
Kanskje det siste blogginnlegget mitt?
i allefall om en skal tro denne amerikanske predikanten.I morgen skjer det. De sanne ( ekslusivt skal det være) kristne skal opprykkes, det blir litt hektisk i luftrommet... mens resten av oss vil lide i 5 måneder til, og ta oss av forlatte kjæledyr og frafalne slektninger .
Ja, en kan saktens fleipe.Vitenskapen har jo gitt oss rett.Dommedag er meldt, men har ennå ikke kommet.Så , hva taler for at denne fidusen eller mayaene har rett? De har jo sagt 21 desember neste år, 2012
Ingen ting egentlig. Ikke denne gangen heller. For erfaringen til menneskeheten har ikke stort å støtte seg på der. Skjønt, vi vet jo at gigantiske katastrofer er vi ikke garantert i mot.Det har vi visse bevis for, og mange gode historier: dinosaurenes død ( Ikke at de ble så stygge at de ikke ville parre seg lenger , og heller ikke at de ble utryddet grunnet synet av NKOTB) og Noa på båttur eller mayane som hevder vi nå lever i den syvende verden... vitenskap og tro går hånd i hånd her... om ikke alltid i hverandres fotefar, en ser alltids avtrykkene hist og her
Bare så det er sagt, så tror jeg den godeste Herrens mann er helt på jordet.Men det skader ikke å tenke litt over saken alikevel.
Man kan lett ta for gitt det som er for dyrebart til å miste... og selv om englene ikke kommer i morgen, så er det mye som kan skje som river over vårt edderkopptråd-tynne spinn av erklært virkelighet over.Gode gamle moder natur har gode våpen. Og mange ess i ermet som skulle vært kastet på bordet i spillet for lenge siden i følge vitenskapen. Flom , tørke,kometer,vulkaner, jordskjelv, epidemier...Skråsikkerheten vår for at vi er trygge er vår største svakhet.. Slå av strømmen, nyt panikken, gjør hele verden forkjøla, og samfunn stopper opp, steng Oslo S og vi er tilbake til stein,skinn og hule
og den som vil lese endetiden i tidens tegn har alltid, til alle tider mye å ta av , også av menneskestyrte apokalyptiske syssler : verdensøkonomien skjelver, eller har den spasmer?Terror truer alltid fra en kant, og hvem har fjernkontrollen til den røde atomknappen nå? nytelse, alltid en synd, eller en forløper til den
Vi bygger og blir mange, for mange... forbruk, forbruk , havene stiger,isbjørnen blir en ladyboy, været går amok... joda .... vi er aldri helt trygge. heller ikke i 2011.
Så, vi har veldig godt av å tenke litt over hva vi har og hva vi har å miste.Leve i øyeblikket, elske sine kjære, verne og vokte over liv og eiendom av alle slag som skal arves for generasjoner.Og da mener jeg : kunst, kultur, tradisjon, kunnskap....En skal ikke ta for gitt..Aldri.
og vi som har sett katastrofefilmer vi vet , at romskipet lander og bølgen kommer- når det er som mest stille og fredelig og fremtidsutsiktene har en kurve som peker rett til himmels.....
Ja, en kan saktens fleipe.Vitenskapen har jo gitt oss rett.Dommedag er meldt, men har ennå ikke kommet.Så , hva taler for at denne fidusen eller mayaene har rett? De har jo sagt 21 desember neste år, 2012
Ingen ting egentlig. Ikke denne gangen heller. For erfaringen til menneskeheten har ikke stort å støtte seg på der. Skjønt, vi vet jo at gigantiske katastrofer er vi ikke garantert i mot.Det har vi visse bevis for, og mange gode historier: dinosaurenes død ( Ikke at de ble så stygge at de ikke ville parre seg lenger , og heller ikke at de ble utryddet grunnet synet av NKOTB) og Noa på båttur eller mayane som hevder vi nå lever i den syvende verden... vitenskap og tro går hånd i hånd her... om ikke alltid i hverandres fotefar, en ser alltids avtrykkene hist og her
Bare så det er sagt, så tror jeg den godeste Herrens mann er helt på jordet.Men det skader ikke å tenke litt over saken alikevel.
Man kan lett ta for gitt det som er for dyrebart til å miste... og selv om englene ikke kommer i morgen, så er det mye som kan skje som river over vårt edderkopptråd-tynne spinn av erklært virkelighet over.Gode gamle moder natur har gode våpen. Og mange ess i ermet som skulle vært kastet på bordet i spillet for lenge siden i følge vitenskapen. Flom , tørke,kometer,vulkaner, jordskjelv, epidemier...Skråsikkerheten vår for at vi er trygge er vår største svakhet.. Slå av strømmen, nyt panikken, gjør hele verden forkjøla, og samfunn stopper opp, steng Oslo S og vi er tilbake til stein,skinn og hule
og den som vil lese endetiden i tidens tegn har alltid, til alle tider mye å ta av , også av menneskestyrte apokalyptiske syssler : verdensøkonomien skjelver, eller har den spasmer?Terror truer alltid fra en kant, og hvem har fjernkontrollen til den røde atomknappen nå? nytelse, alltid en synd, eller en forløper til den
Vi bygger og blir mange, for mange... forbruk, forbruk , havene stiger,isbjørnen blir en ladyboy, været går amok... joda .... vi er aldri helt trygge. heller ikke i 2011.
Så, vi har veldig godt av å tenke litt over hva vi har og hva vi har å miste.Leve i øyeblikket, elske sine kjære, verne og vokte over liv og eiendom av alle slag som skal arves for generasjoner.Og da mener jeg : kunst, kultur, tradisjon, kunnskap....En skal ikke ta for gitt..Aldri.
og vi som har sett katastrofefilmer vi vet , at romskipet lander og bølgen kommer- når det er som mest stille og fredelig og fremtidsutsiktene har en kurve som peker rett til himmels.....
tirsdag 17. mai 2011
17 mai!!
Tradisjon er tradisjon, og det skal en fortsette å ha , for det er tradisjon....
Gleden og privilegiet en har ved å bo i et land som Norge, med verdens beste nasjonaldag er jo også å kunne velge å nyte dagen med et skråblikk.
17 mai skal være litt som gamle onkel Knut med "åreforkalkning" som etter "knerten " på julaften begynner å kverne på den gamle visa om det som nå måtte være hans kjepphest.. med andre ord: som den alltid har vært..
En får ta det som et alderdomstegn at en synes at 17 mai dagene går i ett, og at det i grunnen er greit...det er slutt med kvernende forventning i magen ved synet av barnebunaden hengende på kleskapet et par dager før, og en er ferdig med å gå i tog. Den karrieren strakte seg forøvrig langt utover barneskolen.Mer 17 mai begeistret ungdomsskole enn Cicignon skole i Fredrikstad skal en lete lenge etter.Vi hadde utkledning og tema hvert år..en del av mai var lukta av sprittusj og oppløst timeplan for å lage rekvisitter..
Seiersten u-skole kom aldri opp på vårt nivå...Kvernhuset er en blek kopi.Og selv om jeg er ikke har feiret 17 mai i Fredrikstad noen år nå, så har jeg likefullt blitt skuffa når jeg ser hviken spjæling som kommer med bikubefana... Det skal være Rino, min gamle klassekamerat, for tenk!
Jeg har gått i russetog, , jeg har feira 17 mai i Alta med eksamenslesning,ribbesaus og "norsk aften" og i bunadtog i Ål, etter å ha blitt vekka av lurblåsning på Sundreberget...
Jeg får klump i halsen av "alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grætt", og husker KRIGEN , og gutta på skauen.Anser meg selv som godt innviet i fugleslag, hunderaser - og bunader. Så ja, jeg er en 17 mai person...
Kort sagt : 17 mai har sin egen oppskrift,og det er jo så at tradisjoner skal en følge....
¤NRK Sending fra Oslo, og endeløse rekker av skoler en på en måte synes en kjenner, selv om en aldri har sett skolen eller gått der.
¤ Kongen på balkongen, og Norges eneste mulighet til en seriøs hattediskusjon.som alltid blir konklusjonen "veldig verdig og fin" Og noen må bare skyte inn at de ikke burde stått der i det hele tatt..
¤ Regn i Bergen.. moahhahaha.Det har de godt av, med de dumme buekorpsene sine....
¤ Besøk til minst ett distrikt med fjell og snø, og barn i vinterstøvler -like bliiiiid : hipp hipp heisan hurraaa Norge har buurrrrstaaaa i daaaa..
¤ Sanger sunget av høystemte kor, og de sangene hører man ikke ellers i året..Hele reportoaret pressa inn på en dag... effektivt.. og på landsmål, som seg hør og bør
¤Noen av sangene blir presentert av unger som er like oppsukra og i rettferdighetens navn umusikalske som ungene fra andre distrikt og fra tidligere år.Men de er søte, det er deres dag, og mamma sitter hjemme og ser på. Noen gaper som gjøkunger, andre åpner ikke nebbet.. Forhåpentlig vis subber ikke flagget i bakken.. da gråter bestemor..
¤ Vi må også ha noen innslag fra noen som feirer _alternativt_ De er ikke så alternative som en skulle tro... De har med seg flagg, og de feirer i naturen...alene.... eller med en eller to til... og siden de til overmål gjør det hvert år, er det også tradisjon, og da er det greit!
¤ 17 mai- hvor enn det er i verden, så eier nordmennene der helt og fullt byen..Inntatt av hærer av bunader og nasjonalfølelse. og alle feirer med., især de innfødte( de føler seg sikkert litt norsk, stakkars..)... HUURRAAA!
¤ 1800 tallet er på moten.Så nærmere 1814, jo bedre... Vi er alle bønder, selv om noen av bondedraktene. (les : feks Telemarksbunad) koster mer enn en vanlig bonde kunne skaffet seg..Anene kan vel også ofte være noe brustne og vage..Fredrikstad har trommelommene , fra 1700 tallet, med puddelparykk og spennesko... såh, det såh, det må jo være enda finere..
¤ Vi elsker utlendinger på 17 mai!Helt ubeskjedent så klart.... siden de har vært så rause å velge vårt ringe land... Det er klappjakt på den tilreisende franskmann, amerikaner og enda mer eksotiske innslag, som vi ikke lar slippe unna mikrofonen før de innrømmer og heftig samt begeistret at 17 mai er sååååååå mye bedre enn 4 og 14 juli..Jo mer gebrokkent samtalen pågår, både fra reporter og objekt.... jo mer sjarmerende er det..
¤ gnagsår, schtøgge gassballonger og folketrengsel herved nevnt på 17 mai plagelista
¤ Hvorvidt folkemengde er forøvrig en plage eller sjarm avhenger av om en står i is/pølse kø eller ikke..
¤ Har ingen tradisjon med det selv, men det foregår en del eggeløp ,vaffelsteking og ringkast på ulike skoler rundt omkring... 17 mai komiteen- den velmenenede mafia..Velsigne dem..
¤ Russen..... så små de er....så mye de bråker... Vuvuzela klokka to om natta, det det lar seg høre....
¤ mens vi er inne på det må også nevnes bjørka og den blå himmelen, for det er en egen blåfarge, om det så bare er en liten snipp å se mellom skyene den dagen.Og etter 17 mai er det lov å gå med skjørt som barn, for da blir en ikke "sjøla".Helt sant
¤Korps..... hvor jeg angrer på at jeg ikke melka situsjonen den gangen jeg spurte om å få begynne,Mamma og pappa lovte meg gull og grønne skoger om jeg slo det fra meg.... Greit nok det, korpssuget var ikke såå stort, men jeg skulle funnet et dugelig byttemiddel..den glapp gitt..
Og sånn skal vi feire i 2012 også.Akkurat sånn. I det fantastiske landet, med fred og frihet, på grunn av krigen, og med et flagg som er skreddersydd for blå mai himmel, hvit snø og maigrønne trær ,der alle er glade for å være, og for at vi ikke feirer i oktober.... med lyd og leven og nystrøken dress..... og en god film etter å ha nytt et pent pyntet festbord med kremkake dertil....
HJERTLIGSTE GRATULASJONER TIL ALLE!! HURRA FOR NOREG!!
Gleden og privilegiet en har ved å bo i et land som Norge, med verdens beste nasjonaldag er jo også å kunne velge å nyte dagen med et skråblikk.
17 mai skal være litt som gamle onkel Knut med "åreforkalkning" som etter "knerten " på julaften begynner å kverne på den gamle visa om det som nå måtte være hans kjepphest.. med andre ord: som den alltid har vært..
En får ta det som et alderdomstegn at en synes at 17 mai dagene går i ett, og at det i grunnen er greit...det er slutt med kvernende forventning i magen ved synet av barnebunaden hengende på kleskapet et par dager før, og en er ferdig med å gå i tog. Den karrieren strakte seg forøvrig langt utover barneskolen.Mer 17 mai begeistret ungdomsskole enn Cicignon skole i Fredrikstad skal en lete lenge etter.Vi hadde utkledning og tema hvert år..en del av mai var lukta av sprittusj og oppløst timeplan for å lage rekvisitter..
Seiersten u-skole kom aldri opp på vårt nivå...Kvernhuset er en blek kopi.Og selv om jeg er ikke har feiret 17 mai i Fredrikstad noen år nå, så har jeg likefullt blitt skuffa når jeg ser hviken spjæling som kommer med bikubefana... Det skal være Rino, min gamle klassekamerat, for tenk!
Jeg har gått i russetog, , jeg har feira 17 mai i Alta med eksamenslesning,ribbesaus og "norsk aften" og i bunadtog i Ål, etter å ha blitt vekka av lurblåsning på Sundreberget...
Jeg får klump i halsen av "alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grætt", og husker KRIGEN , og gutta på skauen.Anser meg selv som godt innviet i fugleslag, hunderaser - og bunader. Så ja, jeg er en 17 mai person...
Kort sagt : 17 mai har sin egen oppskrift,og det er jo så at tradisjoner skal en følge....
¤NRK Sending fra Oslo, og endeløse rekker av skoler en på en måte synes en kjenner, selv om en aldri har sett skolen eller gått der.
¤ Kongen på balkongen, og Norges eneste mulighet til en seriøs hattediskusjon.som alltid blir konklusjonen "veldig verdig og fin" Og noen må bare skyte inn at de ikke burde stått der i det hele tatt..
¤ Regn i Bergen.. moahhahaha.Det har de godt av, med de dumme buekorpsene sine....
¤ Besøk til minst ett distrikt med fjell og snø, og barn i vinterstøvler -like bliiiiid : hipp hipp heisan hurraaa Norge har buurrrrstaaaa i daaaa..
¤ Sanger sunget av høystemte kor, og de sangene hører man ikke ellers i året..Hele reportoaret pressa inn på en dag... effektivt.. og på landsmål, som seg hør og bør
¤Noen av sangene blir presentert av unger som er like oppsukra og i rettferdighetens navn umusikalske som ungene fra andre distrikt og fra tidligere år.Men de er søte, det er deres dag, og mamma sitter hjemme og ser på. Noen gaper som gjøkunger, andre åpner ikke nebbet.. Forhåpentlig vis subber ikke flagget i bakken.. da gråter bestemor..
¤ Vi må også ha noen innslag fra noen som feirer _alternativt_ De er ikke så alternative som en skulle tro... De har med seg flagg, og de feirer i naturen...alene.... eller med en eller to til... og siden de til overmål gjør det hvert år, er det også tradisjon, og da er det greit!
¤ 17 mai- hvor enn det er i verden, så eier nordmennene der helt og fullt byen..Inntatt av hærer av bunader og nasjonalfølelse. og alle feirer med., især de innfødte( de føler seg sikkert litt norsk, stakkars..)... HUURRAAA!
¤ 1800 tallet er på moten.Så nærmere 1814, jo bedre... Vi er alle bønder, selv om noen av bondedraktene. (les : feks Telemarksbunad) koster mer enn en vanlig bonde kunne skaffet seg..Anene kan vel også ofte være noe brustne og vage..Fredrikstad har trommelommene , fra 1700 tallet, med puddelparykk og spennesko... såh, det såh, det må jo være enda finere..
¤ Vi elsker utlendinger på 17 mai!Helt ubeskjedent så klart.... siden de har vært så rause å velge vårt ringe land... Det er klappjakt på den tilreisende franskmann, amerikaner og enda mer eksotiske innslag, som vi ikke lar slippe unna mikrofonen før de innrømmer og heftig samt begeistret at 17 mai er sååååååå mye bedre enn 4 og 14 juli..Jo mer gebrokkent samtalen pågår, både fra reporter og objekt.... jo mer sjarmerende er det..
¤ gnagsår, schtøgge gassballonger og folketrengsel herved nevnt på 17 mai plagelista
¤ Hvorvidt folkemengde er forøvrig en plage eller sjarm avhenger av om en står i is/pølse kø eller ikke..
¤ Har ingen tradisjon med det selv, men det foregår en del eggeløp ,vaffelsteking og ringkast på ulike skoler rundt omkring... 17 mai komiteen- den velmenenede mafia..Velsigne dem..
¤ Russen..... så små de er....så mye de bråker... Vuvuzela klokka to om natta, det det lar seg høre....
¤ mens vi er inne på det må også nevnes bjørka og den blå himmelen, for det er en egen blåfarge, om det så bare er en liten snipp å se mellom skyene den dagen.Og etter 17 mai er det lov å gå med skjørt som barn, for da blir en ikke "sjøla".Helt sant
¤Korps..... hvor jeg angrer på at jeg ikke melka situsjonen den gangen jeg spurte om å få begynne,Mamma og pappa lovte meg gull og grønne skoger om jeg slo det fra meg.... Greit nok det, korpssuget var ikke såå stort, men jeg skulle funnet et dugelig byttemiddel..den glapp gitt..
Og sånn skal vi feire i 2012 også.Akkurat sånn. I det fantastiske landet, med fred og frihet, på grunn av krigen, og med et flagg som er skreddersydd for blå mai himmel, hvit snø og maigrønne trær ,der alle er glade for å være, og for at vi ikke feirer i oktober.... med lyd og leven og nystrøken dress..... og en god film etter å ha nytt et pent pyntet festbord med kremkake dertil....
HJERTLIGSTE GRATULASJONER TIL ALLE!! HURRA FOR NOREG!!
onsdag 4. mai 2011
Boadicea og Severus
nå som jeg har oppdaget videofunksjon så kan jeg jo legge ut film av fuglene også... Dette er Severus som synger.Boadicea ønsker seg fingre til å putte i ørene...
Abonner på:
Innlegg (Atom)