Grøss og gru og slemme ting -tannlegen

Da har man kommet hjem fra det årlige tannlege besøket.
Jada.Jeg foretrekker en gang i året framfor å få kjempesjokket etter at det har gått noen tideverv.
Det betyr ikke at  jeg ikke har tannlegeskrekk. Tvert i mot. Jeg kjenner til hva  angst er.. Hellige Appolonia , tannplagers helgen!Stå meg bi!
Vet heller ikke om jeg har bundet meg til "drømmetannlegen " , men vi kjenner hverandre.Han vet hva som rører seg i gapet mitt, vi er forbi et eventuelt "Herregud hva ER dette for slagsted?"-stadium.Dessuten har jeg har lagra nummeret hans på mobilen så jeg kan ignorere oppringinger til jeg er klar til å ta det på strak arm.

Hva er problemet med å gå til tannlegen i grunnen?
Og vi nevner i fleng.....


Elendet begynner før den første kontakten.En leser om tenner, om tannhelse og annen propaganda som forteller deg  hva du kommer til å dø av, så du kan begynne å grue deg alt nå.Vet ikke riktig hva som blir min bane, kreft i puppen eller hjertet som bremser, men at tenner har med det hele å gjøre.. jada, helt sikkert..

Så går en og kjenner da... på eventuell ising, skarpe kanter.. drømmer om at alle tenner faller ut, og der står en altså... dett var dett...  Jeksler som smågrus i hendene .... fortvilet fester  man blikket på sine forhendværende mat-malere framfor å møte avskyen til folkemengden rundt seg..

Og så kommer telefonen. DAS  ENEMY!
Konsekvens ; man har fått en avtale. Og så kan tankene få fritt spillerom. En analyserer.Min konklusjon ble at siden  jeg ikke hadde noe ubehag , så måtte det virkelig være ille stelt. Kunne  førstepresident Goggen Washington gå med elg-gebiss, så kan vel jeg?


Vi snakker neste uke, over helga..... i overimorgen...*gulp*..og så kan en jo bare glede seg til morgendagen..
Så har man et morsomt mantra : tannlegen i kveld, tannlegen i kveld...
Egentlig burde de komme og hente meg. I frakker og smygende ut av svarte biler uten kjennetegn og med kraftfulle emblemer på skjortene,  ett sted mellom nattens mulm og grålysningen.. slepe meg ut gråtende, for dette er jo ikke noe jeg vil...Make me, you morraflikkings bastarder og sønner av mødre med lav moral!

Men siden en er voksen og 'nuftig, så samler en sympati der en kan, merker seg at en skal gjøre gjengjeld når de snille engler er ute i stormen neste gang selv.
Summa sumarum, enten en vil eller ei, så befinner man seg i dødens forgård..Venterommet.

Venterommet er et sted velegnet til å lulle deg inn i falsk trygghet. Det er ukeblader der, hyggelige bilder, gode stoler.. en kan faktisk bille seg inn at en skal få en ny hårklipp eller at en skal levere glasset med "morgenvann " og høre hvordan det ligger an med blodsukkeret..Så feil kan en ta,.... I tillegg lukter venterom ingenting...
Lar meg ikke lure .
Ørene på stilk...... jepp, det sorteres objekter i metall på brett..Inkvisisjonen venter... Nå kommer han å taaaaar deg!

Uungåelig.... en rekker ikke å lese ferdig "Hjørdis"( 55) sin betroelse om sladderen som mobbet henne fra jobben, før han står der og sier : "God dag!" ( Velkommen inn, sier edderkoppen til flua)
"Det gjenstår å se" svarer jeg og blir  med..... (Who told you a calf to be?)

Så kommer lukta. Desinfeksjonsmiddel..... herlig.. Rekker jeg ennå å løpe?
Stolen, en setter seg( dumme naut, spring, du rekker å gi'n en på tygga som avledning), vippes bakover, og griper tak i kanten av stolen( minnes vitsen om mannen som tok balletak på tannlegen da boret  kom fram og hvisket : vi skal vel ikke gjøre hverandre vondt, skal vi vel?)

Let the show begin..Hva er egentlig problemet? Take your pick!

- En tester brekningsrefleksen når plastbiten med røntgenbildet plasseres med spiss kant ned i bløtvevet under tunga. Når skal digital fototeknologi nå dentologien? kan konstatetere at min brekningsrefleks fungerer utmerket.. På overtid i grunn.

-Som et lekkert mellomspill : kroken eller skrapa.Jo lenger det pirkes og skrapes jo mer nervøs blir man.For nå er Den hvitkledde på jakt etter hull.Er det ikke noen så føles det som han kan lage noen for moro skyld.. Akk, ve mine ruglete tyggeflater...


- Så  har vi lukta? Borret som går, lettere svidd mineral?, Ubestemmelige deler av metall som settes sammen til noe ukjent og enda mer smertefullt enn forventet?  en ser jo ikke noe heller, annet  enn at n  o e  med motor og rotoreffekt nærmer seg et aua-sted Mer Megatron enn Optimus Prime?

-Mangelen på noe å se på, annet et Det Grimme Lys?Glem bilder på veggen, gi meg noe å feste øya på i taket.. Maleri? Akvarium? Tanntrollfarm?

- Redselen for å ikke vite hva som skjer? Er elg eller rådyr(t) å foretrekke?Kan jeg spikke tenner selv? Hvor galt er det? Siden  jeg ikke har noen fornemmelser må det jo være katastrofalt. Glem vindfang og balkong.Karius og Baktus har starta eget borettslag? Typ timeshare? "Romslig suite i barnevennlig strøk"

- Smaken? Nok å ta av, blod, saltvann, søtkvalmende flour? Husk at du ikke kan spise på en time...og når bedøvelsen går ut at du tatt en skikkelig jafs av eget kinnkjøtt. En prøver jo bokstavelig talt å fortære seg selv  vekk fra farene? Lik en ulv som gnager av seg labben for å slippe ut av saksefella?

- Alle de spisse sakene som durer og hviner? Hos legen vet en jo hva ting er.. nåla for blodprøva, blodtrykksmansjett,stetoskop, hva som skal i bøyler... Det eneste trygge og vennlige hos tannlegen er sneglehuset og spyttsugeren... og vannskåla med den lille plastkoppen da. Den betyr dessuten at en er ferdig, så den er veldig snill.

-Smerten?? Helt klart.. og ressonansen i hodeskallen , i pulstechnotakt  med nerver og kompet av egne klynk.Helsike heller,  jeg betaler for dette, jeg tar meg retten til å være pyse.. pump meg full av bedøvelse... (La meg bare gjøre meg klar til akkurat den smerten og den bitre metallsmaken.)

- I dag kunne jeg heller ikke fortrenge fornemmelsen av å få munnen stappa full av ting en ikke kan bestemme selv når skal ut. For å være ærlig har  jeg vel ikke bedt om å få dem inn dit i første omgang heller... Snilehuset og slimsugern er en ting, og i dag slapp jeg bomullspløsene og det som nå må til for at  tanna skal bli lappa og hel...Noe helt annet er følelsen av å drukne om ikke den hvitkledde er kjapp nok med suget.. En er jo ikke akkurat avslappet i pusten, og vanninntak er også noe jeg foretrekker å ta styringa på... Den drukner ikke som henges skal, men sikker kan en  jo ikke være.....?

*gurgle spytte*



Og så er det over. Heldigste heldigvis, ingen ny time og forlengelse av marerittet.. Jeg er fri..... etter at jeg får regninga for det hele... Jaja.. det er jo ikke studielånsmåned neste lønn heller liksom.

Leger vil hjelpe mennesker, sykepleiere like så.. Men hva i huteste gjør at noen vil bli tannlege??
Finnes det et yrke som utløser mer angst? Bare spør altså.. Glad for at de finnes, men ..... hva får de ut av det? Ingen er glad for å se deg, ingen ber egentlig om tjenestene dine??
Skjønner ikke...

Foto tannlegeguiden.org